Salomos Ordsprog 11

1 Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.

La bilancia falsa è in abominio al Signore, ma del peso esatto egli si compiace.

2 Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.

Viene la superbia, verrà anche l'obbrobrio, mentre la saggezza è presso gli umili.

3 Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.

L'integrità degli uomini retti li guida, la perversità dei perfidi li rovina.

4 Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.

Non serve la ricchezza nel giorno della collera, ma la giustizia libera dalla morte.

5 Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.

La giustizia dell'uomo onesto gli spiana la via; per la sua empietà cade l'empio.

6 Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.

La giustizia degli uomini retti li salva, nella cupidigia restano presi i perfidi.

7 Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.

Con la morte dell'empio svanisce ogni sua speranza, la fiducia dei malvagi scompare.

8 Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.

Il giusto sfugge all'angoscia, al suo posto subentra l'empio.

9 Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.

Con la bocca l'empio rovina il suo prossimo, ma i giusti si salvano con la scienza.

10 Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.

Della prosperità dei giusti la città si rallegra, per la scomparsa degli empi si fa festa.

11 Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.

Con la benedizione degli uomini retti si innalza una città, la bocca degli empi la demolisce.

12 Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.

Chi disprezza il suo prossimo è privo di senno, l'uomo prudente invece tace.

13 Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.

Chi va in giro sparlando svela il segreto, lo spirito fidato nasconde ogni cosa.

14 Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.

Senza una direzione un popolo decade, il successo sta nel buon numero di consiglieri.

15 Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.

Chi garantisce per un estraneo si troverà male, chi avversa le strette di mano a garanzia, vive tranquillo.

16 Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.

Una donna graziosa ottiene gloria, ma gli uomini laboriosi acquistano ricchezza.

17 Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.

Benefica se stesso l'uomo misericordioso, il crudele invece tormenta la sua stessa carne.

18 Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.

L'empio realizza profitti fallaci, ma per chi semina la giustizia il salario è sicuro.

19 Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.

Chi pratica la giustizia si procura la vita, chi segue il male va verso la morte.

20 Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.

I cuori depravati sono in abominio al Signore che si compiace di chi ha una condotta integra.

21 Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.

Certo non resterà impunito il malvagio, ma la discendenza dei giusti si salverà.

22 Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.

Un anello d'oro al naso d'un porco, tale è la donna bella ma priva di senno.

23 Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.

La brama dei giusti è solo il bene, la speranza degli empi svanisce.

24 Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.

C'è chi largheggia e la sua ricchezza aumenta, c'è chi risparmia oltre misura e finisce nella miseria.

25 Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.

La persona benefica avrà successo e chi disseta sarà dissetato.

26 Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.

Chi accaparra il grano è maledetto dal popolo, la benedizione è invocata sul capo di chi lo vende.

27 Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.

Chi è sollecito del bene trova il favore, chi ricerca il male, male avrà.

28 Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.

Chi confida nella propria ricchezza cadrà; i giusti invece verdeggeranno come foglie.

29 Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.

Chi crea disordine in casa erediterà vento e lo stolto sarà schiavo dell'uomo saggio.

30 Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.

Il frutto del giusto è un albero di vita, il saggio conquista gli animi.

31 Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!

Ecco, il giusto è ripagato sulla terra, tanto più lo saranno l'empio e il peccatore.