Salmenes 105
1 Prisa Herren, kalla på hans namn! Kunngjer millom folkeslagi hans storverk!
Angraeng khaeah anghoehaih lok to thui ah; anih ih ahmin to kawk oh; a sak ih hmuennawk to kaminawk khaeah amtuengsak oh.
2 Syng for honom, syng honom lov! tala um alle hans under.
Angmah khaeah laasah oh loe, angmah khaeah saam laa to sah oh; a sak ih dawnrai hmuennawk to thui oh.
3 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
Anih ih ciimcai ahmin to lensawkhaih hoiah amoek o haih ah; Angraeng pakrong kaminawk ih palungthin loe anghoe nasoe.
4 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
Angraeng hoi a thacakhaih to pakrong oh; a mikhmai to pakrong oh!
5 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
A sak ih dawnrai, anghmang thok hmuennawk, angmah ih pakha hoi tacawt lokcaekhaihnawk to pakuem oh,
6 de, etterkomarar av Abraham, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde!
a tamna Abraham ih caanawk, a qoih ih Jakob ih caanawk to panoek oh!
7 Han er Herren, vår Gud, yver all jordi gjeng hans domar.
Anih loe aicae Angraeng Sithaw ah oh; a lokcaekhaih loe long nui boih ah oh.
8 Han kjem æveleg i hug si pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
Anih loe angmah sak ih lokmaihaih to dungzan khoek to panoek poe, a thuih ih lok to adung sangto khoek to panoek,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin eid til Isak;
anih loe Abraham hoi a sak ih lokmaihaih, Isaak khaeah sak ih lokkamhaih to panoek poe;
10 og han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel ei æveleg pakt,
to lokmaihaih to Jakob khaeah a caksak moe, Israel khaeah dungzan lokmaihaih ah a suek:
11 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut.»
Kanaan prae to kang paek han, nangmah ih taham ah kaom qawk baktiah na toep tih, tiah a naa.
12 Då dei var ein liten flokk, få og framande der,
Nihcae loe kami tamsi o, ue, paroeai tamsi kaminawk loe prae thungah angvin ah oh o.
13 og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk,
Nihcae mah acaeng maeto hoi maeto khaeah caeh o moe, prae maeto hoi kalah kaminawk khaeah a caeh o naah,
14 let han ingen mann få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
mi doeh kasae hmuen to sahsak ai; ue, nihcae pongah siangpahrangnawk to a thuitaek,
15 «Rør ikkje dei eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
situi ka bawh ih kami to sui o hmah; kai ih tahmaanawk to nganbawh kana paek o hmah, tiah a naa.
16 Og han kalla hunger inn yver landet, kvar studnad av brød braut han sund.
Anih mah prae thungah khokhahaih to phaksak; caaknaek boih amrosak.
17 Han sende ein mann fyre deim, til træl vart Josef seld.
Nihcae hmaa ah kami maeto, tamna ah zawh o ih, Joseph to patoeh.
18 Dei plåga hans føter i lekkjor, i jarn vart han lagd,
Anih ih khok to thlongthuk pae o moe, sumboeng hoiah pacaekthlaek o;
19 til den tid då hans ord slo til, då Herrens ord viste at han var uskuldig.
a thuih ih lok acung ai karoek to, Angraeng ih lok mah anih to tanoek.
20 Då sende kongen bod og løyste honom, Herren yver folkeslag gav honom fri.
Siangpahrang mah kami to patoeh moe, loisak; kaminawk ukkung mah doeh anih to loisak.
21 Han sette honom til herre yver sitt hus, til å råda yver all hans eigedom;
Anih to a imthung ah angraeng ah suek, a tawnh ih hmuennawk boih ukkung ah a suek,
22 so han skulde binda hans hovdingar etter sin vilje og læra hans eldste visdom.
Anih mah angraeng capanawk to a koeh baktiah patuk, to tiah anih loe kacoehtanawk palunghahaih patuk hanah oh.
23 Og Israel kom til Egyptarland, og Jakob budde som gjest i Khams land.
Israel doeh Izip prae thungah angzoh; Jakob loe Ham prae thungah oh.
24 Og han let folket sitt aukast mykje og gjorde det sterkare enn fiendarne.
Angraeng mah angmah ih kaminawk to pungsak moe, nihcae ih misanawk pongah tha a caksak kue.
