Markus 4
1 So tok han til å læra folket att ved sjøen; og det samla det seg ei uhorveleg mengd ikring honom, so han laut ganga ut i ein båt; den sat han i utpå vatnet, og heile folkehopen stod innpå land nedmed sjøen.
Once again Jesus began to teach by the sea, and a large crowd was gathered around him. So he got into the boat and sat in it on the sea, while the entire crowd was beside the sea on the shore.
2 Då lærde han deim mangt og mykje i likningar, og med han soleis lærde deim, sagde han:
Then he taught them many things in parables, and in his teaching he said to them,
3 Høyr her! Det var ein såmann som gjekk ut og vilde så.
“Listen! A sower went out to sow.
4 Då bar det seg so til med han sådde, at noko av kornet fall frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
As he sowed, some seed fell along the path, and the birds came and devoured it.
5 Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
Other seed fell on rocky ground, where it did not have much soil, and it sprang up immediately because it had no depth of soil.
6 men då soli steig, skein det av, for det hadde ikkje rot.
But when the sun rose, it was scorched; and because it had no root, it withered away.
7 Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det, og det gav ikkje grøda.
Other seed fell among the thorns, and the thorns grew up and choked it, and it produced no fruit.
8 Noko fall i god jord; det rann upp og voks og gav grøda og bar upp til tretti og seksti og hundrad foll.
But other seed fell into good soil and produced fruit that grew and increased; some bore thirty, some sixty, and some a hundred times more than what was sown.”
9 Høyr etter, kvar som høyra kann! sagde han då.
Then he said, “He who has ears to hear, let him hear.”
10 Då han vart åleine, kom dei tolv og dei andre som var med honom, og spurde honom um likningarne.
When he was alone with the twelve and the others who were around him, they asked him about the parable.
11 Han svara: «De fær vita løyndomen i Gudsriket, men til dei andre, som er utanfor, kjem allting i likningar,
So he said to them, “To you it has been given to know the mystery of the kingdom of God, but to those who are outside everything is spoken in parables,
12 so dei skal sjå, men ikkje skilja, og høyra, men ikkje skyna; elles kunde dei venda um og få tilgjeving.
so that ‘they may see but not perceive, and hear but not understand, lest they should turn back and be forgiven of their sins.’”
13 Men skynar de’kje denne likningi, sagde han, korleis kann de då greida alle dei andre likningarne?
Then he said to them, “Do you not understand this parable? How then will you understand all the other parables?
14 Såmannen, det er den som sår Guds ord.
The sower sows the word.
15 Dei frammed vegen, det er dei som Guds ord vert sått i, men med same dei hev høyrt det, kjem Satan, og tek burt ordet som var sått i deim.
Now some people are like the seed along the path, where the word is sown. When they hear, Satan immediately comes and takes away the word that is sown in their hearts.
16 Sameleis dei som var sådde på steingrunn; det er dei som straks dei fær høyra Guds ord, tek imot det med gleda;
Likewise, some people are like the seed sown on rocky ground. When they hear the word, they immediately receive it with joy.
17 men dei hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem dei so i naud eller fåre for ordet skuld, leidest dei straks og fell ifrå.
Yet they have no root in themselves, but are only temporary. When tribulation or persecution arises on account of the word, they immediately fall away.
18 Andre var sådde millom klunger; det er dei som hev høyrt Guds ord,
Others are like the seed sown among the thorns. They hear the word,
19 men suterne for det timelege og den svikfulle rikdomen og fysna etter alle andre ting, trengjer seg inn og kjøver ordet, so det vert grødelaust. (aiōn g165)
but the cares of this world, the deceitfulness of riches, and the desire for other things enter in and choke the word, and it becomes unfruitful. (aiōn g165)
20 Men dei som var sådde i god jord, det er dei som høyrer Guds ord og tek imot det, og gjev grøda i tretti og seksti og hundrad foll.»
But others are like the seed sown on the good soil. They hear the word, receive it, and bear fruit—some thirty, some sixty, and some a hundred times more than what was sown.”
21 Sidan sagde han til deim: «Når dei kjem inn med eit ljos, set dei det då under skjeppa eller sengi? set dei det’kje i staken?
