Salmenes 119
1 Sæle er dei som gjeng ein ulastande veg, dei som ferdast i Herrens lov!
ALEPH. Blessed are those that are vpright in their way, and walke in the Lawe of the Lord.
2 Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål, som søkjer honom av alt sitt hjarta,
Blessed are they that keepe his testimonies, and seeke him with their whole heart.
3 dei som ikkje gjer urett, men vandrar på hans vegar.
Surely they woorke none iniquitie, but walke in his waies.
4 Du hev gjeve dine fyresegner, at ein skal halda deim vel.
Thou hast commanded to keepe thy precepts diligently.
5 Å, kunde vegarne mine verta faste, so eg heldt dine fyreskrifter!
Oh that my waies were directed to keepe thy statutes!
6 Då skal eg ikkje verta til skammar når eg gjev gaum etter alle dine bodord.
Then should I not be confounded, when I haue respect vnto all thy commandements.
7 Eg vil takka deg av eit ærlegt hjarta når eg lærer dine rettferdsdomar.
I will praise thee with an vpright heart, when I shall learne the iudgements of thy righteousnesse.
8 Dine fyreskrifter vil eg halda, du må ikkje reint forlata meg.
I will keepe thy statutes: forsake mee not ouerlong.
9 Korleis skal ein ungdom halda stigen sin rein? Når han held seg etter ditt ord.
BETH. Wherewith shall a yong man redresse his waie? in taking heede thereto according to thy woorde.
10 Av alt mitt hjarta hev eg søkt deg, lat meg ikkje villast burt frå dine bodord!
With my whole heart haue I sought thee: let me not wander from thy commandements.
11 I hjarta mitt hev eg gøymt ditt ord, so eg ikkje skal synda imot deg.
I haue hid thy promise in mine heart, that I might not sinne against thee.
12 Lova vere du, Herre! Lær meg dine fyreskrifter!
Blessed art thou, O Lord: teache mee thy statutes.
13 Med lipporne mine hev eg forkynt alle rettar frå din munn.
With my lippes haue I declared all the iudgements of thy mouth.
14 Eg er glad i vegen etter dine vitnemål som i all rikdom.
I haue had as great delight in the way of thy testimonies, as in all riches.
15 På dine fyresegner vil eg grunda og skoda på dine stigar.
I will meditate in thy precepts, and consider thy waies.
16 I dine fyreskrifter vil eg hava hugnad, og ikkje vil eg gløyma ditt ord.
I will delite in thy statutes, and I will not forget thy worde.
17 Gjer vel imot din tenar, at eg må liva! so vil eg halda ditt ord.
GIMEL. Be beneficiall vnto thy seruant, that I may liue and keepe thy woorde.
18 Lat upp augo mine, at eg kann skoda underlege ting i di lov!
Open mine eies, that I may see the wonders of thy Lawe.
19 Ein gjest er eg på jordi, løyn ikkje dine bodord for meg!
I am a stranger vpon earth: hide not thy commandements from me.
20 Mi sjæl er sunderknasa av lengting etter dine rettar all tid.
Mine heart breaketh for the desire to thy iudgements alway.
21 Du hev truga dei stormodige, dei forbanna, som fer vilt frå dine bodord.
Thou hast destroied the proud: cursed are they that doe erre from thy commandements.
22 Tak burt frå meg skam og vanvyrdnad! for dine vitnemål hev eg teke vare på.
Remoue from mee shame and contempt: for I haue kept thy testimonies.
23 Jamvel hovdingar hev sete i samrøda mot meg; din tenar grundar på dine fyreskrifter.
Princes also did sit, and speake against me: but thy seruant did meditate in thy statutes.
24 Dine vitnemål er og min hugnad, dei er mine rådgjevarar.
Also thy testimonies are my delite, and my counsellers.
25 Mi sjæl ligg nedi dusti, haldt meg i live etter ditt ord!
DALETH. My soule cleaueth to the dust: quicken me according to thy worde.
26 Eg fortalde um mine vegar, og du svara meg; lær meg dine fyreskrifter!
I haue declared my waies, and thou heardest me: teache me thy statutes.
