Salomos Ordsprog 13
1 Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
A wise son listens to his father's instruction, but a scoffer doesn't listen to rebuke.
2 Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
By the fruit of his lips, a man enjoys good things; but the unfaithful crave violence.
3 Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
He who guards his mouth guards his soul. One who opens wide his lips comes to ruin.
4 Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
The soul of the sluggard desires, and has nothing, but the desire of the diligent shall be fully satisfied.
5 Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
A righteous man hates lies, but a wicked man brings shame and disgrace.
6 Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
Righteousness guards the way of integrity, but wickedness overthrows the sinner.
7 Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
There are some who pretend to be rich, yet have nothing. There are some who pretend to be poor, yet have great wealth.
8 Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
The ransom of a man's life is his riches, but the poor hear no threats.
9 Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
The light of the righteous shines brightly, but the lamp of the wicked is snuffed out.
10 Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
Pride only breeds quarrels, but with ones who take advice is wisdom.
11 Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
Wealth gained dishonestly dwindles away, but he who gathers by hand makes it grow.
12 Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
Hope deferred makes the heart sick, but when longing is fulfilled, it is a tree of life.
13 Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
Whoever despises instruction will pay for it, but he who respects a command will be rewarded.
14 Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
The teaching of the wise is a spring of life, to turn from the snares of death.
15 Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
Good understanding brings favor; but the way of the unfaithful leads to calamity.
16 Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
Every prudent man acts from knowledge, but a fool exposes folly.
17 Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
A wicked messenger falls into trouble, but a trustworthy envoy gains healing.
18 Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
Poverty and shame come to him who refuses discipline, but he who heeds correction shall be honored.
19 Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
Longing fulfilled is sweet to the soul, but fools detest turning from evil.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
One who walks with wise men grows wise, but a companion of fools suffers harm.
21 Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
Misfortune pursues sinners, but prosperity rewards the righteous.
22 Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
A good man leaves an inheritance to his children's children, but the wealth of the sinner is stored for the righteous.
23 Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
An abundance of food is in poor people's fields, but injustice sweeps it away.
24 Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
One who spares the rod hates his son, but one who loves him is careful to discipline him.
25 Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
The righteous one eats to the satisfying of his soul, but the belly of the wicked goes hungry.
