Matteus 12
1 I den tidi gjekk Jesus på ein kviledag yver åkrarne. Læresveinarne hans var svoltne og tok til å riva av aks og eta.
At that time, Jesus went out through the ripe grain on the Sabbath. And his disciples, being hungry, began to separate the grain and to eat.
2 Då farisæarane såg det, sagde dei til honom: «Sjå læresveinarne dine! - no gjer dei noko som ingen hev lov til å gjera på ein kviledag.»
Then the Pharisees, seeing this, said to him, “Behold, your disciples are doing what is not lawful to do on the Sabbaths.”
3 Han svara: «Hev de’kje lese kva David gjorde då han var svolten, han og dei som var med honom,
But he said to them: “Have you not read what David did, when he was hungry, and those who were with him:
4 at han gjekk inn i Guds hus, og åt skodebrødi, og dei hadde han ikkje lov til å eta, korkje han eller fylgjesmennerne hans, men berre prestarne.
how he entered the house of God and ate the bread of the Presence, which was not lawful for him to eat, nor for those who were with him, but only for the priests?
5 Eller hev de’kje lese i lovi at prestarne bryt helgi i templet på kviledagen, og er endå skuldlause?
Or have you not read in the law, that on the Sabbaths the priests in the temple violate the Sabbath, and they are without guilt?
6 Men eg segjer dykk, at her er det som er større enn templet.
But I say to you, that something greater than the temple is here.
7 Og hadde de visst kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i, » so hadde de ikkje fordømt desse uskyldige.
And if you knew what this means, ‘I desire mercy, and not sacrifice,’ you would never have condemned the innocent.
8 For Menneskjesonen råder yver kviledagen.»
For the Son of man is Lord even of the Sabbath.”
9 So gjekk han burt derifrå og til synagoga deira.
And when he had passed from there, he went into their synagogues.
10 Der var det ein mann som hadde ei nomi hand. So spurde dei honom: «Tru det er rett å lækja folk på ein kviledag?» For dei vilde få noko å klaga honom for.
And behold, there was a man who had a withered hand, and they questioned him, so that they might accuse him, saying, “Is it lawful to cure on the Sabbaths?”
11 Då sagde han til deim: «Kven av dykk dreg ikkje upp att ein sau som hev dotte ned i eit dike for honom på ein kviledag?
But he said to them: “Who is there among you, having even one sheep, if it will have fallen into a pit on the Sabbath, would not take hold of it and lift it up?
12 Og kor mykje meir er’kje eit menneskje enn ein sau! So må det då vera rett å gjera vel på kviledagen.»
How much better is a man than a sheep? And so, it is lawful to do good on the Sabbaths.”
13 So segjer han til mannen: «Rett fram handi!» Då rette han henne fram, og ho vart frisk liksom hi handi.
Then he said to the man, “Extend your hand.” And he extended it, and it was restored to health, just like the other one.
14 Men farisæarane gjekk ut og lagde råd um korleis dei skulde få gjort ende på honom.
Then the Pharisees, departing, took council against him, as to how they might destroy him.
15 Då Jesus vart vis med det, for han burt, og det fylgde mange med honom. Han lækte deim alle,
But Jesus, knowing this, withdrew from there. And many followed him, and he cured them all.
16 men forbaud deim strengt å gjera honom kjend.
And he instructed them, lest they make him known.
17 Soleis skulde det sannast det som er tala gjenom Jesaja, profeten, når han segjer:
Then what was spoken through the prophet Isaiah was fulfilled, saying:
18 «Sjå sveinen unge som eg ut meg såg, han som eg elskar, han, min hjartehugnad! På honom vil eg leggja åndi mi, og rett skal for folki lysa ut.
“Behold, my servant whom I have chosen, my beloved in whom my soul is well pleased. I will place my Spirit over him, and he shall announce judgment to the nations.
