< Lukas 12 >

1 Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
In these [times] when were gathering the myriads of the crowd so as to trample upon one another He began to say to the disciples of Him first; do take heed to yourselves of the leaven which is hypocrisy of the Pharisees.
2 Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
No [thing] now concealed is which not will be revealed, nor hidden which not will be known.
3 Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
Instead that as much as in the darkness you have said in the light will be heard, and what into the ear you have spoken in the inner rooms will be proclaimed upon the housetops.
4 Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
I say now to you those friends of Mine; not you may fear because of those killing the body and after these things not being able more excessive anything to do.
5 Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
I will show however you whom you may fear: do fear the [One who] after the killing has authority to cast into hell. Yes I say to you; Him do fear. (Geenna g1067)
6 Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
Surely five sparrows (are being sold for *N(k)O*) assarion two? And one of them not is forgotten before God;
7 og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
But even the hairs of the head of you all have been numbered. Not (therefore *K*) do fear; than many sparrows you are more valuable.
8 Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
I say now to you; everyone who maybe (may confess *NK(o)*) in Me myself before the men, also the Son of Man will confess in him before the angels of God;
9 men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
the [one] now having denied Me before men will be denied before the angels of God.
10 Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
And everyone who will speak a word against the Son of Man, it will be forgiven to him; to the [one] however [who] against the Holy Spirit having blasphemed not will be forgiven.
11 Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
When then (they may bring in *N(k)O*) you before the synagogues and the rulers and the authorities, not (may be anxious *N(k)O*) how or what you may present a defense or what you may say;
12 For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
the for Holy Spirit will teach you in same the hour what it behooves [you] to say.
13 Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
Said then one from the crowd to Him: Teacher, do say to the brother of mine to divide with me the inheritance.
14 «Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
And He said to him; Man, who Me appointed (a judge *N(k)O*) or partitioner over you?
15 So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
He said then to them; do watch and do keep yourselves from (all *N(k)O*) covetousness, for not in the abounding to anyone the life (to him *NK(o)*) is of the possessions (of him. *N(k)O*)
16 Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
He spoke then a parable to them saying; Of a man certain rich brought forth abundantly the ground.
17 og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
And he was reasoning within himself saying; What shall I do for not I have where I will store up the fruits of mine?
18 Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
And he said; This will I do: I will tear down my barns and greater will build and will store up there all (the grain *N(k)O*) (of mine *k*) and the goods of mine
19 Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
And I will say to the soul of mine; Soul, you have many good things laid up for years many. do rest yourself do eat, do drink, do be merry.
20 Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
Said then to him God; Fool! On this night the soul of you (is required *NK(o)*) of you. what now you did prepare — to whom will [it] be?
21 So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
So [is] the [one] treasuring up for himself and not toward God being rich.
22 Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
He said then to the disciples of Him; Because of this I say to you: not do be anxious for the life (of you *k*) what you may eat, nor [be anxious] for the body (of you *o*) what you may put on.
23 Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
The (for *no*) life more is than the food, and the body than the clothing.
24 Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
do consider the ravens that not they sow nor they reap to them not there is a storehouse nor [is] barn — and God feeds them; How much more you yourselves are valuable than the birds?
25 Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
Which now of you being anxious is able to the lifespan of him to add hour (one? *ko*)
26 Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
If then (not even *N(k)O*) [the] least you are able [to do], why about the rest are you anxious?
27 Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
do consider the lilies how they grow: Not do they labor nor do they spin. I say however to you; not even Solomon in all the glory of him was arrayed as one of these.
28 Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
If however in [the] (*ko*) field the grass being [here] today and tomorrow into [the] furnace being thrown God thus (dresses, *N(k)O*) how much more you, O [you] of little faith?
29 So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
And you yourselves not do seek what you may eat (and *N(k)O*) what you may drink, and not do worry yourself.
30 Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
these things for all the nations of the world (seek for; *N(k)O*) of you now the Father knows that you have need of these.
