Lukas 8
1 I den tidi som no fylgde på, for han kring i landet, frå by til by og frå grend til grend, og tala for folket og bar ut fagnadbodet um Gudsriket. Dei tolv var med honom,
Afterward he traveled through cities and villages, proclaiming the joyful tidings of the Reign of God, being attended by the twelve,
2 og like eins nokre kvinnor som hadde vorte lækte for vonde ånder og sjukdomar; det var Maria, Magdalena dei kalla, som sju djevlar hadde fare utor,
and by certain women, who had been delivered from evil spirits and distempers; Mary, called Magdalene, out of whom went seven demons;
3 og Johanna, kona åt Kuzas, ein av futarne åt Herodes, og Susanna, og mange andre, som var deim til hjelp med det dei hadde.
Joanna, wife of Chuza, Herod's steward; Susanna, and several others, who assisted him with their property.
4 Som det no samla seg mykje folk, og dei kom til honom frå byarne rundt ikring, sagde han i ei likning:
Now, when a great multitude was assembled, and the people were flocking to him, out of the cities, he spoke by a parable.
5 «Ein såmann gjekk ut og skulde så sædet sitt. Og då han sådde, fall noko frammed vegen og vart nedtrakka, og fuglarne i lufti åt det upp.
The sower went out to sow his grain: and in sowing, part fell by the way-side, and was crushed under foot, or picked up by the birds;
6 Sumt fall på berg, og då det voks upp, skein det burt, av di det ikkje hadde væta.
part fell upon a rock, and when it was sprung up, withered away for want to moisture;
7 Sumt fall millom klunger, og klungeren voks med og kjøvde det.
part of it also fell among thorns, and the thorns grew up and choked it;
8 Sumt fall i god jord, og då det voks upp, gav det grøda i hundrad foll.» Som han sagde det, ropa han: «Høyr etter, kvar som høyra kann!»
and part fell into good soil, and sprung up, and yielded increase, a hundred fold. Having said this, he cried, Whosoever has ears to hear, let him hear.
9 Læresveinarne spurde honom kva den likningi skulde tyda.
And his disciples asked him, saying, What does this parable mean?
10 Då sagde han: «De fer vita løyndomarne i Guds rike, men dei andre fær høyra deim i likningar, so um dei ser, skal dei’kje sjå, og um dei høyrer, skal dei ikkje håtta.
He answered, It is your privilege to know the secrets of the Reign of God, which, to others, are couched in parables; that, though they look, they may not perceive; that though they hear, they may not understand.
11 Men likningi er so å tyda: Sædet er Guds ord.
Now, this is the meaning of the parable. The seed is the word of God.
12 Dei frammed vegen er dei som høyrer ordet; so kjem djevelen og tek det burt or hjarta deira, so dei ikkje skal tru og verta frelste.
By the wayside are meant those hearers out of whose hearts the devil coming, takes away the word, these they should believe, and be saved.
13 Dei på berget er dei som tek imot ordet med gleda når dei høyrer det; men dei hev ikkje rot; dei trur for eit bil, men i freistingsstundi fell dei frå.
By the rock are meant those, who, when they hear, receive the word with joy; yet not having it rooted in them, are but temporary believers; for in the time of trial they fall off.
14 Det som fall millom klungeren, det er dei som høyrer det, men so gjeng burt og vert kjøvde i suter og rikdom og verdsleg lyst, so dei ikkje ber fullmogi grøda.
By the ground incumbered with thorns, are meant those hearers who are entangled in the business, and pursuits, and pleasures of life; which stifle the word, so that it brings no fruit to maturity.
15 Men det i den gode jordi, det er dei som høyrer ordet og gøymer det i eit vænt og godt hjarta, og ber grøda i tolmod.
But by the good soil are meant those, who, having heard the word, retain it in a good and honest heart, and persevere in bringing forth fruit.
16 Ingen kveikjer eit ljos og gøymer det under eit kjer eller set det under ei seng; alle set det i ein stake, so dei som kjem inn, kann sjå ljosken.
A lamp is never lighted to be covered with a vessel, or put under a bed; but to be set on a stand, that they who enter may see the light.
17 For det finst ingen ting som er løynt og ikkje ein gong vert berrsynt, og ingen ting som er dult og ikkje ein gong vert kunnigt og kjem fram i dagen.
For there is no secret which shall not be discovered; nor anything concealed which shall not be known, and become public.
18 Sjå då til korleis de høyrer! For den som hev, han skal få, og den som ikkje hev, skal missa endå det som han tykkjest hava.»
Take heard, therefore, how you hear; for to him who has, more shall be given; but from him who has not, shall be taken even that which he seems to have.
19 Mor hans og brørne hans kom ein gong og vilde finna honom, men kunde ikkje koma innåt honom for folkestimen.
Then his mother and brothers came to speak with him; but could not get near him for the crowd.
