Lukas 13
1 På same tidi kom det nokre og fortalde honom dei galilæarane som Pilatus drap med dei bar fram offeret sitt, so blodet deira blanda seg med offerblodet.
Were present now some at the same time telling to Him about the Galileans of whom the blood Pilate mingled with the sacrifices of them.
2 Då tok han til ords og sagde til deim: «Trur de desse galilæarane var større syndarar enn alle andre galilæarar, sidan det gjekk deim soleis?
And answering (Jesus *k*) He said to them; Think you that Galileans these sinners beyond all the Galileans were because (these things *N(k)O*) they have suffered?
3 Nei, segjer eg dykk, men vender de ikkje um, skal de alle umkomast på sovori vis.
No, I say to you, but only unless you shall repent, all (likewise *N(k)O*) you will perish.
4 Eller dei attan som Siloatårnet datt nedyver og slo i hel, trur de dei var verre brotsmenner enn alt hitt folket som bur i Jerusalem?
Or those (eighteen eighteen *N(k)(o)*) on whom fell the tower in Siloam and killed them, think you that (these *N(k)O*) debtors were beyond all (the *no*) men who are dwelling (in *k*) in Jerusalem?
5 Nei, segjer eg dykk, men vender de ikkje um, skal de alle umkomast på same vis.»
No, I say to you, but only unless (you shall repent, *NK(o)*) all (likewise *N(k)O*) you will perish.
6 So sagde han denne likningi: «Ein mann hadde eit fiketre, som stod i vingarden hans. Han kom og leita etter frukt på det, men fann ingi.
He was speaking then this parable: A fig tree had a certain [man] planted in the vineyard of him and he came seeking fruit on it and not did find [any].
7 Då sagde han til vingardsmannen: «No er det tridje året eg kjem og leitar etter frukt på dette fiketreet og finn ingi. Hogg det ned! Kvi skal det og binda burt jordi?»
He said then to the vinedresser; Behold three years throughout these I come seeking fruit on fig tree this and not do find [any]; do cut down (therefore *NO*) it; so why so why even the ground should it use up?
8 «Herre, lat det få standa i år og!» svara vingardsmannen, «til eg fær grave kring det og lagt hævd innåt;
And answering he says to him; Sir, do leave it also this the year, until when I may dig around it and may put [in] (manure; *N(k)O*)
9 kann henda det ber eit anna år; gjer det’kje det, so fær du hogga det ned!»»
and perhaps and perhaps indeed it shall bear fruit in the [time] soon happening. lest however except yet you will cut down it.
10 Ein kviledag lærde Jesus i ei av synagogorne.
He was now teaching in one of the synagogues on the Sabbaths.
11 Der var det ei kvinna som hadde havt ei vond ånd i seg i attan år, og den hadde gjort henne so magtlaus at ho var tvikrokut og ikkje på nokor vis kunde halda seg upprett.
And behold a woman (was *k*) a spirit having of infirmity years (eighteen eighteen *N(k)O*) And she was bent over and not able to lift up herself to the full.
12 Då Jesus fekk sjå henne, kalla han henne til seg. «No er du løyst frå vanmagti di, kvinna!» sagde han
Having seen then her Jesus called [her] near and He said to her; Woman, you have been freed from the sickness of you.
13 og lagde henderne på henne; og med ein gong rette ho seg upp, og lova Gud.
And He laid upon her the hands, and immediately she was made straight and was begining to glorify God.
14 Då tok synagoge-forstandaren til ords - han var harm for di Jesus hadde lækt på kviledagen - og sagde til folket: «Det er seks dagar ein lyt arbeida; på deim kann de koma og lata dykk lækja, og ikkje på kviledagen!»
Answering now the ruler of the synagogue, indignant because on the Sabbath healed Jesus, he was saying to the crowd (that *no*) Six days there are in which it behooves to work; in (these *N(k)O*) therefore coming do be healed and not on the day of the Sabbath.
15 «Hyklarar!» svara Herren honom då, «løyser ikkje kvar ein av dykk uksen og asnet sitt av båsen um kviledagen, og leider deim av og vatnar deim?
Answered (therefore *N(k)O*) to him the Lord and said; Hypocrites! Each one of you on the Sabbath not does he untie the ox of him or the donkey from the stall, and (having led [it] away *NK(o)*) give [it] drink?
16 Og denne kvinna, som er Abrahams dotter, og som Satan hev halde bundi, tenkje seg til, i attan år, skulde ikkje ho løysast or det bandet, for di um det er kviledag?»
This now a daughter of Abraham being whom has bound Satan behold ten and eight years, not she was being able to be loosed from bond this on the day of the Sabbath?
17 Då han sagde det, skjemdest alle dei som stod honom imot, og heile folket gledde seg yver alt det underfulle han gjorde.
And these things when is saying He were ashamed all those opposed to Him, and all the crowd was rejoicing at all the glorious things which were being done by Him.
