Markus 1
1 Upphavet til evangeliet um Jesus Kristus, Guds Son.
The beginning of the gospel of Jesus Christ, the Son of God;
2 Hjå Jesaja, profeten, stend det skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; Der du vil fara, skal han vegen rydja» -
As it is written in the prophets, Behold, I send my messenger before thy face, which shall prepare thy way before thee.
3 «Høyr han som ropar i heidi: «Rydje vegen åt Herren, jamna stigarne hans!»»
The voice of one crying in the wilderness, Prepare ye the way of the Lord, make his paths straight.
4 Soleis stod Johannes, døyparen, fram i øydemarki, og ropa ut umvendingsdåp til forlating for synderne.
John did baptize in the wilderness, and preach the baptism of repentance for the remission of sins.
5 Og heile Judaland kom ut til honom, og alt Jerusalems-folket, og han døypte deim i Jordanåi, med dei sanna synderne sine.
And there went out unto him all the land of Judæa, and they of Jerusalem, and were all baptized of him in the river of Jordan, confessing their sins.
6 Johannes var klædd i kamelhår og hadde eit lerbelte kring livet, og det han åt, var grashoppar og villhonning.
And John was clothed with camel’s hair, and with a girdle of a skin about his loins; and he did eat locusts and wild honey;
7 Og han tala til folket og sagde: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg; eg er’kje verdig å bøygja meg ned og løysa skobandet hans.
And preached, saying, There cometh one mightier than I after me, the latchet of whose shoes I am not worthy to stoop down and unloose.
8 Eg hev døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med den Heilage Ande.»
I indeed have baptized you with water: but he shall baptize you with the Holy Ghost.
9 I dei dagarne hende det, at Jesus kom frå Nasaret i Galilæa og vart døypt i Jordan av Johannes.
And it came to pass in those days, that Jesus came from Nazareth of Galilee, and was baptized of John in Jordan.
10 Og med det same han steig upp or vatnet, såg han korleis himmelen opna seg, og Anden dala ned til honom som ei duva.
And straightway coming up out of the water, he saw the heavens opened, and the Spirit like a dove descending upon him:
11 Og frå himmelen kom det ei røyst: «Du er Son min, som eg elskar! Deg hev eg hugnad i!»
And there came a voice from heaven, [saying], Thou art my beloved Son, in whom I am well pleased.
12 Og straks dreiv Anden honom ut i øydemarki;
And immediately the Spirit driveth him into the wilderness.
13 og han var i øydemarki i fyrti dagar og vart freista av Satan, og heldt til millom villdyri, og englarne tente han.
And he was there in the wilderness forty days, tempted of Satan; and was with the wild beasts; and the angels ministered unto him.
14 Då Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilæa og kunngjorde evangeliet frå Gud
Now after that John was put in prison, Jesus came into Galilee, preaching the gospel of the kingdom of God,
15 og sagde: «Tidi er fullkomi, og Guds rike er nær! Vend um og tru på evangeliet!»
And saying, The time is fulfilled, and the kingdom of God is at hand: repent ye, and believe the gospel.
16 Då han ein gong for frammed Galilæasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror hans; dei var åt og sette garn i sjøen, for dei var fiskarar.
Now as he walked by the sea of Galilee, he saw Simon and Andrew his brother casting a net into the sea: for they were fishers.
17 Han sagde til deim: «Kom og fylg meg, so skal eg setja dykk til å vera menneskje-fiskarar!»
And Jesus said unto them, Come ye after me, and I will make you to become fishers of men.
18 Då gjekk dei beint frå garni sine og fylgde honom.
And straightway they forsook their nets, and followed him.
19 Då han kom litt lenger fram, såg han Jakob, son åt Sebædeus, og Johannes, bror hans; dei var og i båten sin og greidde garni.
And when he had gone a little further thence, he saw James the [son] of Zebedee, and John his brother, who also were in the ship mending their nets.
20 Og med ein gong kalla han deim, og dei gav seg med honom, og let far sin, Sebedæus, vera att i båten med leigefolket.
And straightway he called them: and they left their father Zebedee in the ship with the hired servants, and went after him.
21 So kom dei til Kapernaum, og fyrste kviledag gjekk han inn i synagoga og lærde folket.
And they went into Capernaum; and straightway on the sabbath day he entered into the synagogue, and taught.
22 Og dei var reint upp i under yver læra hans; for han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som dei skriftlærde.
And they were astonished at his doctrine: for he taught them as one that had authority, and not as the scribes.
