< Salomos Ordsprog 29 >
1 Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
viro qui corripientem dura cervice contemnit repentinus superveniet interitus et eum sanitas non sequitur
2 Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
in multiplicatione iustorum laetabitur vulgus cum impii sumpserint principatum gemet populus
3 Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
vir qui amat sapientiam laetificat patrem suum qui autem nutrit scorta perdet substantiam
4 Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
rex iustus erigit terram vir avarus destruet eam
5 Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
homo qui blandis fictisque sermonibus loquitur amico suo rete expandit gressibus eius
6 Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
peccantem virum iniquum involvet laqueus et iustus laudabit atque gaudebit
7 Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
novit iustus causam pauperum impius ignorat scientiam
8 Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
homines pestilentes dissipant civitatem sapientes avertunt furorem
9 Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
vir sapiens si cum stulto contenderit sive irascatur sive rideat non inveniet requiem
10 Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
viri sanguinum oderunt simplicem iusti quaerunt animam eius
11 Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
totum spiritum suum profert stultus sapiens differt et reservat in posterum
12 Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
princeps qui libenter audit verba mendacii omnes ministros habebit impios
13 Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
pauper et creditor obviam fuerunt sibi utriusque inluminator est Dominus
14 Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
rex qui iudicat in veritate pauperes thronus eius in aeternum firmabitur
15 Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
virga atque correptio tribuet sapientiam puer autem qui dimittitur voluntati suae confundet matrem suam
16 Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
in multiplicatione impiorum multiplicabuntur scelera et iusti ruinas eorum videbunt
17 Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
erudi filium tuum et refrigerabit te et dabit delicias animae tuae
18 Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
cum prophetia defecerit dissipabitur populus qui custodit legem beatus est
19 Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
servus verbis non potest erudiri quia quod dicis intellegit et respondere contemnit
20 Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
vidisti hominem velocem ad loquendum stulti magis speranda est quam illius correptio
21 Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
qui delicate a pueritia nutrit servum suum postea illum sentiet contumacem
22 Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
vir iracundus provocat rixas et qui ad indignandum facilis est erit ad peccata proclivior
23 Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
superbum sequitur humilitas et humilem spiritu suscipiet gloria
24 Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
qui cum fure partitur odit animam suam adiurantem audit et non indicat
25 Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
qui timet hominem cito corruet qui sperat in Domino sublevabitur
26 Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
multi requirunt faciem principis et a Domino iudicium egreditur singulorum
27 Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
abominantur iusti virum impium et abominantur impii eos qui in recta sunt via