19 Han trættar ikkje, ropar ikkje høgt. I gatorn’ ingen høyra fær hans røyst:
He shall not contend, nor cry out, neither shall anyone hear his voice in the streets.
20 Den brotne røyri krys han ikkje sund, rjukande skaren sløkkjer han’kje ut, fyrr retten han til siger fram hev ført.
He shall not crush the bruised reed, and he shall not extinguish the smoking wick, until he sends forth judgment unto victory.
21 Til han skal folket setja voni si.»
And the Gentiles shall hope in his name.”
22 Sidan kom dei til honom med ein forgjord som var både mållaus og blind, og han gjorde honom god att, so den mållause tala og såg.
Then one who had a demon, who was blind and mute, was brought to him. And he cured him, so that he spoke and saw.
23 Då vart alt folket reint upp i under og sagde: «Dette skulde vel ikkje vera Davidssonen?»
And all the crowds were stupefied, and they said, “Could this be the son of David?”
24 Då farisæarane høyrde det, sagde dei: «Denne kunde ikkje driva ut djevlarne, fekk han ikkje hjelp av Be’elsebul, hovdingen deira.»
But the Pharisees, hearing it, said, “This man does not cast out demons, except by Beelzebub, the prince of the demons.”
25 Men Jesus visste kva dei tenkte, og sagde til deim: «Eit rike som ligg i strid med seg sjølv, kjem snart til å øydast, og ein by eller eit hus som er kome i strid med seg sjølv, stend ikkje lenge.
But Jesus, knowing their thoughts, said to them: “Every kingdom divided against itself will become desolate. And every city or house divided against itself will not stand.
26 Er det no so at Satan driv ut Satan, so er han komen i strid med seg sjølv, og korleis kann då riket hans standa?
So if Satan casts out Satan, then he is divided against himself. How then will his kingdom stand?
27 Og hjelper Be’elsebul meg til å driva ut dei djevlarne, kven hjelper då dykkar eigne folk til å driva deim ut? Difor skal dei vera domarane dykkar.
And if I cast out demons by Beelzebub, by whom do your own sons cast them out? Therefore, they shall be your judges.
28 Men er det Guds Ande som hjelper meg til å driva ut djevlarne, so er då Gudsriket kome til dykk.
But if I cast out demons by the Spirit of God, then the kingdom of God has arrived among you.
29 Eller kven kann ganga inn i huset til ei kjempa og rana eignaluterne hans, hev han ikkje fyrst lagt kjempa i band? då kann han plundra huset.
Or how can anyone enter into the house of a strong man, and plunder his belongings, unless he first restrains the strong man? And then he will plunder his house.
30 Den som ikkje er med meg, er imot meg, og den som ikkje sankar med meg, han spreider.
Whoever is not with me, is against me. And whoever does not gather with me, scatters.
31 Difor segjer eg dykk: All synd og spotting skal tilgjevast menneskja, men spott imot Anden skal ikkje tilgjevast.
For this reason, I say to you: Every sin and blasphemy shall be forgiven men, but blasphemy against the Spirit shall not be forgiven.
32 Og den som lastar Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som lastar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving, korkje i dette livet eller i det som skal koma. (aiōn g165)
And anyone who will have spoken a word against the Son of man shall be forgiven. But whoever will have spoken against the Holy Spirit shall not be forgiven, neither in this age, nor in the future age. (aiōn g165)
33 Anten lyt de segja: «Treet er godt, og frukti på det er god, » eller og: «Treet er låkt, og frukti på det er låk.» For på frukti kjenner ein treet.
Either make the tree good and its fruit good, or make the tree evil and its fruit evil. For certainly a tree is known by its fruit.
34 De orme-ungar, korleis kann de tala noko godt, de som er vonde? for frå munnen kjem det som hjarta er fullt av.
Progeny of vipers, how are you able to speak good things while you are evil? For out of the abundance of the heart, the mouth speaks.