20 Då fekk han det bodet: «Mor di og brørne dine stend utanfor og vil sjå deg.»
And it was told him by some persons, Your mother and your brothers are without, desiring to see you.
21 Han svara: «Mor mi og brørne mine, det er dei som høyrer Guds ord og gjer etter det.»
But he, answering, said to them, My mother and my brothers are those who hear the word of God, and obey.
22 Ein dag bar det so til at han steig ut i ein båt. Læresveinarne var med, og han sagde til deim: «Lat oss fara yver til hi sida av vatnet!» So lagde dei utpå,
One day, Jesus having gone into a bark with his disciples, said to them, Let us cross the lake. Accordingly they set sail.
23 og med dei siglde, sovna han. Og det for ein kvervelvind ned på vatnet, so båten gjekk full, og dei var i fåre.
But while they sailed, he fell asleep; and there blew such a storm upon the lake, as filled the bark with water, and endangered lives.
24 Då gjekk dei burt til honom og vekte honom og sagde: «Meister, meister, me gjeng under!» Jesus reis upp og aga vinden og bårorne, so dei lagde seg, og det vart blikende stilt.
And they came to him, and awakened him, saying, Master, Master, we perish! Then he arose and rebuked the wind, and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.
25 So sagde han til deim: «Kvar er trui dykkar?» Men dei var fulle av otte og undring, og sagde seg imillom: «Kven tru han er, denne mannen som jamvel vindarne og vatnet lyder når han talar til deim?»
And Jesus said to them, Where is your faith? But they said one to another, with fear and admiration, Who is this that commands even the winds and the water, and they obey him?
26 So sigla dei fram til Gerasenar-bygdi, som ligg midt imot Galilæa.
And they arrived at the country of the Gadarenes, which is opposite to Galilee.
27 Då han steig i land, kom ein mann frå byen imot honom. Mannen var forgjord; det var vonde ånder i honom. Han hadde ikkje på lenge havt klæde på seg, og bia ikkje i hus, men heldt seg i gravholorne.
Being come ashore, a man of the city met him, who had been long possessed by demons; and who wore no clothes, and had no habitation but the sepulchers.
28 Då han såg Jesus, sette han i og hua; so kasta han seg ned for føterne hans og sagde med høg røyst: «Kva vil du meg, Jesus, son åt den høgste Gud? Eg bed deg at du ikkje vil pina meg!»
When he saw Jesus, he roared out, and threw himself at his feet, crying, What have you to do with me, Jesus, Son of the Most High God? I beseech you, do not torment me.
29 For Jesus sagde til den ureine åndi at ho skulde fara ut or mannen; for ho hadde gripe honom mange vendor - då batt dei honom med lekkjor og fotjarn, og heldt vakt yver honom; men han reiv sund bandi, og den vonde åndi dreiv honom ut i øydemarkerne -.
(For he had ordered the unclean spirit to come out of the man; for it had frequently seized him, so that when he was chained and fettered, he broke his bonds, and was driven by the fiend into the desert.)
30 «Kva er namnet ditt?» spurde Jesus. «Legion, » svara han; for det hadde fare mange ånder i honom,
Then Jesus asked him, saying, What is your names?" He answered, Legion; because many demons had entered into him.
And they entreated him, that he would not command them to go into the deep; (Abyssos g12)
32 No var det der ein stor flokk med svin som gjekk og beitte i fjellet; so bad ånderne at han vilde gjeva deim lov til å fara inn i svini, og det gav han deim lov til.
but, as there was a numerous herd of swine feeding on the mountain, that he would permit them to enter into the swine. And he permitted them.
33 Då for dei ut or mannen, og for i svini; og heile flokken sette utyver stupet ned i vatnet og druknast.
Then the demons having quitted the man, entered into the swine; and the herd rushed down a precipice into the lake, and were drowned.
34 Då gjætarane såg kva som hende, rømde dei, og sagde frå um det i byen og på gardarne.
The herdsmen, seeing this, fled, and spread the news through the city and villages.
35 Då gjekk folk ut og vilde sjå kva som hendt var. Då dei so kom til Jesus, fekk dei sjå at mannen som dei vonde ånderne hadde fare ut or, sat klædd nedmed føterne hans, og var med sitt fulle vit. Då vart dei forfærde;
And the inhabitants flocked out to see what had happened. Being come to Jesus, and finding the man of whom the demons were dispossessed, sitting at the feet of Jesus, clothed, and in his right mind, they were afraid.
