Markus 14
1 No var det berre tvo dagar att til påske- og søtebrødhelgi. Og dei øvste prestarne og dei skriftlærde leita etter ei råd til å gripa Jesus med list og slå honom i hel.
It was now the Passover and the [Feast of] Unleavened Bread after two days, And were seeking the chief priests and the scribes how Him by stealth having taken they may kill [Him];
2 «For på høgtidi torer me ikkje gjera det, » sagde dei; «elles kunde det verta upplaup blant folket!»
They were saying (for; *N(k)O*) Not [take Him] during the feast otherwise otherwise there will be an uproar of the people.
3 Med Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, og sat til bords, kom det inn ei kvinna med ei alabaster-krukka full av egte, dyr nardesalve. Ho braut sund krukka og helte salven ut yver hovudet hans.
And when is being He in Bethany in the house of Simon the leper, when is reclining He came a woman having an alabaster flask of fragrant oil of nard pure of great price. (and *ko*) having broken (the *N(k)O*) alabaster flask she poured [it] on His (according to *k*) head.
4 Då var det nokre som vart harme og sagde seg imillom: «Kva skulde den salve-øydingi vera til?
Were now some indignant within themselves (and saying: *ko*) To why waste this of the fragrant oil has been made?
5 Salven kunde vore seld for yver femti dalar og gjeven til dei fatige.» Og dei tala kvast til henne.
Was possible for this (fragrant oil *no*) to have been sold [for] above denarii three hundred and to have been given to the poor; And they were grumbling at her.
6 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Kvi er de so leide med henne? Det var vænt gjort det ho gjorde med meg.
And Jesus said; do leave alone her, why to her trouble do you cause? A good work she did (toward Me myself. *N(k)O*)
7 Dei fatige hev de alltid hjå dykk, og når de vil, kann de gjera vel imot deim; men meg hev de ikkje alltid.
Always for the poor you have with yourselves, and whenever you may desire you are able (for them *N(k)O*) (always *O*) good to do, Me myself however not always do you have.
8 Ho gjorde det ho kunde; med denne salven budde ho likamen min fyre jordferdi.
What (she had *N(k)O*) (this *ko*) she performed, She came beforehand to anoint the body of Mine for the burial.
9 Og det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi evangeliet vert kunngjort, der skal dei og nemna det ho hev gjort, til minne um henne.»
Amen (now *no*) I say to you; wherever (maybe *N(k)O*) shall be proclaimed gospel (this *k*) in whole the world, also what has done this [woman] will be spoken of for a memorial of her.
10 Judas Iskariot, den eine av dei tolv, gjekk til dei øvste prestarne og baud seg til å gjeva Jesus i henderne deira.
And (*k*) Judas Iscariot, one of the Twelve, went away to the chief priests that Him he may betray to them.
11 Då dei høyrde det, vart dei glade, og lova dei skulde gjeva honom pengar, og sidan lurde han korleis han med tid og høve skulde få gjeve Jesus yver til deim.
And having heard they rejoiced and they promised to him money to give; And he was seeking how Him conveniently he may deliver up.
12 Den fyrste dagen i søtebrødhelgi - då påskelambet vart slagta - sagde læresveinarne med Jesus: «Kvar vil du me skal ganga av og laga til påskemålet for deg?»
And on the first day of unleavened [bread], when the Passover lamb they were to sacrifice, say to Him the disciples of Him; Where do You desire [that] having gone we may prepare that You may eat the Passover?
13 Då sende han tvo av læresveinarne i veg, og sagde til deim: «Gakk inn i byen! Der møter de ein mann som ber ei krukka med vatn; honom skal de fylgja,
And He sends forth two of the disciples of Him and says to them; do go into the city, and will meet you a man a pitcher of water carrying; do follow him.
14 og der han gjeng inn, skal de segja med husbonden: «Meisteren helsar: Kvar er romet mitt, der eg kann eta påskemålet med læresveinarne mine?»
And wherever (maybe *NK(o)*) he shall enter, do say to the master of the house that the Teacher says; Where is the guest room (of Mine *no*) where the Passover with the disciples of Mine I may eat?
