4 Mosebok 32
1 Rubens-sønerne og Gads-sønerne hadde mykje bufe - uhorveleg mykje. Då dei no såg dei gode beitemarkerne i landet kring Jazer og i Gileadlandet,
Now the children of Reuben and the children of Gad had a very great multitude of cattle: and when they saw the land of Jazer, and the land of Gilead, that, behold, the place was a place for cattle;
2 kom dei og sagde til Moses og Eleazar, øvstepresten, og hovdingarne i lyden:
the children of Gad and the children of Reuben came and spake unto Moses, and to Eleazar the priest, and unto the princes of the congregation, saying,
3 «Atarot og Dibon og Jazer og Nimra og Hesbon og Elale og Sebam og Nebo og Beon,
Ataroth, and Dibon, and Jazer, and Nimrah, and Heshbon, and Elealeh, and Sebam, and Nebo, and Beon,
4 dei bygderne som Herren hev vunne for Israels-lyden, det er gode febygder, og me hev mykje fe.
the land which the LORD smote before the congregation of Israel, is a land for cattle, and thy servants have cattle.
5 «Vil du gjera vel mot oss», sagde dei, so lat oss få det landet til odel og eiga, og før oss ikkje yver Jordan!»
And they said, If we have found grace in thy sight, let this land be given unto thy servants for a possession; bring us not over Jordan.
6 Då sagde Moses til Gads-sønerne og Rubens-sønerne: «Skal brørne dykkar ganga i striden, og de setja dykk til her?
And Moses said unto the children of Gad and to the children of Reuben, Shall your brethren go to the war, and shall ye sit here?
7 Vil de då gjera Israels-sønerne uhuga til å fara yver åt det landet som Herren hev gjeve deim?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
8 Det var det federne dykkar gjorde då eg sende deim ut frå Kades-Barnea til å skoda landet:
Thus did your fathers, when I sent them from Kadesh-barnea to see the land.
9 dei for upp til Eskoldalen og såg på landet, og so skræmde dei Israels-sønerne, so dei miste hugen til å koma inn i det landet som Herren hadde gjeve deim.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
10 Den dagen vart Herren brennande harm, og han svor:
And the LORD’S anger was kindled in that day, and he sware, saying,
11 «Ingen av dei mennerne som for upp frå Egyptarland, og er yver tjuge år gamle, skal få sjå det landet eg hev lova Abraham og Isak og Jakob; for dei hev ikkje lydt meg som dei skulde -
Surely none of the men that came up out of Egypt, from twenty years old and upward, shall see the land which I sware unto Abraham, unto Isaac, and unto Jacob; because they have not wholly followed me:
12 ingen utan Kaleb Jefunneson av Kenaz-ætti og Josva Nunsson; dei hev vore trugne til å fylgja Herren.»
save Caleb the son of Jephunneh the Kenizzite, and Joshua the son of Nun: because they have wholly followed the LORD.
13 Herren vart harm på Israel og let deim flakka ikring i øydemarki i fyrti år, til det var ende på heile den ætti som hadde gjort Herren imot.
And the LORD’S anger was kindled against Israel, and he made them wander to and fro in the wilderness forty years, until all the generation, that had done evil in the sight of the LORD, was consumed.
14 Og no hev de stige i staden åt federne dykkar, eit elde av synduge menner, og aukar endå meir Herrens harm imot Israel.
And, behold, ye are risen up in your fathers’ stead, an increase of sinful men, to augment yet the fierce anger of the LORD toward Israel.
15 For slær de dykk ifrå og ikkje vil fylgja honom, so kjem han til å halda deim endå lenger i øydemarki, og de fører ulukka yver heile dette folket.»
For if ye turn away from after him, he will yet again leave them in the wilderness; and ye shall destroy all this people.
16 Då gjekk dei fram for Moses og sagde: «Me vil gjera kvier for feet vårt her og byggja borgar for konorne og borni våre;
And they came near unto him, and said, We will build sheepfolds here for our cattle, and cities for our little ones:
17 og so vil me væpna oss snøggast me vinn og fara fyre dei hine Israels-sønerne, til me hev ført deim dit dei skal; men konorne og borni våre skal sitja att i borgerne, so dei er trygge for folket her i landet.
but we ourselves will be ready armed to go before the children of Israel, until we have brought them unto their place: and our little ones shall dwell in the fenced cities because of the inhabitants of the land.
18 Me skal ikkje venda heim att, fyrr Israels-borni hev fenge kvar sin eigedom;
We will not return unto our houses, until the children of Israel have inherited every man his inheritance.
19 for me vil ikkje taka land saman med dei andre på hi sida Jordan og lenger undan, når me fær vårt land på denne sida, austanfor Jordan.»
For we will not inherit with them on the other side Jordan, and forward; because our inheritance is fallen to us on this side Jordan eastward.