He also said to them, “Is a lamp brought in to be put under a basket, or under a bed? Is it not brought in to be set on a lampstand?
22 For ingen ting er dult utan det vert openberra, og ingen ting vart løynt utan det laut fram i ljoset.
For there is nothing hidden that will not be made manifest, nor has anything been made secret except to come to light.
23 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
If anyone has ears to hear, let him hear.”
24 So sagde han til deim: «Sjå dykk fyre kva de høyrer på! Det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk med, og endå skal de få noko attpå.
Then he said to them, “Consider what you hear. With the measure you use it will be measured to you, and more will be added to you who hear.
25 For den som hev, han skal få, men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.»
For whoever has will be given more, but whoever does not have, even what he has will be taken away from him.”
26 Sidan sagde han: «Med Guds rike er det so som når ein mann hev sått kornet i jordi:
He also said, “The kingdom of God is like a man who scatters seed on the ground.
27 Han søv og ris upp, natt etter natt og dag etter dag, og frøet renn upp og veks - han veit ikkje korleis det gjeng til;
He sleeps and rises night and day, and the seed sprouts and grows; he does not know how.
28 av seg sjølv ber jordi si grøda, fyrst strå, so aks, so fulle korn i kvart aks.
For the earth produces a crop by itself: first the stalk, then the head, then the full grain in the head.
29 Men so snart som åkeren er skjær, tek han fram sigden; for hausten er komen.»
When the crop is ready, the man immediately sends in the sickle, for the harvest has come.”
30 So sagde han: «Kva skal me likna Guds rike i hop med? kva bilæte skal me teikna det med?
Then Jesus said, “To what can we compare the kingdom of God? Or what parable can we use to describe it?
31 Det er liksom senapskornet; når det vert lagt i jordi, er det mindre enn alle frøkorn i verdi.
It is like a grain of mustard seed, which, when it is sown on the ground, is smaller than all the seeds on earth.
32 Men etter det er sått, renn det upp og vert større enn alle hagevokstrar og fær store greiner, so fuglarne i lufti kann byggja reir i skuggen av det.»
Yet when it is sown, it grows and becomes larger than all the garden plants and produces large branches, so that the birds of the sky can nest in its shade.”
33 I mange sovore likningar tala han Guds ord til deim, etter som dei var god til å skyna det.
With many similar parables he spoke the word to them, to the extent that they were able to understand it.
34 Forutan likningar tala han ikkje til folket; men når han var åleine med læresveinarne sine, lagde han det ut alt saman for deim.
He did not speak to them without using a parable, but privately he explained everything to his disciples.
35 Då det leid til kvelds same dagen, sagde han til deim: «Lat oss fara yver til hi sida!»
On that day, when evening came, Jesus said to his disciples, “Let us cross over to the other side of the sea.”
36 So skildest dei med folket og tok honom med i båten, som han var. Og andre båtar fylgde og med.
So they left the crowd and took him with them in the boat, just as he was. Other little boats were also with him.
37 Då vart det so hardt eit ver, at bårorne slo inn i båten, og han var nær på å fyllast.
Now a great windstorm arose, and the waves were beating against the boat, so that it was nearly swamped.
38 Men Jesus låg og sov på høgjendet i bakskuten. Dei vekte honom og sagde: «Meister, er du like sæl um me gjeng under?»
But Jesus was in the stern, asleep on a cushion. So they woke him up and said to him, “Teacher, do yoʋ not care that we are perishing?”
39 So stod han upp og truga vinden og sagde til sjøen: «Teg, og ver still!» Då logna vinden, og det vart blikende stilt.
Then he woke up and rebuked the wind and said to the sea, “Peace! Be still!” So the wind ceased, and there was a great calm.
40 Og han sagde til deim: «Kvi er de rædde? Hev de endå ingi tru?»
Then he said to them, “Why are you so afraid? How is it that you have no faith?”
41 Men dei var fulle av otte og sagde seg imillom: «Kva er då dette for ein, som både vinden og sjøen lyder?»
And they were filled with great fear and said to one another, “Who then is this, that even the wind and the sea obey him?”
