Lukas 17
1 Sidan sagde han til læresveinarne sine: «Det er uråd anna enn det lyt koma freistingar, men ve yver den som dei kjem ifrå!
Then said he unto the disciples, It is impossible but that offences will come: but woe [unto him], through whom they come!
2 Han var betre faren det låg ein kvernstein um halsen hans og han var kasta i havet, enn at han skulde freista ein av desse små.
It were better for him that a millstone were hanged about his neck, and he cast into the sea, than that he should offend one of these little ones.
3 Tak dykk i vare! Syndar bror din, so tala til honom, og angrar han, so tilgjev honom!
Take heed to yourselves: If thy brother trespass against thee, rebuke him; and if he repent, forgive him.
4 Um han syndar mot deg sju gonger um dagen, og sju gonger kjem attende til deg og segjer: «Eg angrar!» so skal du tilgjeva honom.»
And if he trespass against thee seven times in a day, and seven times in a day turn again to thee, saying, I repent; thou shalt forgive him.
5 Apostlarne sagde til Herren: «Gjev oss meir tru!»
And the apostles said unto the Lord, Increase our faith.
6 «Hev de tru som eit senapskorn, » svara Herren, «so kunde de segja til dette morbærtreet: «Rykk deg upp og røt deg i havet!» og det skulde lyda dykk.
And the Lord said, If ye had faith as a grain of mustard seed, ye might say unto this sycamine tree, Be thou plucked up by the root, and be thou planted in the sea; and it should obey you.
7 Um nokon av dykk hev ein dreng som pløgjer eller gjæter, segjer han då til honom når han kjem heim frå marki: «Kom straks og set deg til bords?»
But which of you, having a servant plowing or feeding cattle, will say unto him by and by, when he is come from the field, Go and sit down to meat?
8 Segjer han’kje heller: «Stell til kveldsmaten åt meg, bind livgjordi um deg, og gakk meg til handa med eg et og drikk! Sidan kann du eta og drikka?»
And will not rather say unto him, Make ready wherewith I may sup, and gird thyself, and serve me, till I have eaten and drunken; and afterward thou shalt eat and drink?
9 Takkar han vel drengen for di han gjorde som han var fyresagd? Eg trur ikkje det.
Doth he thank that servant because he did the things that were commanded him? I trow not.
10 Soleis de og; når de hev gjort alt som var sagt dykk, so seg: «Me er uturvande tenarar! Me hev’kje gjort anna enn det som var skyldnaden vår.»»
So likewise ye, when ye shall have done all those things which are commanded you, say, We are unprofitable servants: we have done that which was our duty to do.
11 Med han var på vegen til Jerusalem og for midt imillom Samaria og Galilæa,
And it came to pass, as he went to Jerusalem, that he passed through the midst of Samaria and Galilee.
12 bar det so til at han gjekk inn i ein liten by, og der kom det imot han ti menner som hadde spillsykja; dei vart standande eit langt stykke undan,
And as he entered into a certain village, there met him ten men that were lepers, which stood afar off:
13 og ropa høgt: «Jesus, meister, gjer sælebot på oss!»
And they lifted up [their] voices, and said, Jesus, Master, have mercy on us.
14 Då Jesus vart var deim, sagde han til deim: «Gakk og te dykk fram for prestarne!» Og med dei var på vegen, hende det at dei vart reine.
And when he saw [them], he said unto them, Go shew yourselves unto the priests. And it came to pass, that, as they went, they were cleansed.
15 Ein av deim kom attende då han såg han var lækt; han lova Gud med høg røyst,
And one of them, when he saw that he was healed, turned back, and with a loud voice glorified God,
16 og kasta seg å gruve framfor føterne hans og takka honom; det var ein samaritan.
And fell down on [his] face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
17 Då tok Jesus til ords og sagde: «Vart dei’kje reine alle ti? Kvar er då dei ni?
And Jesus answering said, Were there not ten cleansed? but where [are] the nine?
18 Var det ingen utan denne framande som kom attende og vilde gjeva Gud æra?»
There are not found that returned to give glory to God, save this stranger.
