Salomos Ordsprog 29
1 Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
The man that with a stiff neck despiseth him that reproveth him, shall suddenly be destroyed: and health shall not follow him.
2 Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
When just men increase, the people shall rejoice: when the wicked shall bear rule, the people shall mourn.
3 Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
A man that loveth wisdom, rejoiceth his father: but he that maintaineth bar lots, shall squander away his substance.
4 Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
A just king setteth up the land: a covetous man shall destroy it.
5 Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
A man that speaketh to his friend with flattering and dissembling words, spreadeth a net for his feet.
6 Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
A snare shall entangle the wicked man when he sinneth: and the just shall praise and rejoice.
7 Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
The just taketh notice of the cause of the poor: the wicked is void of knowledge.
8 Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
Corrupt men bring a city to ruin: but wise men turn away wrath.
9 Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
If a wise man contend with a fool, whether he be angry or laugh, he shall find no rest.
10 Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
Bloodthirsty men hate the upright: but just men seek his soul.
11 Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
A fool uttereth all his mind: a wise man deferreth, and keepeth it till afterwards.
12 Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
A prince that gladly heareth lying words, hath all his servants wicked.
13 Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
The poor man and the creditor have met one another: the Lord is the enlightener of them both.
14 Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
The king that judgeth the poor in truth, his throne shall be established for ever.
15 Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
The rod and reproof give wisdom: but the child that is left to his own will bringeth his mother to shame.
16 Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
When the wicked are multiplied, crimes shall be multiplied: but the just shall see their downfall.
17 Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
Instruct thy son, and he shall refresh thee, and shall give delight to thy soul.
18 Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
When prophecy shall fail, the people shall be scattered abroad: but he that keepeth the law is blessed.
19 Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
A slave will not be corrected by words: because he understandeth what thou sayest, and will not answer.
20 Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
Hast thou seen a man hasty to speak? folly is rather to be looked for, than his amendment.
21 Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
He that nourisheth his servant delicately from his childhood, afterwards shall find him stubborn.
22 Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
A passionate man provoketh quarrels: and he that is easily stirred up to wrath, shall be more prone to sin.
23 Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
Humiliation followeth the proud: and glory shall uphold the humble of spirit.
24 Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
He that is partaker with a thief, hateth his own soul: he heareth one putting him to his oath, and discovereth not.
25 Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
He that feareth man, shall quickly fall: he that trusteth in the Lord, shall be set on high.
26 Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
Many seek the face of the prince: but the judgment of every one cometh forth from the Lord.
27 Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
The just abhor the wicked man: and the wicked loathe them that are in the right way. The son that keepeth the word, shall be free from destruction.