27 Lat meg få skyna vegen etter dine fyresegner! So vil eg grunda på dine under.
Make me to vnderstand ye way of thy precepts, and I will meditate in thy wondrous workes.
28 Mi sjæl græt av sorg; reis meg upp etter ditt ord!
My soule melteth for heauinesse: raise mee vp according vnto thy worde.
29 Snu lygnevegen burt frå meg, og unn meg di lov!
Take from mee the way of lying, and graunt me graciously thy Lawe.
30 Truskaps veg hev eg valt, dine rettar hev eg sett framfyre meg.
I haue chosen the way of trueth, and thy iudgements haue I laied before me.
31 Eg heng fast ved dine vitnemål, Herre, lat meg ikkje verta til skammar!
I haue cleaued to thy testimonies, O Lord: confound me not.
32 Vegen etter dine bodord vil eg springa, for du trøystar mitt hjarta.
I will runne the way of thy commandements, when thou shalt enlarge mine heart.
33 Herre, vis meg vegen etter dine fyreskrifter! so vil eg fara honom alt til endes.
HE. Teach mee, O Lord, the way of thy statutes, and I will keepe it vnto the ende.
34 Gjev meg skyn, so vil eg taka vare på di lov og halda henne av alt mitt hjarta.
Giue mee vnderstanding, and I will keepe thy Law: yea, I wil keepe it with my whole heart.
35 Leid meg på dine bodords stig, for han er til hugnad for meg.
Direct mee in the path of thy commandements: for therein is my delite.
36 Bøyg mitt hjarta til dine vitnemål og ikkje til urett vinning!
Incline mine heart vnto thy testimonies, and not to couetousnesse.
37 Vend augo mine burt, so dei ikkje ser etter fåfengd, haldt meg i live på din veg!
Turne away mine eies from regarding vanitie, and quicken me in thy way.
38 Uppfyll for din tenar ordet ditt, som gjer at ein ottast deg!
Stablish thy promise to thy seruaunt, because he feareth thee.
39 Tak burt ifrå meg mi skjemsla som eg er rædd, for dine rettar er gode.
Take away my rebuke that I feare: for thy iudgements are good.
40 Sjå, eg lengtar etter dine fyresegner, haldt meg i live ved di rettferd.
Beholde, I desire thy commandements: quicken me in thy righteousnesse,
41 Lat di miskunn, Herre, koma yver meg, di frelsa etter ditt ord!
VAV. And let thy louing kindnesse come vnto me, O Lord, and thy saluation according to thy promise.
42 Eg vil gjeva svar til honom som spottar meg; for eg lit på ditt ord.
So shall I make answere vnto my blasphemers: for I trust in thy woorde.
43 Riv ikkje sannings ord so reint or munnen min, for på dine domar ventar eg.
And take not the woorde of trueth vtterly out of my mouth: for I waite for thy iudgements.
44 Stødt vil eg halda di lov, æveleg og alltid.
So shall I alway keepe thy Lawe for euer and euer.
45 Lat meg ferdast i det frie, for eg spør etter dine fyresegner!
And I will walke at libertie: for I seeke thy precepts.
46 Eg vil tala um dine vitnemål for kongar, og eg skal ikkje verta til skammar.
I will speake also of thy testimonies before Kings, and will not be ashamed.
47 Eg vil frygda meg ved dine bodord, som eg elskar.
And my delite shalbe in thy commandements, which I haue loued.
48 Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
Mine handes also will I lift vp vnto thy commandements, which I haue loued, and I will meditate in thy statutes.
49 Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
ZAIN. Remember the promise made to thy seruant, wherein thou hast caused me to trust.
50 Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
It is my comfort in my trouble: for thy promise hath quickened me.
51 Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
The proude haue had me exceedingly in derision: yet haue I not declined from thy Lawe.
52 Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
I remembred thy iudgements of olde, O Lord, and haue bene comforted.
53 Brennande harm hev eg vorte på dei ugudlege som forlet di lov.
Feare is come vpon mee for the wicked, that forsake thy Lawe.
54 Dine fyreskrifter hev vorte mine lovsongar i det hus der eg bur som framand.
Thy statutes haue beene my songes in the house of my pilgrimage.