25 Deira hjarto vende han um, so dei hata hans folk og lagde løynderåder upp mot hans tenarar.
Anih ih kaminawk hnukma moe, a tamnanawk kasae sak pacaeng hanah, nihcae ih palungthin to a paqoi pae.
26 Han sende Moses, sin tenar, Aron som han hadde valt ut.
A tamna Mosi hoi a qoih ih Aaron to patoeh.
27 Dei gjorde hans teikn imillom deim og under i Khams land.
Nihnik mah nihcae khaeah Angraeng ih angmathaih to sak pae hoi, anghmang thok hmuennawk to Ham prae ah a sak pae hoi.
28 Han sende myrker og gjorde det myrkt, og dei var ikkje ulyduge imot hans ord.
Vinghaih to patoeh pae moe, prae to khovingsak; to tiah nihcae mah anih ih lok to aek o ai.
29 Han gjorde vatni deira til blod, og han drap deira fiskar.
Nihcae ih tuinawk to athii ah angcoengsak moe, tanganawk to dueksak.
30 Deira land kom til å kreka av froskar, jamvel i salarne til deira kongar.
Nihcae ih prae thungah ukongnawk to a pungsak, angmacae siangpahrang iihhaih ahmuen khoek to ohsak.
31 Han tala, og det kom flugesvermar og my i heile landet deira.
Lok a thuih moe, taksaenawk to a pungsak, prae thung boih ah alungh to koi.
32 Han gav deim hagl for regn, logande eld i landet deira,
Anih mah khotui zuengah qaetui to paek moe, a prae thungah hmai kangqong to phaksak.
33 og han slo ned deira vintre og fiketre og braut trei sund i landet deira.
Misurkung hoi thaiduetkungnawk to amrosak king moe, prae thung ih thingnawk to amtimsak boih.
34 Han tala, og det kom engsprettor og grashoppar i uteljande mengd,
Anih mah lokthuih let naah, pakhuhnawk to angzoh o, kroeklaek ai langkawknawk to angzoh o,
35 og dei åt upp all grode i deira land, og dei åt upp frukti av marki deira.
angmacae prae thung ih kahing aanqamnawk to caak pae o king moe, long ah kamprawk thingthai qumponawk doeh caak pae o boih.
36 Og han slo alt fyrstefødt i landet deira, fyrstegrøda av all deira kraft.
Angmacae prae thungah kami ih athaih tangsuek ah kaom a calunawk to a hum pae boih.
37 Og han førde deim ut med sylv og gull, og det var ingen i hans ætter som snåva.
Anih mah nihcae han sui hoi sumkanglung to phawsak; angmah ih acaengnawk thungah thacak ai kami maeto doeh om ai.
38 Egyptarland gledde seg då dei drog ut; for rædsla for deim hadde falle yver deim.
Izip kaminawk mah nihcae to zit pongah, nihcae amlaem o naah prae boih anghoe o.
39 Han breidde ut ei sky til skyggje og eld til å lysa um natti.
Nihcae khuk hanah tamai to amzamsak, aqum ah aanghaih paek hanah hmai to a paek.
40 Dei kravde, og han let vaktlar koma, og med himmelbrød metta han deim.
Kaminawk mah hnik o naah, kuikoem to a paek, van ih takaw hoiah nihcae to zok amhahsak.
41 Han opna berget og vatn rann ut, det gjekk som ei elv gjenom turrlendet.
Anih mah thlung to paongh moe, tui to tacawt; tui loe prae karoem ah vapui baktiah longh.
42 For han kom i hug sitt heilage ord, Abraham, sin tenar,
Anih loe a tamna Abraham khaeah paek ih, kaciim a lokkamhaih to panoek poe.
43 og han førde sitt folk ut med gleda, sine utvalde med fagnadrop,
Anih mah angmah ih kaminawk to anghoehaih hoiah caeh haih, a qoih ih kaminawk to anghoehaih hoiah a zaeh,
44 og han gav deim landi åt heidningarne, og folkeslags arbeid tok dei til eigedom,
Sithaw panoek ai kaminawk ih prae to nihcae hanah a paek; minawk mah sak tangcae ih prae to nihcae mah qawk ah toep o,
45 at dei skulde halda hans fyresegner og taka vare på hans lover. Halleluja!
nihcae mah anih ih kaalok to pakuem o moe, a paek ih loknawk to pazui o thai hanah, to tiah a sak pae. Angraeng to saphaw oh!
