Lukas 9
1 Jesus kalla i hop dei tolv, og gav deim magt og velde yver alle vonde ånder, og til å lækja sjukdomar.
Jesus, having convened the twelve, gave them power and authority over all the demons, and to cure diseases;
2 So sende han deim ut, so dei skulde forkynna Guds rike og gjera sjuke gode att,
and sent them to proclaim the Reign of God, and to heal the sick.
3 og han sagde til deim: «Tak ingen ting med dykk på vegen, ikkje stav, ikkje skreppa, ikkje brød, ikkje pengar! Ikkje heller skal de hava tvo trøyor!
And he said to them, Provide nothing for your journey; nor staves, nor bag, nor bread, nor silver, nor two coats apiece;
4 Når de kjem inn i eit hus, so ver der, og flytt ikkje ifrå att, fyrr de fer lenger!
and continue in whatever house you are received into, till you leave the place.
5 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk, so far burt frå den bygdi, og rist dusti av føterne dykkar! Det skal vera eit vitnemål mot deim.»
And wheresoever they will not receive you, shake even the dust off your feet, as a protestation against them.
6 So tok dei ut og for ikring frå grend til grend og forkynte evangeliet, og lækte folk kvar dei kom.
They accordingly departed, and traveled through the villages, publishing the good tidings, and performing cures everywhere.
7 Herodes, fylkeskongen, fekk høyra um alt det som hende; då visste han ikkje kva han skulde tru; for sume sagde: «Johannes er vekt upp frå dei daude!»
Now Herod, the tetrarch, having heard of all that Jesus had done, was perplexed; because some said, John is risen from the dead;
8 sume: «Elia hev synt seg!» andre: «Ein av dei gamle profetarne hev stade upp att!»
and some, Elijah has appeared; and others, One of the ancient prophets is risen again.
9 «Johannes hev eg hogge hovudet av, » sagde Herodes; «kva er so dette for ein, som eg høyrer sovore um?» Og han freista å få sjå honom.
And Herod said, John I beheaded; but who is this, of whom I hear such things? And he was desirous to see him.
10 Då apostlarne kom att, fortalde dei Jesus alt dei hadde gjort. Då tok han deim med seg burt til ein by som heiter Betsaida, og vilde vera åleine med deim.
Now, the Apostles having returned, reported to Jesus all that they had done: and he, taking them with him, retired privately to a desert belonging to the city of Bethsaida.
11 Men folket fekk vita det og fylgde etter honom; og han tok vel imot deim og tala til deim um Guds rike, og lækte deim som lækjedom trong.
But the multitude, having known it, followed him; and he, receiving them, spoke to them concerning the Reign of God; and he healed those who had need of healing.
12 Då dagen tok til å halla, gjekk dei tolv fram til honom og sagde: «Send folket frå deg, so dei kann ganga til grenderne og gardarne her ikring og koma i hus og få seg noko til å liva av! For her er me på ein øydestad.»
When the day began to decline, the twelve, accosting him, said, Dismiss the people, that they may go to the nearest towns and villages, and provide themselves lodging and food; for we are in a desert.
13 «Gjev de deim mat!» svara han. «Me hev’kje meir enn fem brødleivar og tvo fiskar, » sagde dei; «eller skal me ganga’stad og kjøpa mat åt alt dette folket?»
He answered, Supply them yourselves with food. They replied, We have only five loaves and two fishes; unless we go and buy victuals for all this people.
14 - det var um lag fem tusund mann. Då sagde han til læresveinarne: «Lat deim setja seg ned i bordlag på ikring femti mann!»
For they were about five thousand men. Then he said to his disciples, Make them recline in parties; fifty in a party.
15 Dei so gjorde, og let alle setja seg.
And they did so, making them all recline.
16 So tok han dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og han braut deim i molar og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for folket.
Then he took the five loaves and the two fishes; and looking up to heaven, he blessed and broke them, and gave them to his disciples, to set before the multitudes.
17 So åt dei; og alle vart mette; og då det vart samla upp det som vart att etter deim, var det tolv korger fulle med molar.
And they all did eat and were satisfied; and took up twelve baskets full of fragments.
18 Ein gong som han var åleine og bad, og læresveinarne var med honom, spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
Afterward, Jesus having withdrawn from the multitude to pray, apart with his disciples, asked them, saying, Who do people say that I am?
19 «Johannes døyparen, » svara dei; «men sume segjer: «Elia, » og sume at ein av dei gamle profetarne hev stade upp att.»
They answered, John the Immerser; others say, Elijah; and others, that one of the ancient prophets is risen again.