55 Um natti kom eg ditt namn i hug, Herre, og eg heldt di lov.
I haue remembred thy Name, O Lord, in the night, and haue kept thy Lawe.
56 Dette timdest meg, at eg fekk taka vare på dine fyreskrifter.
This I had because I kept thy precepts.
57 Herren er min lut, sagde eg, med di eg heldt dine ord.
CHETH. O Lord, that art my portion, I haue determined to keepe thy wordes.
58 Eg naudbad deg av alt mitt hjarta: «Ver miskunnsam imot meg etter ditt ord!»
I made my supplication in thy presence with my whole heart: be mercifull vnto me according to thy promise.
59 Eg tenkte på mine vegar og vende mine føter til dine vitnemål.
I haue considered my waies, and turned my feete into thy testimonies.
60 Eg skunda meg og tøvra ikkje med å halda dine bodord.
I made haste and delaied not to keepe thy commandements.
61 Bandi til dei ugudlege hev snørt meg inn, di lov hev eg ikkje gløymt.
The bandes of the wicked haue robbed me: but I haue not forgotten thy Lawe.
62 Midt på natti stend eg upp og vil takka deg for dine rettferdslover.
At midnight will I rise to giue thanks vnto thee, because of thy righteous iudgements.
63 Eg held meg til alle deim som ottast deg, og som held dine fyresegner.
I am companion of all them that feare thee, and keepe thy precepts.
64 Av di miskunn, Herre, er jordi full; lær meg dine fyreskrifter!
The earth, O Lord, is full of thy mercie: teache me thy statutes.
65 Tenaren din hev du gjort vel imot, Herre, etter ditt ord.
TETH. O Lord, thou hast delt graciously with thy seruant according vnto thy woorde.
66 Lær meg god skynsemd og kunnskap! for eg trur på dine bodord.
Teach me good iudgement and knowledge: for I haue beleeued thy commandements.
67 Fyrr eg vart nedbøygd, for eg vilt, men no held eg ditt ord.
Before I was afflicted, I went astray: but nowe I keepe thy woorde.
68 Du er god og gjer godt, lær meg dine fyreskrifter!
Thou art good and gracious: teach me thy statutes.
69 Dei ovmodige hev spunne i hop lygn imot meg, av alt mitt hjarta held eg dine fyresegner.
The proud haue imagined a lie against me: but I wil keepe thy precepts with my whole heart.
70 Deira hjarta er feitt som talg; eg fegnast ved di lov.
Their heart is fatte as grease: but my delite is in thy Lawe.
71 Det var godt for meg at eg vart nedbøygd, so eg kunde læra dine fyreskrifter.
It is good for me that I haue beene afflicted, that I may learne thy statutes.
72 Lovi frå din munn er betre for meg enn tusund stykke gull og sylv.
The Lawe of thy mouth is better vnto me, then thousands of golde and siluer.
73 Dine hender hev gjort meg og laga meg til, gjev meg skyn, so eg kann læra dine bodord!
IOD. Thine hands haue made me and fashioned me: giue mee vnderstanding therefore, that I may learne thy commandements.
74 Dei som ottast deg, skal sjå meg og gleda seg, for på ditt ord ventar eg.
So they that feare thee, seeing mee shall reioyce, because I haue trusted in thy worde.
75 Eg veit, Herre, at dine domar er rettferd, og at du i truskap hev bøygt meg ned.
I knowe, O Lord, that thy iudgements are right, and that thou hast afflicted me iustly.
76 Lat di miskunn vera til trøyst for meg, etter det du hev sagt til din tenar!
I pray thee that thy mercie may comfort me according to thy promise vnto thy seruant.
77 Lat di miskunn koma yver meg so eg kann liva! for di lov er mi lyst.
Let thy tender mercies come vnto me, that I may liue: for thy Lawe is my delite.
78 Lat dei ovmodige verta skjemde! for dei hev trykt meg utan årsak. Eg grundar på dine fyresegner.
Let the proude be ashamed: for they haue dealt wickedly and falsely with me: but I meditate in thy precepts.