31 Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
But do seek the kingdom (*k*) (of Him *N(K)O*) and these things (all things *K*) will be added to you.
32 Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
Not do fear, O little flock, for took delight the Father of you to give you the kingdom.
33 Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
do sell the possessions of you and do give alms; do make to yourselves purses not growing old, a treasure unfailing in the heavens where thief not does draw near nor moth destroy;
34 For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
Where for is the treasure of you, there also the heart of you will be.
35 Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
should be your waist girded and the lamps burning,
36 Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
and you yourselves like to men waiting for the master of themselves whenever (he may return *N(k)O*) from the wedding feasts, that having come and having knocked immediately they may open to him.
37 Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
Blessed [are] the servants those whom having come the master will find watching; Amen I say to you that he will gird himself and he will make recline them, and having come up he will serve them.
38 Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
And if And if (he may come *k*) in the second (watch *k*) (and if and if *N(k)O*) in the third watch he may come and he may find [them] thus, blessed are (*ko*) (servants *KO*) those!
39 Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
This however do know that if had known the master of the house in what hour the thief is coming, not (he watched *KO*) (maybe *K*) (and *KO*) maybe he have allowed (to be broken into *N(k)O*) the house of him.
40 So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
Also you yourselves (therefore *K*) do be ready, for in the hour not you expect the Son of Man comes.
41 Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
Said then (to him *k*) Peter; Lord, to us parable this speak You or also to all?
42 Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
(And *no*) said (now *k*) the Lord; Who then is the faithful manager (the *N(k)O*) wise whom will set the master over the care [of servants] of him to give [them] in season the measure of food?
43 Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
Blessed [is] the servant that [one] whom having come the master of him will find doing thus.
44 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
Of a truth I say to you that over all the possessions of him he will set him.
45 Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
If however shall say the servant that [one] in the heart of him; Delays the master of Me to come, and shall begin to beat the men-servants and the maid-servants to eat also and to drink and to get drunk,
46 då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
will come the master of the servant that [one] in a day in which not he does expect and in an hour that not he knows and he will cut in two him and the place of him with the unbelievers will appoint.
47 Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
That [very] now servant the [one] having known the will of the master (of him *N(k)O*) and not having prepared (or *N(k)O*) having done according to the will of him will be beaten with many [blows].
48 men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
the [one] however not having known having done however [things] worthy of stripes will be beaten with few. Everyone now to whom has been given much, much will be required from him; and to whom has been committed much, more excessive will they ask of him.
49 Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
Fire I came to cast (upon *N(k)O*) the earth and how I wish if already it be kindled!
50 Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
Baptism however I have to be baptized [with] and how I am distressed until (while *N(k)O*) it may be accomplished!
51 Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
Think you that peace I came to give on the earth? No, I say to you, but rather division.
52 Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
There will be for from now five in one house divided, three against two and two against three
53 far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
(They will be divided *N(k)O*) father against son and son against father, mother against (*no*) (daughter *N(k)O*) and daughter against (*no*) (mother, *N(k)O*) mother-in-law against the daughter-in-law of her and daughter-in-law against mother-in-law (of her. *k*)
54 Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
He was saying now also to the crowds; When you may see a cloud rising up (from *N(k)O*) [the] west, immediately you say (that *no*) A shower is coming, and it happens so.
55 Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
And when a south wind is blowing, you say that Heat there will be, and it happens.
56 Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
Hypocrites! The appearance of the earth and of the sky you know [how] to discern, the time however this how not (do you know *no*) (to discern? *N(k)O*)
57 Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
Why now even for yourselves not judge you what [is] right?
58 Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
As for you are going with the adversary of you before a magistrate, in the way do give earnestness to have been set free from him otherwise otherwise he may drag away you to the judge, and the judge you (will deliver *N(k)O*) to the officer, and the officer you (will cast *N(k)(o)*) into prison.
59 du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
I say to you; certainly not shall you come out from there until (of which *k*) even (the *N(k)O*) last lepton you may have paid.

< Lukas 12 >