20 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Guds Messias!»
He said to them, But who do you say that I am? Peter answered, The Messiah of God.
21 Men det forbaud han deim strengt å tala til nokon um.
Then, having strictly charged them, he prohibited them from telling this to any person;
22 Og han sagde: «Menneskjesonen lyt lida mykje; styresmennerne og øvsteprestarne og dei skriftlærde kjem til å vanda honom, og han lyt lata livet; men tridje dagen skal han vekkjast upp att.»
adding, The Son of Man must suffer many things, and be rejected by the elders and chief priests, and scribes, and be killed, and rise again the third day.
23 So sagde han til alle: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv og dag for dag taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
Moreover, he said to all the people, If any man will come under my guidance, let him renounce himself, and take his cross daily, and follow me.
24 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, han skal berga det.
For whosoever would save his life, shall lose it; and whosoever will lose his life for my sake, shall save it.
25 Kva gagnar det ein mann, um han vinn heile verdi, men øyder eller taper seg sjølv?»
What will it profit a man to gain the whole world, with the forfeit or ruin of himself?
26 «For den som skjemmest ved meg og ordi mine, han skal Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen som skin kring honom og Faderen og dei heilage englarne.
For whosoever shall be ashamed of me, and of my words, of him will the Son of Man be ashamed, when he shall come in his own glory, and in that of the Father, and of the holy angels.
27 Men det segjer eg dykk med sannom: Det er sume av deim som her stend som ikkje skal smaka dauden fyrr dei fær sjå Guds rike.
I assure you, that there are some standing here, who shall not taste death till they see the Reign of God.
28 Um lag åtte dagar etter han hadde tala desse ordi, hende det at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg og gjekk upp i fjellet og vilde beda.
About eight days after this discourse, he took with him Peter, and John, and James, and went up on a mountain to pray.
29 Og medan han bad, fekk andlitet hans ein annan dåm, og klædnaden hans vart kvit og blenkte som ljonet.
While he prayed, the appearance of his countenance was changed, and his raiment contracted a dazzling whiteness.
30 Og best det var, stod det tvo menner og tala med honom; det var Moses og Elia;
And, behold, two men of a glorious aspect, Moses and Elijah,
31 dei synte seg i herlegdom, og tala um hans burtgang, som han skulde fullføra i Jerusalem.
conversed with him, and spoke of the departure which he was to accomplish at Jerusalem.
32 Peter og felagarne hans var tunge av svevn; men då dei vakna, såg dei herlegdomen som lyste frå Jesus, og såg dei tvo mennerne som stod innmed honom.
Now, Peter, and those that were with him, were overpowered with sleep; but when they awoke, they saw his glory, and the two men who stood with them.
33 Då so dei skulde skiljast med honom, sagde Peter til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hyttor, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!» - han visste ikkje kva han sagde.
As these were removing from Jesus, Peter said to him, not knowing what he said, Master, it is good for us to stay here; let us, then, make three booths, one for you, one for Moses, and one for Elijah.
34 Med han tala soleis, kom det ei sky og skygde yver deim, og dei vart rædde då dei kom inn i skyi.
While he was speaking, a cloud came and covered them, and the disciples feared, when they entered the cloud.
35 Då kom det ei røyst utor skyi: «Dette er son min, han som eg hev kåra meg ut! Honom skal de høyra på!»
From the cloud a voice came, which said, This is my Son, the beloved; hear him.
36 Men då røysti kom, var det ingen å sjå utan Jesus. Dei tagde med dette og tala ikkje den gongen til nokon um noko av det dei hadde set.
While the voice was uttered, Jesus was found alone. And they kept secret, telling no person, in those days, anything of what they had seen.
37 Dagen etter, då dei var komne ned av fjellet, kom ein stor folkehop imot honom.
The next day, when they were come down from the mountain, a great multitude met him.
38 Best det var, ropa ein mann utor hopen: «Meister, eg bed deg: Sjå til son min; han er einaste barnet mitt!
And one of the crowd cried out, saying, Rabbi, I beseech you, take pity on my son; for he is my only child.
39 Rett som det er, grip ei ånd honom, og brått set han i og huar; og åndi slit honom til fraudi stend kring munnen på honom; det er med naudi ho vil sleppa guten, og då gjer ho mest ende på honom;
And lo! a spirit seizes him, making him instantly cry out, and fall into convulsions, so that he foams; and after he is much bruised, hardly leaves him.
40 eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut; men dei kunde ikkje.»
And I besought your disciples to expel the demon; but they were not able.