79 Lat deim snu seg til meg, dei som ottast deg, og kjenner dine vitnemål!
Let such as feare thee turne vnto me, and they that knowe thy testimonies.
80 Lat mitt hjarta vera fullkome i dine fyreskrifter, so eg ikkje skal verta til skammar!
Let mine heart bee vpright in thy statutes, that I be not ashamed.
81 Mi sjæl naudstundar etter di frelsa, eg ventar på ditt ord.
CAPH. My soule fainteth for thy saluation: yet I waite for thy worde.
82 Mine augo naudstundar etter ditt ord, og eg segjer: «Når vil du trøysta meg?»
Mine eyes faile for thy promise, saying, when wilt thou comfort me?
83 For eg er som ei lerflaska i røyk; dine fyreskrifter gløymer eg ikkje.
For I am like a bottell in the smoke: yet doe I not forget thy statutes.
84 Kor mange er vel dagarne for din tenar? Når vil du halda dom yver deim som forfylgjer meg?
Howe many are the dayes of thy seruant? When wilt thou execute iudgement on them that persecute me?
85 Dei ovmodige hev grave graver for meg, dei som ikkje liver etter di lov.
The proude haue digged pittes for mee, which is not after thy Lawe.
86 Alle dine bodord er trufaste; med lygn forfylgjer dei meg; hjelp meg!
All thy commandements are true: they persecute me falsely: helpe me.
87 Dei hadde so nær tynt meg i landet, men eg hev ikkje forlate dine fyresegner.
They had almost consumed me vpon the earth: but I forsooke not thy precepts.
88 Haldt meg i live etter di miskunn! So vil eg taka vare på vitnemålet frå din munn.
Quicken me according to thy louing kindnes: so shall I keepe the testimony of thy mouth.
89 Til æveleg tid, Herre, stend ditt ord fast i himmelen.
LAMED. O Lord, thy worde endureth for euer in heauen.
90 Frå ætt til ætt varer din truskap, du hev grunnfest jordi, og ho stend.
Thy trueth is from generation to generation: thou hast layed the foundation of the earth, and it abideth.
91 Til å setja dine domar i verk stend dei der i dag; for alle ting er dine tenarar.
They continue euen to this day by thine ordinances: for all are thy seruants.
92 Dersom ikkje di lov hadde vore mi lyst, so hadde eg forgjengest i mi djupe naud.
Except thy Lawe had bene my delite, I should now haue perished in mine affliction.
93 I all æva skal eg ikkje gløyma dine fyresegner, for ved deim hev du halde meg i live.
I wil neuer forget thy precepts: for by them thou hast quickened me.
94 Din er eg, frels meg! for dine fyresegner hev eg spurt etter.
I am thine, saue me: for I haue sought thy precepts.
95 På meg hev dei ugudlege venta og vil tyna meg; på dine vitnemål agtar eg.
The wicked haue waited for me to destroy me: but I will consider thy testimonies.
96 På alt det fullkomne hev eg set ein ende; men dine bodord rekk ovleg vidt.
I haue seene an ende of all perfection: but thy commandement is exceeding large.
97 Kor eg hev lovi di kjær! Heile dagen er ho i min tanke.
MEM. Oh howe loue I thy Lawe! it is my meditation continually.
98 Dine bodord gjer meg visare enn mine fiendar, for æveleg eig eg deim.
By thy commandements thou hast made mee wiser then mine enemies: for they are euer with mee.
99 Eg hev vorte klokare enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine vitnemål.
I haue had more vnderstading then all my teachers: for thy testimonies are my (meditation)
100 Eg er vitugare enn dei gamle, for dine fyresegner hev eg teke vare på.
I vnderstoode more then the ancient, because I kept thy precepts.
101 Frå kvar vond stig hev eg halde mine føter burte, so eg kunde halda ditt ord.
I haue refrained my feete from euery euil way, that I might keepe thy word.
102 Frå dine lover hev eg ikkje vike, for du hev lært meg upp.
I haue not declined from thy iudgements: for thou didest teach me.
