Salomos Ordsprog 28
1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
The wicked man fleeth, when no man pursueth: but the just, bold as a lion, shall be without dread.
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
For the sins of the land many are the princes thereof: and for the wisdom of a man, and the knowledge of those things that are said, the life of the prince shall be prolonged.
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
A poor man that oppresseth the poor, is like a violent shower, which bringeth a famine.
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
They that forsake the law, praise the wicked man: they that keep it, are incensed against him.
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
Evil men think not on judgment: but they that seek after the Lord, take notice of all things.
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
Better is the poor man walking in his simplicity, than the rich in crooked ways.
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
He that keepeth the law is a wise son: but he that feedeth gluttons, shameth his father.
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
He that heapeth together riches by usury and loan, gathereth them for him that will be bountiful to the poor.
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
He that turneth away his ears from hearing the law, his prayer shall be as abomination.
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
He that deceiveth the just in a wicked way, shall fall in his own destruction: and the upright shall possess his goods.
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
The rich man seemeth to himself wise: but the poor man that is prudent shall search him out.
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
In the joy of the just there is great glory: when the wicked reign, men are ruined.
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
He that hideth his sins, shall not prosper: but he that shall confess, and forsake them, shall obtain mercy.
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
Blessed is the man that is always fearful: but he that is hardened in mind, shall fall into evil.
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
As a roaring lion, and a hungry bear, so is a wicked prince over the poor people.
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
A prince void of prudence shall oppress many by calumny: but he that hateth covetousness, shall prolong his days.
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
A man that doth violence to the blood of a person, if he flee even to the pit, no man will stay him.
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
He that walketh uprightly, shall be saved: he that is perverse in his ways shall fall at once.
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
He that tilleth his ground, shall be filled with bread: but he that followeth idleness shall be filled with poverty.
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
A faithful man shall be much praised: but he that maketh haste to be rich, shall not be innocent.
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
He that hath respect to a person in judgment, doth not well: such a man even for a morsel of bread forsaketh the truth.
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
A man, that maketh haste to be rich, and envieth others, is ignorant that poverty shall come upon him.
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
He that rebuketh a man, shall afterward find favour with him, more than he that by a flattering tongue deceiveth him.
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
He that stealeth any thing from his father, or from his mother: and saith, This is no sin, is the partner of a murderer.
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
He that boasteth, and puffeth up himself, stirreth up quarrels: but he that trusteth in the Lord, shall be healed.
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
He that trusteth in his own heart, is a fool: but he that walketh wisely, he shall be saved.
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
He that giveth to the poor, shall not want: he that despiseth his entreaty, shall suffer indigence.
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
When the wicked rise up, men shall hide themselves: when they perish, the lust shall be multiplied.