15 Då syner han dykk ein stor sal, som stend ferdig med duka bord; der skal de stella til måltidi for oss.»
And he himself you will show an upper room large furnished [and] ready; (And *no*) there do prepare for us.
16 So gjekk læresveinarne av stad, og då dei kom inn i byen, fann dei det so som han hadde sagt, og dei laga til påskelambet.
And went away the disciples (of him *ko*) and came into the city and found even as He had said to them and they prepared the Passover.
17 Då det leid mot kvelden, kom Jesus med dei tolv,
And when evening having arrived He comes with the Twelve.
18 og då dei hadde sett seg til bords, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg, ein som et i lag med meg.»
And when were reclining they and were eating Jesus said: Amen I say to you that one of you will betray Me, who is eating with Me.
19 Då tok dei til å stura, og spurde honom, ein for ein: «Det er vel’kje eg?»
(now *ko*) They began to be grieved and to say to Him one by one; surely not ever I myself (and other surely not ever I myself? *K*)
20 «Det er ein av dykk tolv, svara han, «den som duppar med meg i fatet.
And (answering *k*) He said to them; [It is] one of (from *ko*) the Twelve, who is dipping with Me in the (one *O*) bowl.
21 Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som veld at Menneskjesonen vert gjeven i fiendehand! Best for den mannen um han aldri var fødd!»
(For *no*) indeed the Son of Man goes even as it has been written concerning Him, woe however to the man that [one] through whom the Son of Man is betrayed; better (was *ko*) for him if not was born the man that.
22 Med dei sat til bords, tok han brødet, signa det og braut det, og gav deim og sagde: «Tak det! Dette er likamen min.»
And when are eating they, having taken (*ko*) (Jesus *KO*) bread, having spoken a blessing He broke and He gave [it] to them and said; do take (do eat *K*) this is the body of Me.
23 So tok han ein kalk, takka og gav deim, og dei drakk alle av kalken.
And having taken (the *k*) cup, having given thanks He gave [it] to them, and they drank of it all.
24 Og han sagde med deim: Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange.
And He said to them; This is the blood of Me (which [is] *ko*) (of a new *K*) covenant which is being poured out (for *N(k)O*) many.
25 Det segjer eg dykk for sant: Eg skal ikkje oftare drikka av druvesafti, fyrr den dagen kjem då eg drikk henne ny i Guds rike.»
Amen I say to you that no longer no longer certainly not shall I drink of the (fruit *N(k)O*) of the vine until the day that [one] when it I may drink anew in the kingdom of God.
26 Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
And having sung a hymn they went out to the Mount of Olives.
27 Og Jesus sagde: «De kjem alle til å styggjast ved meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og sauern’ skal spreidast ikring.»
And says to them Jesus that All you will fall away (in to me myself in night this *K*) for it has been written: I will strike the shepherd, and the sheep (will be scattered.’ *N(k)O*)
28 Men når eg hev stade upp att, skal eg ganga fyre dykk til Galilæa.»
But after to rise me I will go before you into Galilee.
29 Då sagde Peter: «Um so alle styggjest, so skal ikkje eg.»
And Peter was saying to Him; If even all will fall away yet not I myself.
30 «Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «No i denne natt, fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger.»
And says to him Jesus; Amen I say to you that (yourself *no*) now this (in *k*) night before than twice [the] rooster crowing three times Me you will deny.
31 Men han tok endå sterkare i og sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg ikkje avneitta deg!» Det same sagde dei alle.
And overexceedingly overexceedingly (he was saying *N(k)O*) (more: *K*) If it shall be needful to me to die with You, certainly not You (I will deny. *NK(o)*) Likewise now also all of them were saying.
32 So kom dei til ein stad som heiter Getsemane. Då segjer han til læresveinarne sine: «Sit her med eg bed!»
And they come to a place of which the name [is] Gethsemane, and He says to the disciples of Him; do sit here while I may pray.
33 Og han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og tok til å ottast og kvida seg.
And He takes Peter and James and (*no*) John with (Him *N(k)O*) and He began to be greatly awe-struck and to be deeply distressed.
34 Og han sagde til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak!»
And He says to them; Very sorrowful is the soul of Mine until death. do remain here and do watch.
35 So gjekk han eit lite stykke fram og kasta seg ned på jordi, og bad at denne stundi måtte skrida framum honom, um det var råd.
