< Matteus 27 >
1 Det var morgon vorte då alle dei øvste prestarne og styresmennerne sagde daudedomen yver Jesus.
Now when morning came, all the chief priests and the elders of the people took counsel against Jesus to put him to death.
2 So batt dei honom og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus, landshovdingen.
They bound him, led him away, and handed him over to Pontius Pilate, the governor.
3 Då Judas, svikaren, såg at dei hadde dømt Jesus frå livet, angra han på det han hadde gjort. Han bar dei tretti sylvdalarne attende til dei øvste prestarne og styresmennerne og sagde:
When Judas, who had betrayed him, saw that Jesus had been condemned, he regretted what he had done and returned the thirty pieces of silver to the chief priests and the elders,
4 «Eg hev synda! Det var skuldlaust blod eg gav yver til dykk.» «Kva skil det oss? Det vert di eigi sak, » svara dei.
saying, “I have sinned by betraying innocent blood.” But they said, “What is that to us? See to it yoʋrself.”
5 Då kasta han pengarne frå seg i templet og tok ut; og sidan gjekk han burt og hengde seg upp.
So he threw the pieces of silver into the temple and departed. Then he went away and hanged himself.
6 Dei øvste prestarne tok pengarne og sagde: «Det er’kje rett å leggja deim i tempelkista; for det er blodpengar.»
The chief priests took the pieces of silver and said, “It is not lawful to put them into the temple treasury, since they are a price paid for blood.”
7 So tok dei den rådi at dei for desse pengarne kjøpte Pottemakaråkeren til gravstad for framande.
So they took counsel and used the money to buy the potter's field as a burial place for foreigners.
8 Difor hev den åkeren vore kalla Blodåkeren alt til denne dag.
Therefore that field has been called the Field of Blood to this day.
9 Då vart det sanna det som Jeremia, profeten, hev tala, når han segjer: «So tok dei desse tretti sylvdalarn’ - det var det verd dei hadde sett han i, han som dei verdsette for Israel -
Then what was spoken by the prophet Jeremiah was fulfilled: “They took the thirty pieces of silver, the price of him on whom a price had been set, on whom some of the sons of Israel had set a price,
10 for Pottemakargården dei det gav, soleis som Herren hadde sagt meg til.»
and they gave them for the potter's field, as the Lord directed me.”
11 So vart då Jesus førd fram for landshovdingen. Og landshovdingen spurde honom: «Er det du som er konge yver jødarne?» «Du segjer det sjølv, » sagde Jesus.
Meanwhile, Jesus stood before the governor, and the governor asked him, “Are yoʋ the king of the Jews?” Jesus said to him, “Yoʋ have said it yoʋrself.”
12 Men då dei øvste prestarne og styresmennerne kom med klagemåli sine, svara han ingen ting.
But when he was accused by the chief priests and the elders, he gave no answer.
13 Då sagde Pilatus til honom: «Høyrer du ikkje alt det dei skuldar deg for?»
Then Pilate said to him, “Do yoʋ not hear all the things they are testifying against yoʋ?”
14 Men han svara honom ikkje på eit einaste ord, so landshovdingen undra seg storleg.
But he gave him no answer, not even to a single charge, so the governor was greatly amazed.
15 Kvar høgtid hadde landshovdingen for vis å gjeva folket ein fange fri, kven dei vilde.
Now at the feast the governor was accustomed to release one prisoner for the crowd, whomever they wanted.
16 Den gongen hadde dei ein ordgjeten fange som heitte Barabbas.
At that time they had a notorious prisoner named Barabbas.
17 Då dei no hadde samla seg, sagde Pilatus til deim: «Kven vil de eg skal gjeva dykk fri, Barabbas eller Jesus, han som dei kallar Messias?»
So when the crowds were gathered together, Pilate said to them, “Whom do you want me to release for you? Barabbas, or Jesus, who is called Christ?”
18 For han visste at det var av ovund dei hadde gjeve Jesus yver til honom.
(For he knew they had handed Jesus over out of envy.)
19 Og med han sat i domarsætet, sende kona hans bod til honom og sagde: «Du skal ikkje hava noko med saki mot denne rettferdige mannen! Eg hev drøymt so vondt i natt for hans skuld.»
While Pilate was sitting on the judgment seat, his wife sent him this message: “Have nothing to do with that righteous man, for I have suffered a great deal today in a dream because of him.”
20 Men dei øvste prestarne og styresmennerne talde folket til å beda Barabbas fri og lata Jesus drepast.
But the chief priests and the elders persuaded the crowds to ask for Barabbas to be released and for Jesus to be executed.
21 Og då landshovdingen tok til ords att og spurde: «Kven av desse tvo vil de eg skal gjeva dykk fri?» svara dei: «Barabbas!»
