Salomos Ordsprog 17
1 Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
Better a dry morsel, and peace therewith, than a house full of contentious sacrifices.
2 Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
A prudent servant, shall rule over a son who causeth shame, and, in the midst of brothers, shall he share the inheritance.
3 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
Fining-pot for silver, crucible for gold, but, he that trieth hearts, is Yahweh.
4 Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
Discord, giveth heed to the aggrieving lip, —Falsehood, giveth ear to the destroying tongue.
5 Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
He that mocketh the poor, hath reproached his Maker, He that maketh merry at distress, shall not be held innocent.
6 Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
The crown of old men, consists of children’s children, and the adornment of children, is their fathers.
7 Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
Unseemly in an unworthy man, is the lip of excellence, much more, in one of noble mind, the lip of falsehood.
8 Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
A gift, in the eyes of its owner, is, a stone of beauty, whithersoever it turneth, it bringeth prosperity.
9 Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
He that hideth a transgression, seeketh love, but, he that repeateth a matter, separateth intimate friends.
10 Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
A reproof sinketh more deeply into an intelligent man than a hundred stripes, into a dullard!
11 Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
Nothing less than rebellion, doth a wicked man seek, and, a relentless messenger, shall be sent out against him.
12 Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
Let a bereaved bear encounter man, rather than a dullard, with his folly!
13 Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
He that returneth evil for good, evil shall not depart from his house.
14 Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
A letting forth of water, is the beginning of strife, therefore, before it breaketh out, abandon, contention.
15 Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
He that justifieth the lawless, and he that condemneth the righteous, an abomination to Yahweh, are they, both.
16 Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
Wherefore is there a price in the hand of a dullard? that he who is without sense, may acquire wisdom.
17 Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
At all times, doth a friend love, and, a brother for distress, must be born.
18 Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
A man lacking sense, is one who striketh hands, giving security, before his neighbour.
19 Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
A lover of transgression, is one who loveth strife, he that heighteneth his door, seeketh grievous harm.
20 Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
The crooked in heart, shall not find good, and, he that is perverse with his tongue, shall fall into wickedness.
21 Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
He that begetteth a dullard, it is to his own grief, neither can the father of the base, rejoice.
22 Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
A joyful heart, worketh an excellent cure, —but, a stricken spirit, drieth up the bone.
23 Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
A bribe out of his bosom, doth a lawless man take, to pervert the ways of justice.
24 Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
Before the face of the discerning, is wisdom, but, the eyes of a dullard, are in the ends of the earth.
25 Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
A vexation to his father, is the son that is a dullard, and a bitterness, to her that bare him.
26 Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
Surely, to chastise the righteous, is not good, to smite the noble-minded for equity.
27 Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
Sparing of his words, is one who valueth knowledge, and, of a thoughtful spirit, is a man of intelligence.
28 Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
Even a fool, holding his peace, is accounted, wise, —He that closeth his lips, [is thought] to have understanding.
