Matteus 14
1 Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus.
In that time, Herod the Tetrarch heard the news about Jesus.
2 Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.»
And he said to his servants: “This is John the Baptist. He has risen from the dead, and that is why miracles are at work in him.”
3 Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans.
For Herod had apprehended John, and bound him, and put him in prison, because of Herodias, the wife of his brother.
4 For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.»
For John was telling him, “It is not lawful for you to have her.”
5 Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
And though he wanted to kill him, he feared the people, because they held him to be a prophet.
6 So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne,
Then, on Herod’s birthday, the daughter of Herodias danced in their midst, and it pleased Herod.
7 at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um.
And so he promised with an oath to give her whatever she would ask of him.
8 Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!»
But, having been advised by her mother, she said, “Give me here, on a platter, the head of John the Baptist.”
9 Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det;
And the king was greatly saddened. But because of his oath, and because of those who sat at table with him, he ordered it to be given.
10 og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet.
And he sent and beheaded John in prison.
11 So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det.
And his head was brought on a platter, and it was given to the girl, and she brought it to her mother.
12 Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt.
And his disciples approached and took the body, and they buried it. And arriving, they reported it to Jesus.
13 Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne.
When Jesus had heard it, he withdrew from there by boat, to a deserted place by himself. And when the crowds had heard of it, they followed him on foot from the cities.
14 Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke.
And going out, he saw a great multitude, and he took pity on them, and he cured their sick.
15 Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!»
And when evening had arrived, his disciples approached him, saying: “This is a deserted place, and the hour has now passed. Dismiss the crowds, so that, by going into the towns, they may buy food for themselves.”
16 «Dei treng ikkje ganga burt, » sagde Jesus; «gjev de deim mat!»
But Jesus said to them: “They have no need to go. Give them something to eat yourselves.”
17 «Me hev’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar, » svara dei.
They answered him, “We have nothing here, except five loaves and two fish.”
18 «Kom hit til meg med det!» sagde han.
He said to them, “Bring them here to me.”
19 So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
And when he had ordered the multitude to sit down upon the grass, he took the five loaves and the two fish, and gazing up to heaven, he blessed and broke and gave the bread to the disciples, and then the disciples to the multitudes.
20 Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger.
And they all ate and were satisfied. And they took up the remnants: twelve baskets full of fragments.
21 Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
Now the number of those who ate was five thousand men, besides women and children.
22 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket.
And Jesus promptly compelled his disciples to climb into the boat, and to precede him in crossing the sea, while he dismissed the crowds.
23 Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg.
And having dismissed the multitude, he ascended alone onto a mountain to pray. And when evening arrived, he was alone there.
24 Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot.
But in the midst of the sea, the boat was being tossed about by the waves. For the wind was against them.
25 Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen;
Then, in the fourth watch of the night, he came to them, walking upon the sea.
26 og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik.
And seeing him walking upon the sea, they were disturbed, saying: “It must be an apparition.” And they cried out, because of fear.
27 Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!»
And immediately, Jesus spoke to them, saying: “Have faith. It is I. Do not be afraid.”
28 Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!»
Then Peter responded by saying, “Lord, if it is you, order me to come to you over the waters.”
29 «Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus.
And he said, “Come.” And Peter, descending from the boat, walked over the water, so as to go to Jesus.
30 Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!»
Yet truly, seeing that the wind was strong, he was afraid. And as he began to sink, he cried out, saying: “Lord, save me.”
31 Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?»
And immediately Jesus extended his hand and took hold of him. And he said to him, “O little in faith, why did you doubt?”
32 So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg.
And when they had ascended into the boat, the wind ceased.
33 Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!»
Then those who were in the boat drew near and adored him, saying: “Truly, you are the Son of God.”
34 Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret.
And having crossed the sea, they arrived in the land of Genesaret.
35 Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt,
And when the men of that place had recognized him, they sent into all that region, and they brought to him all who had maladies.
36 og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
And they petitioned him, so that they might touch even the hem of his garment. And as many as touched it were made whole.