In response the governor said to them, “Which of the two do you want me to release for you?” They said, “Barabbas.”
22 «Kva skal eg då gjera med Jesus, han som dei kallar Messias?» sagde han. Då svara deim alle: «Lat honom verta krossfest!»
So Pilate said to them, “What then shall I do with Jesus, who is called Christ?” They all said to him, “Let him be crucified!”
23 «Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre sterkare og sterkare: «Lat honom verta krossfest!»
Then the governor said, “Why? What evil has he done?” But they cried out all the more, “Let him be crucified!”
24 Då Pilatus såg at han ingen ting kunde gjera, men ståket heller vart verre, tok han vatn og tvo henderne sine midt for augo på folkehopen og sagde: «Eg hev ingi skuld i blodet åt denne rettferdige mannen. Dette lyt de svara for!»
When Pilate saw that he was achieving nothing and that a riot was breaking out, he took water and washed his hands before the crowd, saying, “I am innocent of the blood of this righteous man. See to it yourselves.”
25 Då svara heile folket: «Blodet hans må koma yver oss og yver borni våre!»
All the people answered, “His blood be on us and on our children!”
26 So gav han deim Barabbas fri, men Jesus let han piska, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
Then he released for them Barabbas, but he scourged Jesus and handed him over to be crucified.
27 Hermennerne åt landshovdingen tok Jesus med seg inn i borgi og samla heile vakti kringum honom.
Then the governor's soldiers took Jesus with them into the governor's headquarters and gathered against him the entire cohort of soldiers.
28 So klædde dei av honom, og hengde på honom ei skarlakskåpa,
They stripped him and put a scarlet robe on him,
29 og dei fletta ein krans av klunger og sette på hovudet hans, og gav honom ein røyrstav i høgre handi. Med so gjort, fall dei på kne for honom spotta honom og sagde: «Heil deg, jødekonge!»
and then twisted together a crown of thorns and put it on his head. They put a reed in his right hand, and kneeling before him, they mocked him, saying, “Hail, King of the Jews!”
30 So sputta dei på honom, og tok røyrstaven og slo honom i hovudet med,
Then they spit on him, took the reed, and beat him repeatedly on his head.
31 og då dei hadde spotta honom det dei vilde, tok dei av honom kåpa og hadde på honom hans eigne klæde, og so førde dei honom burt og skulde krossfesta honom.
When they had finished mocking him, they stripped him of the robe and put his own garments back on him. Then they led him away to crucify him.
32 På vegen møtte dei ein mann frå Kyrene som heitte Simon. Honom nøydde dei til å bera krossen hans.
As they went out, they found a Cyrenian man named Simon. They pressed him into service, forcing him to carry Jesus' cross.
33 Då dei so kom til ein stad som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -
When they came to a place called Golgotha (which means, “Place of the Skull”),
34 gav dei honom vin blanda med gall; men då han hadde smaka på det, vilde han ikkje drikka.
they gave Jesus sour wine to drink, mixed with gall. But when he tasted it, he refused to drink it.
35 So feste dei honom til krossen. Klædi hans bytte dei millom seg, og drog strå um deim,
After crucifying him, they divided his garments among themselves by casting lots.
36 og so vart dei sitjande der og heldt vakt yver honom.
Then they sat down and kept watch over him there.
37 Og uppyver hovudet hans hadde dei skrive klagemålet mot honom; det lydde so: Dette er Jesus, kongen yver jødarne.
Over his head they placed the written charge against him, which read, “This is Jesus, the King of the Jews.”
38 Saman med honom vart tvo røvarar krossfeste, ein på høgre og ein på vinstre sida.
Then two robbers were crucified with him, one on his right and one on his left.
39 Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde:
Those who passed by reviled him, shaking their heads
40 «Du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar, hjelp deg no sjølv! Er du Guds Son, so stig ned av krossen!»
and saying, “Yoʋ who would destroy the temple and build it in three days, save yoʋrself. If yoʋ are the Son of God, come down from the cross!”
41 Sameleis spotta dei honom, både dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne, og sagde:
In the same way the chief priests also, along with the scribes, elders, and Pharisees, were mocking him, saying,
42 «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa! Han er konge i Israel! Lat honom no stiga ned av krossen, so skal me tru på honom.
“He saved others, but he cannot save himself. If he is the king of Israel, let him come down now from the cross, and we will believe in him.
43 Han leit på Gud; lat no Gud berga honom, dersom han bryr seg um honom! Han hev då sagt: «Eg er Guds Son!»»
He has put his trust in God; let God deliver him now if he wants him, for he said, ‘I am the Son of God.’”
44 Jamvel røvarane som var krossfeste saman med honom, spotta på same visi.
The robbers who were crucified with him were also reviling him in the same way.
