Salomos Ordsprog 26
1 Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
As snow is in summer, and as rain in harvest: so is honor not seemly to a fool.
2 Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
As the bird [cometh] to flit away, as the swallow, to fly off: so will an undeserved curse not come [to fulfillment].
3 Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
A whip is for the horse, a bridle for the ass, and a rod for the fool's back.
4 Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
Do not answer a fool according to his folly, lest thou also become equal unto him.
5 Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
Answer a fool according to his folly, lest he be wise in his own eyes.
6 Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
He choppeth off the feet, and drinketh vexation, that sendeth important messages by the hand of a fool.
7 Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
Too feebly hang down the thighs on a lame man: so is a parable in the mouth of fools.
8 som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
As is the one that bindeth a stone fast in a sling, so is he that giveth honor to a fool.
9 Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
[As] a thorn that is come into the hand of a drunkard, so is a parable in the mouth of fools.
10 Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
A master injureth all things when he hireth a fool or hireth mere rovers.
11 Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
As a dog returneth to his vomit, so doth a fool repeat to act in his folly.
12 Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
When thou seest a man wise in his own eyes, then is there more hope for a fool than for him.
13 Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
The slothful saith, There is a leopard in the way: a lion is between the streets.
14 Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
As a door turneth upon its hinges, so doth the slothful upon his bed.
15 Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
Hath the slothful hidden his hand in the dish, it wearieth him to bring it back again to his mouth.
16 Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
The slothful is wiser in his own eyes, than seven men that can give wise answers.
17 Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
As is one that taketh hold of a dog by the ears, so is he that passing by becometh excited about a dispute which concerneth him not.
18 Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
As one fatigueth himself shooting off firebrands, arrows, and death:
19 so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
So is the man that hath cheated his neighbor, and saith, Behold, I am only jesting.
20 Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
Where there is no wood, the fire goeth out: so where there is no whisperer, strife is silenced.
21 Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
As charcoals are added to burning coals, and wood to fire, so is a contentious man fitted to enkindle a dispute.
22 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
The words of a whisperer are as wounds, and they go down into the innermost chambers of the body.
23 Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
Like silver dross laid over an earthen vessel, so are burning lips with a bad heart.
24 Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
With his lips dissembleth he that hateth, and within himself layeth he up deceit:
25 Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
Though he make his voice sound ever so graciously, believe him not; for there are seven abominations in his heart.
26 Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
If one's hatred be covered by deception, then shall be laid bare his wickedness before a [whole] assembly.
27 Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
Whoso diggeth a pit will fall therein; and upon him that rolleth a stone, will it return.
28 Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
A lying tongue hateth those that are crushed by it; and a flattering mouth prepareth [others'] downfall.