19 So sagde han til mannen: «Statt upp og gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.»
And he said unto him, Arise, go thy way: thy faith hath made thee whole.
20 Farisæarane spurde honom ein gong når Guds rike skulde koma. Då svara han deim so: «Guds rike kjem ikkje so at ein kann sjå det for augo.
And when he was demanded of the Pharisees, when the kingdom of God should come, he answered them and said, The kingdom of God cometh not with observation:
21 Ein kann ikkje heller segja: «Sjå her er det!» eller: «Der er det!» For Guds rike, det er inni dykk.»
Neither shall they say, Lo here! or, lo there! for, behold, the kingdom of God is within you.
22 Sidan sagde han til læresveinarne: «Det kjem ei tid då de skal stunda etter å sjå ein av dei dagarne då Menneskjesonen råder, men de skal ikkje få sjå det.
And he said unto the disciples, The days will come, when ye shall desire to see one of the days of the Son of man, and ye shall not see [it].
23 Dei kjem til å segja til dykk: «Sjå der er han! Sjå her!» Gakk ikkje der burt, og fylg ikkje etter deim!
And they shall say to you, See here; or, see there: go not after [them], nor follow [them].
24 For liksom ljonet, når det kjem, skin frå himmelbrun til himmelbrun, soleis skal det vera med Menneskjesonen den dagen han kjem.
For as the lightning, that lighteneth out of the one [part] under heaven, shineth unto the other [part] under heaven; so shall also the Son of man be in his day.
25 Men fyrst lyt han lida mykje, og denne ætti skal skjota honom ifrå seg.
But first must he suffer many things, and be rejected of this generation.
26 Og som det var i Noahs dagar, so skal det og vera den tidi då Menneskjesonen kjem:
And as it was in the days of Noe, so shall it be also in the days of the Son of man.
27 dei åt, dei drakk, dei gifte seg, dei vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki; då kom storflodi og tynte alle i hop.
They did eat, they drank, they married wives, they were given in marriage, until the day that Noe entered into the ark, and the flood came, and destroyed them all.
28 Eller som det var i Lots dagar: dei åt, dei drakk, dei kjøpte, dei selde, dei planta, dei bygde;
Likewise also as it was in the days of Lot; they did eat, they drank, they bought, they sold, they planted, they builded;
29 men den dagen då Lot tok ut frå Sodoma, regnde det eld og svåvel frå himmelen og tynte deim alle.
But the same day that Lot went out of Sodom it rained fire and brimstone from heaven, and destroyed [them] all.
30 På same vis skal det vera den dagen Menneskjesonen syner seg.
Even thus shall it be in the day when the Son of man is revealed.
31 Er nokon den dagen uppå taket og hev sine ting nedi huset, so må han ikkje ganga ned og henta deim; og er nokon utpå marki, so må han ikkje venda um.
In that day, he which shall be upon the housetop, and his stuff in the house, let him not come down to take it away: and he that is in the field, let him likewise not return back.
32 Kom i hug kona hans Lot!
Remember Lot’s wife.
33 Den som freister å berga livet sitt, skal missa det, og den som misser det, skal vinna det att.
Whosoever shall seek to save his life shall lose it; and whosoever shall lose his life shall preserve it.
34 Eg segjer dykk: Den natti skal det liggja tvo i ei seng; den eine skal hentast, og hin setjast att.
I tell you, in that night there shall be two [men] in one bed; the one shall be taken, and the other shall be left.
35 Tvo kvinnor skal mala på same kverni; den eine skal hentast, og hi setjast att.
Two [women] shall be grinding together; the one shall be taken, and the other left.
36 Tvo skal vera utpå marki; den eine skal hentast, og hin setjast att.»
Two [men] shall be in the field; the one shall be taken, and the other left.
37 Då tok læresveinarne til ords og sagde: «Kvar, Herre?» Han svara: «Der liket er, der vil ørnane sankast innåt.»
And they answered and said unto him, Where, Lord? And he said unto them, Wheresoever the body [is], thither will the eagles be gathered together.