103 Kor søt din tale er for gomen min, betre enn honning for munnen min.
Howe sweete are thy promises vnto my mouth! yea, more then hony vnto my mouth.
104 Av dine fyresegner fær eg vit, difor hatar eg kvar lygnestig.
By thy precepts I haue gotten vnderstanding: therefore I hate all the wayes of falshoode.
105 Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos for min stig.
NUN. Thy worde is a lanterne vnto my feete, and a light vnto my path.
106 Eg hev svore og hev halde det, å taka vare på dine rettferdslover.
I haue sworne and will performe it, that I will keepe thy righteous iudgements.
107 Eg er ovleg nedbøygd; Herre, haldt meg i live etter ditt ord!
I am very sore afflicted: O Lord, quicken me according to thy word.
108 Lat min munns offer tekkjast deg, Herre, og lær meg dine rettar!
O Lord, I beseeche thee accept the free offerings of my mouth, and teach mee thy iudgements.
109 Eg gjeng alltid med livet i neven, men di lov hev eg ikkje gløymt.
My soule is continually in mine hande: yet doe I not forget thy Lawe.
110 Dei ugudlege hev lagt snara for meg; men frå dine fyresegner hev eg ikkje villa meg burt.
The wicked haue layed a snare for mee: but I swarued not from thy precepts.
111 Til æveleg eiga hev eg fenge dine vitnemål, for dei er mi hjartans gleda.
Thy testimonies haue I taken as an heritage for euer: for they are the ioy of mine heart.
112 Eg hev bøygt mitt hjarta til å gjera etter dine fyreskrifter, æveleg og til endes.
I haue applied mine heart to fulfill thy statutes alway, euen vnto the ende.
113 Dei tvihuga hatar eg, men di lov elskar eg.
SAMECH. I hate vaine inuentions: but thy Lawe doe I loue.
114 Du er mi livd og min skjold, og på ditt ord ventar eg.
Thou art my refuge and shield, and I trust in thy worde.
115 Vik frå meg, de som gjer vondt, at eg kann halda min Guds bodord!
Away from mee, yee wicked: for I will keepe the commandements of my God.
116 Haldt meg uppe etter ditt ord, so eg kann liva, og lat meg ikkje verta til skammar med mi von!
Stablish me according to thy promise, that I may liue, and disappoint me not of mine hope.
117 Haldt meg uppe, so eg kann verta frelst! So vil eg alltid sjå med lyst på dine fyreskrifter.
Stay thou mee, and I shall be safe, and I will delite continually in thy statutes.
118 Du agtar for inkje alle deim som fer vilt frå dine fyreskrifter; for deira svik er fåfengd.
Thou hast troden downe all them that depart from thy statutes: for their deceit is vaine.
119 Som slagg kastar du burt alle ugudlege på jordi; difor elskar eg dine vitnemål.
Thou hast taken away all ye wicked of the earth like drosse: therefore I loue thy testimonies.
120 Eg rys i holdet av rædsla for deg, og for dine domar ottast eg.
My flesh trembleth for feare of thee, and I am afraide of thy iudgements.
121 Eg hev gjort rett og rettferd, du vil ikkje gjeva meg yver til deim som trykkjer meg.
AIN. I haue executed iudgement and iustice: leaue me not to mine oppressours.
122 Gakk i borg for tenaren din, so det må ganga honom vel! lat ikkje dei ovmodige trykkja meg!
Answere for thy seruant in that, which is good, and let not the proude oppresse me.
123 Augo mine naudstundar etter di frelsa og etter ditt rettferdsord.
Mine eyes haue failed in waiting for thy saluation, and for thy iust promise.
124 Gjer med din tenar etter di miskunn og lær meg dine fyreskrifter!
Deale with thy seruant according to thy mercie, and teache me thy statutes.
125 Eg er din tenar; gjev meg vit, so eg kann kjenna dine vitnemål!
I am thy seruant: graunt mee therefore vnderstanding, that I may knowe thy testimonies.
126 Det er tid for Herren til å gripa inn, dei hev brote di lov.
It is time for thee Lord to worke: for they haue destroyed thy Lawe.