And (having gone forward *NK(o)*) a little (He was falling *N(k)O*) upon the ground and he was praying that if possible it is it shall pass from Him the hour.
36 «Abba» - Fader - sagde han, «alt er mogelegt for deg; tak denne skåli frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
And He was saying; Abba, O Father, all things [are] possible to You; do take away cup this from Me but not [it is] what I myself want but what You.
37 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna. Då sagde han til Peter: «Simon, søv du? Var du’kje god til å vaka ein time?
And He comes and He finds them sleeping And He says to Peter; Simon, are you asleep? Surely you were able one hour to watch?
38 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
do watch and do pray so that not (you may enter *N(k)O*) into temptation. The indeed spirit [is] willing, however the flesh weak.
39 So gjekk han burt att og bad den same bøni.
And again having gone away He prayed the same thing having said.
40 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att, for augo deira var tunge av svevn. Og dei visste ikkje kva dei skulde svara honom.
And again (having come *N(k)O*) he found them sleeping; Were for of them the eyes (being wearied, *N(k)O*) and not they knew what they may answer to Him.
41 So kom han tridje gongen, og sagde til deim: «De søv og kviler, de! Det er nok! Timen er komen. No skal Menneskjesonen gjevast i henderne på syndarar.
And He comes the third time and says to them; Are you sleeping still and taking your rest, It is enough, has come the hour; behold is delivered up the Son of Man into the hands of the sinful.
42 Statt upp og lat oss ganga! Svikaren er’kje langt undan!»
do rise, let us go; behold the [one] betraying Me has drawn near!
43 Og straks - fyrr han hadde tala ut, kjem Judas, ein av dei tolv, og med honom ein flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne.
And immediately while yet when he is speaking comes up (*o*) Judas, (Iscariot *O*) one (being *k*) of the Twelve, and with Him a crowd (great *K*) with swords and clubs from the chief priests and the scribes and the elders.
44 Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Den som eg kysser, han er det: tak honom, og før honom trygt burt!»
Had given then the [one] delivering up Him a sign to them saying: Whomever maybe I may kiss, He himself is. do seize Him and (do lead [him] away *N(k)O*) securely.
45 Og med det same han kom, gjekk han fram til honom og sagde: «Rabbi!» og kysste honom.
And having arrived immediately having come up to Him he says (to him: *o*) Rabbi (Rabbi! *K*) And he kissed Him.
46 Då lagde dei hand på honom og tok honom.
They And laid the hands (of them *k*) (on Him *N(k)O*) and seized Him.
47 Men ein av deim som stod innmed, drog sverdet sitt og hogg øyra av tenaren åt øvstepresten.
One then a certain of those having stood by himself drawing the sword struck the servant of the high priest and cut off of him the (ear. *N(k)O*)
48 Og Jesus tok til ords og sagde: «De kjem med sverd og stavar og tek meg, som eg skulde vera ein røvar.
And answering Jesus said to them; As against a robber are you come out with swords and clubs to capture Me?
49 Dag etter dag var eg hjå dykk i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. Men soleis laut skrifterne sannast.»
Every day I was with you in the temple teaching, and not you did seize Me; But [it is] that may be fulfilled the Scriptures.
50 Då tok dei alle ut ifrå honom og rømde.
And having left Him fled all.
51 Ein ung mann fylgde etter honom, og hadde sveipt eit linklæde kring berre kroppen; dei vilde taka honom,
And (one *k*) young man certain (was accompanying *N(K)(o)*) Him having himself cast a linen cloth about [his] naked [body], and they seize him (young men. *k*)
52 men han slepte linklædet og rømde naken.
and having left behind the linen cloth naked he fled (from of them. *k*)
53 Dei førde Jesus til øvstepresten, og der samla dei seg alle dei øvste prestarne og styresmennerne og dei skriftlærde.
And they led away Jesus to the high priest And come together (to him *ko*) all the chief priests and the elders and the scribes.
54 Peter fylgde eit langt stykke etter, til han kom inn i garden åt øvstepresten; der vart han sitjande hjå tenarane og vermde seg ved elden.