35 Ein god mann ber fram gode ting av det gode han gøymer hjå seg, og ein vond mann ber fram vonde ting av det vonde han gøymer på.
A good man offers good things from a good storehouse. And an evil man offers evil things from an evil storehouse.
36 Men det segjer eg dykk: Kvart gagnlaust ord som folk hev tala, skal dei svara for på domedag,
But I say to you, that for every idle word which men will have spoken, they shall render an account in the day of judgment.
37 for etter ordi dine vert du frikjend, og etter ordi dine vert du felt.»
For by your words shall you be justified, and by your words shall you be condemned.”
38 Då tok nokre skriftlærde og farisæarar til ords og sagde: «Meister, me vil gjerne sjå eit teikn av deg!»
Then certain ones from the scribes and the Pharisees responded to him, saying, “Teacher, we want to see a sign from you.”
39 Han svara: «Ei vond og utru ætt krev etter teikn, men dei skal’kje få anna teikn enn det som hende Jonas, profeten.
And answering, he said to them: “An evil and adulterous generation seeks a sign. But a sign will not be given to it, except the sign of the prophet Jonah.
40 For liksom Jona var tri dagar og tri næter i fiskebuken, soleis skal Menneskjesonen vera tri jamdøger under jordi.
For just as Jonah was in the belly of the whale for three days and three nights, so shall the Son of man be in the heart of the earth for three days and three nights.
41 Nineve-mennerne skal møta for domen saman med denne ætti og fella deim; for dei vende um då Jona tala for deim, og her er meir enn Jona.
The men of Nineveh shall arise in judgment with this generation, and they shall condemn it. For, at the preaching of Jonah, they repented. And behold, there is a greater than Jonah here.
42 Sudlands-dronningi skal standa fram for domen i hop med denne ætti og fella deim; for ho kom frå verdsens ende og vilde høyra Salomos visdom, og her er meir enn Salomo.
The Queen of the South shall arise in judgment with this generation, and she shall condemn it. For she came from the ends of the earth to hear the wisdom of Solomon. And behold, there is a greater than Solomon here.
43 Når den ureine åndi fer ut or eit menneskje, flakkar ho yver vatslause vidder og leitar etter ein kvilestad, men finn ingen.
Now when an unclean spirit departs from a man, he walks through dry places, seeking rest, and he does not find it.
44 So segjer ho: «Eg vil fara attende til huset mitt, som eg flutte utor, » og når ho kjem der, finn ho det tomt, og feia og fjelga.
Then he says, ‘I will return to my house, from which I departed’. And arriving, he finds it vacant, swept clean, and decorated.
45 Då fer ho av stad og tek med seg sju andre ånder som er argare enn ho er sjølv, og dei gjeng inn og vert buande der, og hev det vore ille med det menneskjet fyrr, so vert det endå verre sidan. Soleis kjem det og til å ganga med denne vonde ætti.»
Then he goes and takes with him seven other spirits more wicked than himself, and they enter in and live there. And in the end, the man becomes worse than he was at first. So, too, shall it be with this most wicked generation.”
46 Med han heldt på å tala til folket, var mor hans og brørne hans komne, og no stod dei utanfor og vilde finna honom.
While he was still speaking to the crowds, behold, his mother and his brothers were standing outside, seeking to speak with him.
47 Då so ein kom inn og sagde det med honom,
And someone said to him: “Behold, your mother and your brothers are standing outside, seeking you.”
48 svara han: «Kven er mor mi, og kven er brørne mine?»
But responding to the one speaking to him, he said, “Which one is my mother, and who are my brothers?”
49 So rette han handi ut mot læresveinarne sine og sagde: «Sjå der er mor mi og brørne mine;
And extending his hand to his disciples, he said: “Behold: my mother and my brothers.
50 for den som gjer det far min i himmelen vil, han er bror min og syster mi og mor mi.»
For anyone who does the will of my Father, who is in heaven, the same is my brother, and sister, and mother.”