127 Difor elskar eg dine bodord meir enn gull, ja, meir enn fint gull.
Therefore loue I thy commandements aboue golde, yea, aboue most fine golde.
128 Difor held eg alle fyresegner um alle ting for rette; eg hatar kvar lygnestig.
Therefore I esteeme all thy precepts most iust, and hate all false wayes.
129 Underfulle er dine vitnemål, difor tek mi sjæl vare på deim.
PE. Thy testimonies are wonderfull: therefore doeth my soule keepe them.
130 Når ordi dine opnar seg, gjev dei ljos, og dei gjer dei einfalde kloke.
The entrance into thy wordes sheweth light, and giueth vnderstanding to the simple.
131 Eg let munnen upp og sukka av lengting; for etter dine bodord stunda eg.
I opened my mouth and panted, because I loued thy commandements.
132 Vend deg til meg og ver meg nådig, som rett er mot deim som elskar ditt namn!
Looke vpon mee and bee mercifull vnto me, as thou vsest to doe vnto those that loue thy Name.
133 Gjer mine stig faste ved ditt ord, og lat ingen urett råda yver meg!
Direct my steppes in thy worde, and let none iniquitie haue dominion ouer me.
134 Løys du meg ut or menneskjevald! So vil eg halda dine fyresegner.
Deliuer mee from the oppression of men, and I will keepe thy precepts.
135 Lat di åsyn lysa på din tenar, og lær meg dine fyreskrifter!
Shew the light of thy countenance vpon thy seruant, and teache me thy statutes.
136 Vatsbekkjer renn or augo mine, av di folk ikkje held di lov.
Mine eyes gush out with riuers of water, because they keepe not thy Lawe.
137 Rettferdig er du, Herre, og rette er dine domar.
TSADDI. Righteous art thou, O Lord, and iust are thy iudgements.
138 Du hev fyreskrive dine vitnemål i rettferd og i stor truskap.
Thou hast commanded iustice by thy testimonies and trueth especially.
139 Min brennhug hev tært meg upp, av di mine motstandarar hev gløymt dine ord.
My zeale hath euen consumed mee, because mine enemies haue forgotten thy wordes.
140 Ditt ord er vel reinsa, og din tenar elskar det.
Thy word is prooued most pure, and thy seruant loueth it.
141 Liten er eg og vanvyrd; dine fyresegner hev eg ikkje gløymt.
I am small and despised: yet do I not forget thy precepts.
142 Di rettferd er ei æveleg rettferd, og di lov er sanning.
Thy righteousnesse is an euerlasting righteousnes, and thy Lawe is trueth.
143 Naud og trengsla fann meg; dine bodord er mi lyst.
Trouble and anguish are come vpon me: yet are thy commandements my delite.
144 Rettferdige er dine vitnemål til æveleg tid; gjev meg skyn, so eg kann liva!
The righteousnes of thy testimonies is euerlasting: graunt me vnderstanding, and I shall liue.
145 Eg ropar av alt mitt hjarta, svara meg, Herre! Dine fyreskrifter vil eg taka vare på.
KOPH. I haue cried with my whole heart: heare me, O Lord, and I will keepe thy statutes.
146 Eg ropar til deg, frels meg! so vil eg halda dine vitnemål.
I called vpon thee: saue mee, and I will keepe thy testimonies.
147 Tidleg i dagningi var eg uppe og ropa um hjelp; eg venta på ditt ord.
I preuented the morning light, and cried: for I waited on thy word.
148 Mine augo var uppe fyre nattevakterne, so eg kunde grunda på ditt ord.
Mine eyes preuent the night watches to meditate in thy word.
149 Høyr mi røyst etter di miskunn, Herre, haldt meg i live etter dine domar!
Heare my voyce according to thy louing kindenesse: O Lord, quicken me according to thy iudgement.
150 Dei er nær som renner etter ugjerning; frå di lov er dei langt burte.
They drawe neere, that follow after malice, and are farre from thy Lawe.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bodord er sanning.
Thou art neere, O Lord: for all thy commandements are true.
152 Longe sidan veit eg av dine vitnemål, at du hev grunnfest deim i all æva.
I haue knowen long since by thy testimonies, that thou hast established them for euer.