23 Den gongen var det der i lyden ein mann med ei urein ånd; han sette i og ropa:
And there was in their synagogue a man with an unclean spirit; and he cried out,
24 «Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud.»
Saying, Let [us] alone; what have we to do with thee, thou Jesus of Nazareth? art thou come to destroy us? I know thee who thou art, the Holy One of God.
25 Jesus truga den ureine åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!»
And Jesus rebuked him, saying, Hold thy peace, and come out of him.
26 Då reiv ho og sleit i honom og ill-hua, og for ut or honom.
And when the unclean spirit had torn him, and cried with a loud voice, he came out of him.
27 Og alle vart forfærde og spurde seg imillom: «Kva er dette? Ei ny og ageleg læra! Jamvel dei ureine ånderne lyt lystra, når han talar til deim!»
And they were all amazed, insomuch that they questioned among themselves, saying, What thing is this? what new doctrine [is] this? for with authority commandeth he even the unclean spirits, and they do obey him.
28 Og gjetordet um honom for straks yver alle Galilæa-bygderne derikring.
And immediately his fame spread abroad throughout all the region round about Galilee.
29 Frå synagoga gjekk dei beint heim til Simon og Andreas, i lag med Jakob og Johannes.
And forthwith, when they were come out of the synagogue, they entered into the house of Simon and Andrew, with James and John.
30 Vermor åt Simon låg sjuk og hadde hiteflagor, og dei tala straks til Jesus um henne.
But Simon’s wife’s mother lay sick of a fever, and anon they tell him of her.
31 Han gjekk burt til henne og tok henne i handi og reiste henne upp. Då slepte sotti henne, og ho tok til å stella for deim.
And he came and took her by the hand, and lifted her up; and immediately the fever left her, and she ministered unto them.
32 Då det vart kveld, og soli var gladd, kom dei til honom med alle som hadde vondt eller var forgjorde,
And at even, when the sun did set, they brought unto him all that were diseased, and them that were possessed with devils.
33 og heile byen hadde samla seg utfor døri.
And all the city was gathered together at the door.
34 Og han lækte mange som drogst med ymse sjukdomar, og dreiv ut mange vonde ånder, men han let’kje ånderne få lov til å tala, av di dei kjende honom.
And he healed many that were sick of divers diseases, and cast out many devils; and suffered not the devils to speak, because they knew him.
35 I otta, fyrr det vart dag, reis han upp og gjekk ut og burt til ein øydestad; der heldt han bøn.
And in the morning, rising up a great while before day, he went out, and departed into a solitary place, and there prayed.
36 Simon og dei som var med honom, skunda seg etter honom,
And Simon and they that were with him followed after him.
37 og då dei fann honom, sagde dei til honom: «Alle leitar etter deg!»
And when they had found him, they said unto him, All [men] seek for thee.
38 Men Jesus svara: «Lat oss fara til ein annan stad, til grenderne her innmed, so eg kann få tala for folket der og; for det var det eg gjekk ut for.»
And he said unto them, Let us go into the next towns, that I may preach there also: for therefore came I forth.
39 So gjekk han kring i heile Galilæa og tala i synagogorne deira og dreiv dei vonde ånderne ut.
And he preached in their synagogues throughout all Galilee, and cast out devils.
40 Ein som hadde spillsykja kom og fall på kne for honom og bad: «Dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
And there came a leper to him, beseeching him, and kneeling down to him, and saying unto him, If thou wilt, thou canst make me clean.
41 Jesus tykte vondt um honom, og rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; vert rein!»
And Jesus, moved with compassion, put forth [his] hand, and touched him, and saith unto him, I will; be thou clean.
42 Og med ein gong gjekk spillsykja av honom, og han vart rein.
And as soon as he had spoken, immediately the leprosy departed from him, and he was cleansed.
43 Jesus tala strengt til honom, og bad honom ganga sin veg straks.
And he straitly charged him, and forthwith sent him away;
44 «Agta deg at du ikkje segjer dette med nokon, » sagde han, «men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret for reinsingi di som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim!»
And saith unto him, See thou say nothing to any man: but go thy way, shew thyself to the priest, and offer for thy cleansing those things which Moses commanded, for a testimony unto them.
45 Men mannen var’kje fyrr komen ut, fyrr han tok til å tala mykje um det og bera det utyver, so Jesus ikkje lenger kunde ganga berrsynt inn i nokon by; han heldt seg utanfor, på øydestader, og der kom dei til honom frå alle kantar.
But he went out, and began to publish [it] much, and to blaze abroad the matter, insomuch that Jesus could no more openly enter into the city, but was without in desert places: and they came to him from every quarter.
