Salomos Ordsprog 27
1 Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
Make no boast for thyself of the coming day; for thou knowest not what a day may bring forth.
2 Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
Let another man praise thee, and not thy own mouth; a stranger, and not thy own lips.
3 Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
A stone hath heaviness, and the sand, weight; but a fool's wrath is heavier than both of them.
4 Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
Fury hath its cruelty, and anger its overwhelming power; but who is able to stand before jealousy?
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
Better is open reproof than concealed love.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
Faithful are the wounds of a friend; but deceptive are the kisses of an enemy.
7 Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
The satisfied soul treadeth under foot fine honey; but to the hungry soul every bitter thing is sweet.
8 Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
As a bird that wandereth away from her nest, so is a man that wandereth away from his place.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
Oil and perfume cause the heart to rejoice, and so do the sweet words of a friend more than one's own counsel.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
Thy own friend, and thy father's friend, thou must not forsake; but into thy brother's house enter not on the day of thy calamity: better is a near neighbor than a distant brother.
11 Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
Become wise, my son, and cause my heart to rejoice, that I may give an answer to him that reproacheth me.
12 Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
The prudent foreseeth the evil, and hideth himself; but the simple pass on, and are punished.
13 Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
Take his garment, for he became surety for a stranger; and on account of an alien woman take a pledge of him.
14 Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
When one saluteth his friend with a loud voice, when rising early in the morning, it will be counted a curse to him.
15 Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
A continual dropping on a very rainy day and a contentious woman are alike.
16 Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
He that would conceal her might conceal the wind, and as [fragrant] oil on his right hand, which would betray itself.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
Iron is sharpened by iron: so doth a man sharpen himself on the countenance of his friend.
18 Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
Whoso guardeth the fig-tree will eat its fruit: so he that watcheth over his master will be honored.
19 Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
As the water [showeth] to the face the [reflected] face: so doth the heart of man show itself to man.
The nether world and the place of corruption are never satisfied: so are the eyes of man never satisfied. (Sheol h7585)
21 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
[As] the fining-pot is for silver, and the furnace for gold: so is a man [proved] according to his praise.
22 Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
Though thou shouldst pound the fool in a mortar, in the midst of grains of wheat with a pestle: still would his folly not depart from him.
23 God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
Endeavor to know well the appearance of thy flocks, direct thy attention to thy herds;
24 For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
For property endureth not for ever, nor doth the crown remain for all generations.
25 Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
When the grass is past, young verdure showeth itself, and then are gathered the herbs of the mountains.
26 då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
The sheep are for thy clothing, and he-goats are the purchase-price of a field.
27 og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
And thou wilt have enough of goats' milk for thy food, for the food of thy household, and the support for thy maidens.