18 So sagde han då: «Kva er Guds rike likt? kva skal eg likna det med?
He was saying (then: *N(k)O*) To what like is the kingdom of God? And to what will I liken it?
19 Det er likt eit senapskorn som ein mann tok og sådde i hagen sin, og det voks og vart til eit tre, og fuglarne i lufti bygde reir i greinerne på det.»
Like it is to a grain of mustard which having taken a man cast into garden his own, and it grew and it became a tree (great *KO*) and the birds of the air encamped in the branches of it.
20 So sagde han atter: «Kva skal eg likna Guds rike med?
And again He said; To what will I liken the kingdom of God?
21 Det er likt ein surdeig som ei kvinna tok og gøymde i tri skjeppor mjøl til alt saman var syrt.»
Like it is to leaven which having taken a woman (hid *NK(o)*) in of meal measures three until it was leavened all.
22 So for han kring frå by til by og frå grend til grend og lærde folket, alt med han var på veg til Jerusalem.
And He was going through by towns and villages teaching and progress making toward Jerusalem.
23 Det var ein som sagde til honom: «Herre, er det få som vert frelste?» Då sagde han til deim:
Said then one to Him; Lord, if [are] few those being saved? And He said to them;
24 «Stræva alt de kann for å koma inn igjenom den tronge døri! Mange, segjer eg dykk, skal freista å koma inn, men er ikkje god til.
do strive to enter in through the narrow (door; *N(K)O*) for many, I say to you, will seek to enter in and not will be able.
25 Når husbonden fyrst hev reist seg og stengt døri, og de so gjev dykk til å standa utanfor og banka på døri og segja: «Herre, lat upp åt oss!» då skal han svara dykk so: «Eg veit ikkje kvar de er ifrå.»
From what maybe may have risen up the master of the house and may have shut the door then you may begin outside to have stood and to knock at the door saying; lord (lord, *K*) do open to us; And he answering will say to you; Not I do know you from where are;
26 Tek de då på å segja som so: «Me hev ete og drukke i lag med deg, og du lærde i gatorne våre, »
Then will you begin to say; We ate in presence of you and drank, and in the streets of us you taught;
27 so skal han svara: «Eg segjer dykk: Eg veit ikkje kvar de er ifrå. Hav dykk burt frå meg, alle de som gjorde urett!»
And he will speak; (saying *N(k)O*) to you; not I do know you from where you are, do depart from me all [you] (*k*) workers (*k*) of unrighteousness.
28 Der skal det vera gråt og tanngnistring, når de fær sjå Abraham og Isak og Jakob og alle profetarne i Guds rike, men de sjølve vert kasta ut.
There will be the weeping and the gnashing of the teeth when (you may behold *NK(o)*) Abraham and Isaac and Jacob and all the prophets in the kingdom of God, you however are being cast out.
29 Og det skal koma folk frå aust og frå vest og frå nord og frå sud og setja seg til bords i Guds rike.
And they will come from east and west and from north and south and will recline in the kingdom of God.
30 Men kom i hug at det finst dei som er millom dei siste, og skal vera millom dei fyrste, og det finst dei som er millom dei fyrste og skal vera millom dei siste.»
And behold there are last who will be first, and there are first who will be last.
31 I same bilet kom det nokre farisæarar og sagde med honom: «Tak ut og far herifrå! Herodes tenkjer på å drepa deg.»
In same the (hour *N(K)O*) came near certain Pharisees saying to Him; do go out and do proceed from here, for Herod desires You to kill.
32 Han svara: «Gakk og seg den reven: «I dag og i morgon driv eg ut djevlar og gjer sjuke friske att; tridje dagen er eg til endes komen;
And He said to them; Having gone do say to the fox that; Behold I cast out demons and cures (I complete *N(k)O*) today and tomorrow and on the third [day] I am perfected.
33 men i dag og i morgon og dagen etter lyt eg ferdast; for det ber aldri til at ein profet let livet annanstad enn i Jerusalem.»
But it behooves Me today and tomorrow and to the [day] following to proceed, for not it is possible [for] a prophet to perish outside of Jerusalem.
34 Jerusalem, Jerusalem, du som slær i hel profetarne og steinar deim som er sende til deg, kor ofte vilde eg’kje ha samla borni dine kring meg, liksom fuglemori samlar ungeflokken under vengjerne! Men de vilde ikkje.
Jerusalem Jerusalem, You who [are] killing the prophets and stoning those sent to her, how often I have wanted to gather those children of you that way a hen [gathers] her own brood under the wings, and not you were willing?
35 Sjå no skal de få hava huset dykkar sjølve. Eg segjer dykk: De fær aldri sjå meg fyrr den tidi kjem då de ropar: «Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!»»
Behold is left to you the house of you (desolate. Amen *K*) I say now to you (that: *k*) certainly not shall you see Me until (when *k*) ([the time] will come *N(k)O*) when you may say; Blessed [is] the [One] coming in [the] name of [the] Lord.’
