Salomos Ordsprog 16
1 Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
To man, belong the preparations of the heart, but, from Yahweh, cometh the answer of the tongue.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
All the ways of a man, [may be] pure in his own eyes, but, he that testeth spirits, is Yahweh.
3 Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
Roll, upon Yahweh, thy doings, that thy plans, may be established.
4 Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
Everything, hath Yahweh made for its own purpose, yea, even the lawless one, for the day of calamity.
5 Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
An abomination to Yahweh, is every one who is haughty in heart, hand to hand, he shall not be held innocent.
6 Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
By lovingkindness and fidelity, shall iniquity be covered, and, in the revering of Yahweh, is a turning away from wrong.
7 Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
When, acceptable to Yahweh, are the ways of a man, even his enemies, doth he cause to make peace with him.
8 Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
Better a little with righteousness, than large revenues, without justice.
9 Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
A man’s heart, deviseth his way, but, Yahweh, directeth his steps.
10 Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
An oracle, is on the lips of a king, in giving sentence, his mouth must not be unfaithful.
11 Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
The balance and scales of justice, belong to Yahweh, and, his handiwork, are all the weights of the bag.
12 Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
The abomination of kings, is to work lawlessness, for, by righteousness, is established a throne.
13 Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
The delight of kings, are lips of righteousness, —and, the words of uprightness, he loveth.
14 Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
The wrath of a king, [meaneth] messengers of death, but, a man who is wise, will appease it.
15 I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
In the light of a king’s countenance, is life, and, his good-pleasure, is like the cloud of harvest-rain.
16 Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
To acquire wisdom, how much better than gold! and, to get hold of understanding, more choice than silver!
17 Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
The highway of the upright, is to avoid evil, He preserveth his soul, who guardeth his way.
18 Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
Before grievous injury, pride! and, before a fall, haughtiness of spirit!
19 Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
Better is lowliness of spirit, with the patient, than a portion of spoil, with the proud.
20 Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
He that showeth discretion concerning a matter, shall find good, and, he that trusteth in Yahweh, how happy is he!
21 Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
The wise in heart, shall be called intelligent, and, sweetness of lips, increaseth persuasiveness.
22 Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
A well-spring of life, is discretion to its owner, but, the correction of the foolish, is folly.
23 Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
The heart of the wise, giveth discretion to his mouth, and, upon his lips, increaseth persuasiveness.
24 Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
A comb of honey, are pleasant words, sweet to the taste and healing to the bone.
25 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
There is a way that enticeth a man, but, at the latter end thereof, are the ways of death.
26 Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
The appetite of the toiler, hath toiled for him, for his mouth, hath urged him on.
27 Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
An abandoned man, diggeth up mischief, —and, upon his lips, as it were a fire is scorching.
28 Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
A perverse man, sendeth forth strife, and, a tattler, separateth intimate friends.
29 Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
A ruthless man, enticeth his neighbour, and leadeth him in a way, not good.
30 Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
Closing his eyes, to devise perverse things, biting his lips, he hath plotted mischief.
31 Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
A crown of adorning, is a hoary head, in the way of righteousness, it should be found.
32 Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
Better he that is slow to anger, than a hero, and he that ruleth his spirit, than he that captureth a city.
33 Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
Into the lap, is cast the lot, but, from Yahweh, is its every decision.