153 Sjå til mi djupe naud og fria meg ut! For di lov hev eg ikkje gløymt.
RESH. Beholde mine affliction, and deliuer mee: for I haue not forgotten thy Lawe.
154 Før mi sak, og løys meg ut, haldt meg i live etter ditt ord!
Pleade my cause, and deliuer me: quicken me according vnto thy word.
155 Frelsa er langt frå dei ugudlege, for dine fyreskrifter spør dei ikkje etter.
Saluation is farre from the wicked, because they seeke not thy statutes.
156 Di miskunn er stor, Herre; haldt meg i live etter dine domar!
Great are thy tender mercies, O Lord: quicken me according to thy iudgements.
157 Mange er dei som forfylgjer meg og stend meg imot; frå dine vitnemål hev eg ikkje vike.
My persecutours and mine oppressours are many: yet doe I not swarue from thy testimonies.
158 Eg såg dei utrue og fekk uhug, av di dei ikkje heldt ditt ord.
I saw the transgressours and was grieued, because they kept not thy worde.
159 Sjå at eg hev elska dine fyresegner! Herre, haldt meg i live etter di miskunn!
Consider, O Lord, how I loue thy preceptes: quicken mee according to thy louing kindenesse.
160 Summen av ditt ord er sanning, og æveleg stend all di rettferds lov.
The beginning of thy worde is trueth, and all the iudgements of thy righteousnesse endure for euer.
161 Hovdingar forfylgde meg utan orsak, men mitt hjarta ottast dine ord.
SCHIN. Princes haue persecuted mee without cause, but mine heart stood in awe of thy wordes.
162 Eg gled meg yver ditt ord, som når ein finn mykje herfang.
I reioyce at thy worde, as one that findeth a great spoyle.
163 Lygn hev eg hata og havt stygg til; di lov hev eg elska.
I hate falshoode and abhorre it, but thy Lawe doe I loue.
164 Sju gonger um dagen hev eg lova deg for dine rettferdige domar.
Seuen times a day doe I praise thee, because of thy righteous iudgements.
165 Mykje fred hev dei som elskar di lov, og ingen støyt fær deim til fall.
They that loue thy Law, shall haue great prosperitie, and they shall haue none hurt.
166 Eg hev venta på di frelsa, Herre, og dine bodord hev eg halde.
Lord, I haue trusted in thy saluation, and haue done thy commandements.
167 Mi sjæl hev halde dine vitnemål, og eg elska deim mykje.
My soule hath kept thy testimonies: for I loue them exceedingly.
168 Eg hev halde dine fyresegner og dine vitnemål, for alle mine vegar er for di åsyn.
I haue kept thy precepts and thy testimonies: for all my wayes are before thee.
169 Lat mitt klagerop koma fram for di åsyn, Herre! Gjev meg skyn etter ditt ord.
TAV. Let my complaint come before thee, O Lord, and giue me vnderstanding, according vnto thy worde.
170 Lat mi bøn koma for di åsyn! Frels meg etter ditt ord!
Let my supplication come before thee, and deliuer me according to thy promise.
171 Mine lippor skal fløda yver av lovsong, for du lærer meg dine fyreskrifter;
My lippes shall speake praise, when thou hast taught me thy statutes.
172 Mi tunga skal syngja um ditt ord; for alle dine bodord er rettferd.
My tongue shall intreate of thy word: for all thy commandements are righteous.
173 Lat di hand vera meg til hjelp! for dine fyresegner hev eg valt ut.
Let thine hand helpe me: for I haue chosen thy precepts.
174 Eg lengtar etter di frelsa, Herre, og di lov er mi lyst.
I haue longed for thy saluation, O Lord, and thy Lawe is my delite.
175 Lat mi sjæl leva og lova deg, og lat dine domar hjelpa meg!
Let my soule liue, and it shall praise thee, and thy iudgements shall helpe me.
176 Eg hev fare vilt; leita upp din tenar som ein burtkomen sau! for dine bodord hev eg ikkje gløymt.
I haue gone astraye like a lost sheepe: seeke thy seruant, for I doe not forget thy commandements.