36 og då dei som hadde set det, fortalde korleis den forgjorde hadde vorte berga,
But having been informed by the spectators, in what manner the demoniac delivered,
37 kom heile ålmugen frå bygderne der ikring, Gerasenar-bygderne, og bad at han vilde fara burt ifrå deim; for dei var so tekne av otte. So gjekk han i båten og for attende.
all the people of the country of the Gadarenes, entreated him to leave them; for they were struck with terror. Accordingly, he re-entered the bark, and returned.
38 Mannen som ånderne hadde fare ut or, bad um han måtte vera hjå honom; men Jesus sende honom frå seg og sagde:
Now, the man out of whom the demons were gone, entreated his permission to attend him. But Jesus dismissed him, saying,
39 «Gakk heim att, og fortel kor mykje Gud hev gjort for deg.» So gjekk mannen og tala kring i heile byen um alt det Jesus hadde gjort for honom.
Return home, and relate what great things God has done for you. Then he departed, and published through all the city, what great things Jesus had done for him.
40 Då Jesus kom att, bad folket honom vera velkomen; for alle venta på honom.
Jesus, at his return, was welcomed by the crowd, who were all waiting for him.
41 Best det var, kom det ein mann som heitte Jairus, og var forstandar for synagoga; han kasta seg ned for Jesu føter og bad honom koma heim til seg;
Meantime, a man named Jairus, came, a ruler of the synagogue, who, throwing himself at the feet of Jesus, besought him to come into his house;
42 for han hadde ei dotter som var um lag tolv år; ho var einaste barnet hans, og no låg ho og drogst med dauden. Som no Jesus gjekk i veg, trengde folket seg um honom på alle kanter.
for he had an only daughter, about twelve years old, who was dying. As Jesus went along, the people crowded him;
43 Millom deim var det ei kvinna som hadde havt blodflod i tolv år; ho hadde øydt heile midelen sin på lækjarar, men ingen hadde vore god til å gjera henne frisk;
and a woman, who had been twelve years afflicted with an issue of blood, and had consumed all her living upon physicians, none of whom could cure her,
44 ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans, og med ein gong stana blodflodi.
coming behind, touched the tuft of his mantle; upon which her issue was stopped.
45 «Kven var det som tok i meg?» spurde Jesus. Alle neitta, og Peter og felagarne hans sagde: «Meister, det er folket som trykkjer og trengjer deg!»
Then Jesus said, Who touched me? When every body denied it, Peter, and those with him, answered, Master, the multitude throng and press you, and do you say, Who touched me?
46 «Det var ein som tok i meg, » sagde Jesus; «for eg kjende at det for ei kraft ut ifrå meg.»
Jesus replied, Some person has touched me; for I am sensible that my power was just now exerted.
47 Då kvinna såg at det ikkje var dult det ho hadde gjort, kom ho skjelvande og kasta seg ned for honom og fortalde, so heile folket høyrde det, kvifor ho hadde teke i honom, og korleis ho hadde vorte god att med ein einaste gong.
Then the woman perceiving that she was discovered, came trembling, and having thrown herself prostrate, declared to him, before all the people, why she had touched him, and how she had been immediately healed:
48 Då sagde han til henne: «Trui di hev hjelpt deg, dotter mi. Gakk heim, og liv sæl!»
and he said to her, Daughter, take courage, your faith has cured you, go in peace.
49 Fyrr han hadde tala ut, kjem det ein frå heimen åt synagoge-forstandaren og segjer: «Dotter di hev slokna. Umaka ikkje meisteren lenger!»
While he was yet speaking, one came from the house of the director of the synagogue, who said, your daughter is dead; trouble not the Teacher.
50 Då Jesus høyrde det, tok han til ords og sagde til honom: «Ottast ikkje! Berre tru, so skal ho verta berga!»
Jesus, hearing this, said to Jairus, Fear not; only believe, and she shall be well.
51 Då han so kom til huset, let han ingen få ganga inn med seg utan Peter og Johannes og Jakob og far og mor åt barnet.
Being come to the house, he allowed no person to enter with him, except Peter, and John, and James, and the maid's father and mother.
52 Alle gret og jamra yver henne; men han sagde: «Gråt ikkje! Ho hev ikkje slokna; ho søv.»
And all wept, and lamented her. But he said, Weep not; she is not dead, but asleep.
53 Men dei berre log åt honom; for dei visste at ho var slokna.
And they derided him, knowing that she was dead.
54 So tok han henne i handi og ropa: «Ris upp, barn!»
But he, having made them all retire, took her by the hand, and called, saying, Maiden, arise.
55 Då kom åndi hennar att, og ho reis upp med ein gong; og han sagde med deim at dei skulde gjeva henne mat.
And her spirit returned, and she arose immediately, and he commanded to give her food.
56 Foreldri hennar var reint frå seg av gleda. Men han forbaud deim å tala til nokon um det som var hendt.
And her parents were astonished, but he charged them not to mention to any person what had happened.