41 Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og vrange ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk og tola dykk? Kom hit med son din!»
Then, Jesus answering, said, O incredulous and perverse generation! how long shall I be with you, and suffer you? Bring your son hither.
42 Fyrr guten kunde nå fram til Jesus, reiv åndi og sleit i honom. Men Jesus truga den ureine åndi og gjorde guten god att, og gav honom att åt faren.
And as he was coming, the demon dashed him down in convulsions. And Jesus rebuked the unclean spirit, and having cured the child, delivered him to his father.
43 Og alle var tekne av age og undring yver Guds velde.
And they were all amazed at the great power of God. While all were admiring everything which Jesus did, he said to his disciples,
44 Med alle var upp i under yver alt det han gjorde, sagde han til læresveinarne sine: «Høyr vel etter desse ordi, og legg deim på minne: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender!»
Mark diligently these words, the Son of Man is to be delivered into the hands of men.
45 Men dei skyna ikkje det ordet; det var dult for deim, so dei ikkje fekk tak på det, og dei torde ikkje spyrja honom um det.
But they understood not this language; it was vailed to them, that they might not apprehend it; and they were afraid to ask him concerning it.
46 Det kom ein tanke upp i deim um kven av deim som var størst.
And there arose a debate among them, which of them should be the greatest.
47 Men Jesus visste kva tankar dei bar i hjarta; han tok eit lite barn og sette innmed seg
But Jesus, who perceived the thought of their heart, took a child, and placing him near himself,
48 og sagde til deim: «Den som tek imot dette barnet for mitt namn skuld, han tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg. For den som er minst av dykk alle, han er stor.»
said to them, Whosoever shall receive this child for my sake, receives me; and whosoever shall receive me, receives him who sent me: for he who is the least amongst you all, this person shall be great.
49 Då tok Johannes til ords og sagde: «Meister, me såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje er i fylgje med oss.»
Then John replied, Master, we saw one expelling demons in your name, and we forbade him, because he consorts not with us.
50 «De skal ikkje forbjoda det, » svara Jesus; «for den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»
Jesus answered, Forbid not such; for whosoever is not against us, is for us.
51 Då det leid mot den tidi at han skulde takast upp til Gud, vende han augo sine stødt mot Jerusalem; for dit etla han seg.
Now, as the time of his departure approached, he set out resolutely for Jerusalem,
52 Han sende bod fyre seg; men då ærendsveinarne hans kom til ei samaritanar-grend og skulde tinga hus åt honom,
and sent messengers before, who went into a village of the Samaritans to make preparation for him.
53 vilde folket ikkje taka imot honom, for di han var på veg til Jerusalem.
But they would not admit him; because they perceived he was going to Jerusalem.
54 Då Jakob og Johannes, læresveinarne hans, såg det, sagde dei: «Herre, vil du me skal segja at det skal fara eld ned frå himmelen og øyda deim, soleis som Elia gjorde?»
His disciples, James and John, observing this, said, Master, shall we call down fire from heaven to consume them, as Elijah did?
55 Då snudde han seg og tala strengt til deim og sagde: «Veit det’kje kva ånd de er av?
But he turned and rebuked them, saying, Do you not know of what spirit you are?
56 Menneskjesonen er ikkje komen for å øyda menneskjeliv, men for å frelsa.» So gjekk dei til ei onnor grend.
And they went to another village.
57 Med dei for etter vegen, var det ein som sagde til honom: «Eg vil fylgja deg, kvar du so fer!»
As they were on the way, one said to him, Master, I will follow you whithersoever you go.
58 Jesus svara: Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann halla sitt hovud nedpå.»
Jesus answered, The foxes have holes, and the birds of the air have places of shelter; but the Son of Man has not where to repose his head.
59 Til ein annan sagde han: «Fylg meg!» «Herre, » svara han, «lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min.»
He said to another, Follow me. He answered, Sir, permit me first to go and bury my father.
60 «Lat dei daude jorda sine daude, » sagde Jesus, «men gakk du i veg og forkynn Guds rike!»
Jesus replied, Let the dead bury their dead; but go you and publish the Reign of God.
61 Det var ein annan og som sagde: «Eg vil fylgja deg, Herre, men lat meg fyrst få beda farvel med deim som heime er!»
Another, likewise, said, I will follow you, Sir; but first permit me to take leave of my family.
62 Jesus svara: «Ingen som hev lagt handi på plogen, og so ser attum seg, høver for Guds rike.»
Jesus answered, No man, having put his hand to the plow, looks behind him, is fit for the kingdom of God.