20 «Ja, gjer de det, » sagde Moses, «væpnar de dykk til striden for Herrens augo,
And Moses said unto them, If ye will do this thing; If ye will arm yourselves to go before the LORD to the war,
21 og alle stridsmennerne dykkar fer yver Jordan for Herrens augo, til han hev drive fiendarne sine or syne,
and every armed man of you will pass over Jordan before the LORD, until he hath driven out his enemies from before him,
22 og vender de’kje heim att fyrr landet er vunne for Herrens augo, so hev de ingi skuld på dykk, korkje mot Herren eller Israel, og dette landet her skal vera dykkar eigedom med Herrens vilje.
and the land be subdued before the LORD: then afterward ye shall return, and be guiltless towards the LORD, and towards Israel; and this land shall be unto you for a possession before the LORD.
23 Men gjer de det ikkje, då syndar de imot Herren, og skal få kjenna at syndi finn dykk att.
But if ye will not do so, behold, ye have sinned against the LORD: and be sure your sin will find you out.
24 Bygg borgar for konorne og borni dykkar, og stell til kvier for småfeet, og gjer som de hev lova!»
Build you cities for your little ones, and folds for your sheep; and do that which hath proceeded out of your mouth.
25 «Me vil gjera som du segjer, herre, » svara dei;
And the children of Gad and the children of Reuben spake unto Moses, saying, Thy servants will do as my lord commandeth.
26 «borni og konorne våre og feet og alle klyvdyri skal vera her i Gileads-borgerne;
Our little ones, our wives, our flocks, and all our cattle, shall be there in the cities of Gilead:
27 men sjølve vil me ganga yver Jordan for Herrens augo til strid, kvar våpnfør mann, soleis som du hev sagt.»
but thy servants will pass over, every man that is armed for war, before the LORD to battle, as my lord saith.
28 So tala Moses um det til Eleazar, øvstepresten, og Josva Nunsson og hovdingarne yver alle Israels-ætterne,
So Moses gave charge concerning them to Eleazar the priest, and to Joshua the son of Nun, and to the heads of the fathers’ [houses] of the tribes of the children of Israel.
29 og sagde: «Gjeng Gads-sønerne og Rubens-sønerne, so mange som er våpnføre, med dykk yver Jordan for Herrens augo, og landet vert teke, so skal de gjeva deim Gileadlandet til eigedom.
And Moses said unto them, If the children of Gad and the children of Reuben will pass with you over Jordan, every man that is armed to battle, before the LORD, and the land shall be subdued before you; then ye shall give them the land of Gilead for a possession:
30 Men gjeng dei ikkje stridsbudde med dykk yver, so skal dei få eigedomen sin i Kana’ans-landet, saman med dykk andre.»
but if they will not pass over with you armed, they shall have possessions among you in the land of Canaan.
31 Og Gads-sønerne og Rubens-sønerne svara: «Det som Herren hev sagt til oss, det vil me gjera:
And the children of Gad and the children of Reuben answered, saying, As the LORD hath said unto thy servants, so will we do.
32 me vil fara stridsbudde yver til Kana’ans-landet for Herrens augo, men odelseiga vår skal vera her på denne sida av Jordan.»
We will pass over armed before the LORD into the land of Canaan, and the possession of our inheritance [shall remain] with us beyond Jordan.
33 Då gav Moses Gads- og Rubens-ætterne og halve Manasse-ætti dei riki som Sihon, amoritarkongen, og Og, kongen i Basan, hadde ått, heile landet med alle byarne rundt ikring og markerne som høyrde til.
And Moses gave unto them, even to the children of Gad, and to the children of Reuben, and unto the half tribe of Manasseh the son of Joseph, the kingdom of Sihon king of the Amorites, and the kingdom of Og king of Bashan, the land, according to the cities thereof with [their] borders, even the cities of the land round about.
34 Og Gads-sønerne bygde upp att Dibon og Atarot og Aroer
And the children of Gad built Dibon, and Ataroth, and Aroer;
35 og Atrot-Sofan og Jazer og Jogbeha
and Atroth-shophan, and Jazer, and Jogbehah;
36 og Bet-Nimra og Bet-Haran - faste borger og fekvier.
and Beth-nimrah, and Beth-haran: fenced cities, and folds for sheep.
37 Og Rubens-sønerne bygde upp att Hesbon og Elale og Kirjatajim
And the children of Reuben built Heshbon, and Elealeh, and Kiriathaim;
38 og Nebo og Sibma og Ba’al-Meon, den siste vende dei namnet på; elles let dei borgerne hava dei gamle namni.
and Nebo, and Baal-meon, (their names being changed, ) and Sibmah: and gave other names unto the cities which they builded.
39 Sønerne åt Makir, Manasses son, for til Gileadlandet, og tok det, og dreiv ut amoritarne som budde der.
And the children of Machir the son of Manasseh went to Gilead, and took it, and dispossessed the Amorites which were therein.
40 Og Moses gav Makirs-ætti Gilead, og dei sette seg ned der.
And Moses gave Gilead unto Machir the son of Manasseh; and he dwelt therein.
41 Ja’ir, son åt Manasse, for av stad og tok tjeldbyarne deira, og kalla deim Ja’irsbyarne.
And Jair the son of Manasseh went and took the towns thereof, and called them Havvoth-jair.
42 Og Nobah for av, og tok Kenatborgi og grenderne der ikring og gav borgi sitt eige namn, Nobah.
And Nobah went and took Kenath, and the villages thereof, and called it Nobah, after his own name.