45 Frå den sette timen vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
From the sixth hour until the ninth hour, there was darkness over the whole land.
46 Og kring den niande timen ropa Jesus med høg røyst og sagde: «Eli, Eli, lama sabaktani!» Det er det same som: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
And about the ninth hour Jesus cried out with a loud voice, “Eli, Eli, lima sabachthani?” that is, “My God, my God, why have yoʋ forsaken me?”
47 Då sagde nokre av deim som stod der og høyrde det: «Han ropar på Elia.»
When some of those standing there heard this, they said, “This man is calling for Elijah.”
48 Og med det same sprang ein av deim fram og tok ein svamp og fyllte med vineddik og sette på ein tein, og let honom få drikka.
Immediately one of them ran, got a sponge, filled it with sour wine, put it on a reed, and gave it to him to drink.
49 Men dei hine sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og hjelper honom!»
But the rest said, “Leave him alone. Let us see if Elijah comes to save him.”
50 Og Jesus ropa endå ein gong med høg røyst, og gav ut åndi.
Then Jesus cried out again with a loud voice and gave up his spirit.
51 Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og heilt ned, og jordi skalv og bergi brast,
And behold, the veil of the temple was torn in two from top to bottom. The earth was shaken, and the rocks were split.
52 og graverne opna seg, og mange avlidne heilagmenne stod livs livande upp
The tombs were opened, and the bodies of many saints who had fallen asleep were raised.
53 og dei gjekk fram or graverne, og etter Jesus hadde stade upp att, kom dei inn i den heilage staden og synte seg for mange.
(They came out of the tombs, and after his resurrection they went into the holy city and appeared to many.)
54 Då hovudsmannen og dei som var med honom og heldt vakt yver Jesus, såg jordskjelven og alt det som hende, vart dei fulle av otte og sagde: «Dette var sanneleg Guds Son!»
Now when the centurion and those who were keeping watch with him over Jesus saw the earthquake and the things that had happened, they became very frightened and said, “Truly this man was the Son of God.”
55 Det var og mange kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på; dei hadde fylgt Jesus frå Galilæa og tent honom.
Many women who had followed Jesus from Galilee and provided for him were there looking on from a distance,
56 Millom deim var Maria Magdalena, og Maria, mor åt Jakob og Josef, og mor åt Sebedæus-sønerne.
among whom were Mary Magdalene, Mary the mother of James and Joses, and the mother of the sons of Zebedee.
57 Um kvelden kom det ein rik mann som heitte Josef, og var frå Arimatæa; han hadde og vorte ein læresvein åt Jesus.
When it was evening, there came a rich man from Arimathea named Joseph, who was himself also a disciple of Jesus.
58 Han gjekk til Pilatus og bad um han måtte få likamen åt Jesus; og Pilatus sende bod at dei skulde lata honom få han.
He went to Pilate and asked for Jesus' body. So Pilate commanded that the body be given to him.
59 Då tok Josef likamen og sveipte honom inn i eit reint linty,
Joseph took the body, wrapped it in a clean linen cloth,
60 og lagde honom i den nye gravi som han hadde hogge ut åt seg i berget. So velte han ein stor stein attfor gravopningi og gjekk burt.
and laid it in his own new tomb, which he had hewn in a rock. Then he rolled a large stone against the entrance of the tomb and went away.
61 Maria Magdalena og den andre Maria var der og; dei sat midt fyre gravi.
Mary Magdalene was there, and so was the other Mary, sitting across from the tomb.
62 Den andre dagen - det var den som kjem etter fyrebuingsdagen - gjekk dei øvste prestarne og farisæarane saman til Pilatus
The next day (that is, after the day of Preparation), the chief priests and the Pharisees gathered together before Pilate
63 og sagde: «Herre, me kjem i hug at denne folkedåraren sagde med han livde: «Tri dagar etter stend eg upp att.»
and said, “Sir, we remember that while he was still alive that deceiver said, ‘After three days I will rise again.’
64 Set no folk til å vakta vel på gravi til tridje dagen! Elles kunde læresveinarne hans koma og stela honom burt, og segja til folket: «Han hev stade upp frå dei daude, » og då vert den siste dåringi verre enn den fyrste.»
Therefore command that the tomb be secured until the third day, lest his disciples come by night, steal him away, and say to the people, ‘He has been raised from the dead.’ This last deception would be worse than the first.”
65 Då sagde Pilatus: «Her hev de vakt! Gakk no og tak vare på gravi som de best kann!»
Pilate said to them, “You have a guard of soldiers. Go and make it as secure as you know how.”
66 So gjekk dei og sette vakti til å varveitsla gravi, etter dei hadde forsigla steinen.
So they went and secured the tomb by sealing the stone and posting the guard of soldiers.