And Peter from afar off followed Him until within to the court of the high priest and he was sitting with the officers and warming himself at the fire.
55 Dei øvste prestarne og heile det Høge Rådet leita etter vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; men dei fekk’kje noko på honom.
And the chief priests and all the Council were seeking against Jesus testimony to put to death Him but not they were finding [any].
56 Det var mange som vitna rangt imot honom, men vitnemåli høvde ikkje i hop.
Many for were bearing false testimony against Him, but alike their testimonies not were.
57 Då stod det fram nokre som og vitna rangt imot honom og sagde:
And some having risen up were bearing false testimony against Him saying
58 «Me høyrde honom segja: «Eg skal riva ned dette templet som er gjort med hender, og på tri dagar skal eg byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.»»
that We ourselves heard when he is saying that I myself will destroy temple this the [one] made with hands and in three days another not made with hands I will build.
59 Men endå høvde’kje vitnemåli deira i hop.
And not thus alike was the testimony of them.
60 Og øvstepresten reiste seg og steig fram ibland deim og sagde til Jesus: «Svarar du inkje på det som desse vitnar imot deg?»
And having stood up the high priest in (the *k*) midst he questioned Jesus saying; Not answer You no [thing] What [about] these You testify against?
61 Men Jesus tagde og svara ikkje eit ord. Då tok øvstepresten til ords att og spurde honom: «Er du Messias, son åt den Høglova?»
But He was silent and (not *no*) did He answer no [thing]. Again the high priest was questioning Him and he says to Him; You yourself are the Christ the Son of the Blessed [One]?
62 «Ja, det er eg, » svara Jesus, «og de skal sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma med himmelskyerne.»
And Jesus said; I myself am, And you will behold the Son of Man at [the] right hand sitting of Power and coming with the clouds of heaven.
63 Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Kva skal me med fleire vitne?
And the high priest having torn the garments of him says; What any more need have we of witnesses?
64 No høyrde de gudsspottingi! Kva tykkjer de?» Dei dømde alle at han var skuldig til å døy.
You heard the blasphemy; What to you does it appear? And all condemned Him deserving to be of death.
65 Og sume tok til å sputta på honom, og lagde eit plagg yver andlitet hans og slo honom med nevarne og sagde: «Seg kven det var!» Og tenarane tok imot honom med hogg.
And began some to spit upon Him and to cover up of Him the face and to strike Him and to say to Him; do prophesy And the officers with the palms Him (received. *N(K)O*)
66 Med Peter var nedi gardsromet, kjem ei av tenestgjentorne hjå øvstepresten,
And when is being Peter below in the courtyard comes one of the servant girls of the high priest.
67 og då ho såg Peter, som sat og vermde seg, stirde ho på honom og sagde: «Du var og med denne nasaræaren, Jesus!»
and having seen Peter warming himself, having looked at him she says; Also you yourself with the Nazarene you were (*no*) Jesus.
68 Men han neitta og sagde: «Eg veit ikkje og skynar ikkje kva du talar um.» So gjekk han ut i fyregarden. Då gol hanen.
But he denied [it] saying; (Neither *N(k)O*) I know (nor even *N(k)O*) understand you yourself what say. And he went forth out into the porch, and [the] rooster crowed.
69 Sidan fekk gjenta sjå honom att, og tok til å segja med deim som stod innmed: «Han der er ein av deim!»
And the servant girl having seen him began again to say to those having been standing by that This [one] of them is.
70 Men han neitta på nytt lag. Eit lite bel etter sagde dei som stod der på nytt til Peter: «Ja menn er du ein av deim! Du er då ein galilæar!»
But again he was denying. And after a little again those having stood by were saying to Peter; Truly of them you are; also for a Galilean you are (and the speech of you resembles. *KO*)
71 Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen de talar um.»
But he began to curse and to swear that Not I know man this whom you speak of!
72 Og i det same gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det ordet som Jesus hadde sagt til honom: Fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger. Og han tok det til hjarta og gret.
And (immediately *NO*) for [the] second time a rooster crowed, And remembered Peter (the declaration *N(k)O*) ([was] like *NO*) (which *k(o)*) had said to him Jesus that Before [the] rooster crowing twice three times Me you will deny. And having broken down he was weeping.
