Lukas 10
1 Sidan tok Herren ut endå sytti læresveinar og sende deim fyre seg, tvo og tvo til kvar by og bygd som han sjølv skulde til.
Now after these things, the Lord appointed seventy others also, and sent them two by two ahead of Him to every town and place where He Himself was about to go.
2 Og han sagde til deim: «Grøda er stor, men onnefolki er få. Bed då honom som eig grøda at han vil senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!
Then He said to them: “The harvest is indeed great, but the workers are few; therefore pray to the Lord of the harvest that He may send out workers into His harvest.
3 Far no i veg! Eg sender dykk liksom lamb inn i ulveflokken!
“Go! Yes, I am sending you out like lambs among wolves.
4 Ber ikkje med dykk pung eller skreppa eller skor, og gjev dykk ikkje i svall med nokon på vegen!
Do not carry a purse, nor a knapsack, nor sandals; and greet no one along the road.
5 Kvar gong de kjem inn i eit hus, so seg fyrst: «Fred vere med dette huset!»
Into whatever house you enter, first say, ‘Peace to this house.’
6 Og dersom det er nokon der som er verd fred, so skal freden dykkar bia hjå honom: dersom ikkje, so skal han venda att til dykk sjølve.
If a son of peace is there, your peace will rest upon him; but if not, it will return to you.
7 Gjev dykk til der i huset, og et og drikk det dei byd dykk! For ein arbeidsmann er verd løni si. Flytt ikkje frå hus til hus!
Remain in that same house, eating and drinking what they offer, because the worker is worthy of his wages. Do not move around from house to house.
8 Kvar gong de kjem til ein by, og dei tek imot dykk, so et det dei set fram!
“And into whatever town you enter, and they receive you, eat the things that are set before you.
9 Læk dei sjuke der er, og seg til deim: «Guds rike er kome nær dykk!»
Heal the sick therein and say to them, ‘The Kingdom of God has come near to you.’
10 Men når de kjem til ein by der dei ikkje vil taka imot dykk, so gakk ut på gatorne og seg:
But into whatever town you enter, and they do not receive you, go out into its streets and say:
11 «Jamvel dusti som vart hangande ved føterne våre i byen dykkar, stryk me av oss; her hev de henne att! Men det skal de vita, at Guds rike er kome nær!»
‘Even the dust of your town that clings to us we wipe off against you. Nonetheless know this, that the Kingdom of God has come near to you.’
12 Eg segjer dykk: På den siste dag skal det ganga Sodoma likare enn den byen.
I say to you that it will be more tolerable in that Day for Sodom than for that town.
13 Ve yver deg, Korasin! Ve yver deg, Betsaida! Hadde dei underi som er gjorde i dykk vore gjorde i Tyrus og Sidon, so hadde dei longe vendt um og sete i sekk og oska.
“Woe to you, Chorazin! Woe to you, Bethsaida! Because if the mighty works that were done in you had been done in Tyre and Sidon, they would have repented long ago, sitting in sackcloth and ashes.
14 Men det skal ganga Tyrus og Sidon likare i domen enn dykk.
Nevertheless it will be more tolerable for Tyre and Sidon at the Judgment than for you.
15 Og du, Kapernaum - skal du kann henda lyftast upp til himmelen? nei, til helheimen skal du støytast ned. (Hadēs g86)
And you, Capernaum, who are ‘exalted to heaven’, will be brought down to Hades. (Hadēs g86)
16 Den som høyrer på dykk, høyrer på meg, og den som vandar dykk, vandar meg; men den som vandar meg, vandar den som sende meg.»
“He who listens to you listens to me, and he who rejects you rejects me; but he who rejects me rejects Him who sent me!”
17 Dei sytti kom glade attende og sagde: «Herre, jamvel dei vonde ånderne lyder oss når me nemner ditt namn.»
Then the seventy returned with joy, saying, “Lord, even the demons are subject to us in your name!”
18 Då sagde han til deim: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit ljon.
So He said to them: “I watched Satan fall like lightning out of heaven.
19 Kom i hug: Eg hev gjeve dykk magt til å trøda på ormar og skorpionar og yver alt fiendens velde; og ingen ting skal gjera dykk den minste skade.
Take note, I am giving you the authority to trample on snakes and scorpions, and over all the power of the enemy, and nothing at all may harm you.
20 Men gled dykk ikkje yver det at ånderne lyder dykk, gled dykk heller for di namni dykkar er uppskrivne i himmelen!»
However, do not rejoice in this, that the spirits are subject to you; rather rejoice because your names are written in heaven.”
21 I same stundi sagde han, sæl i den Heilage Ande: «Eg lovar deg, Fader, du som råder yver himmel og jord, for di du hev dult dette for dei lærde og kloke, og openberra det åt dei ulærde og barnslege! Ja, Fader; for soleis tykte du det best.
In that same hour Jesus exulted in His spirit and said: “I praise you, Father, Lord of heaven and earth, that you have hidden these things from the wise and intelligent, and have revealed them to ‘infants’. Yes, Father, because it pleased you to do so.”
22 Alt hev far min gjeve i mine hender; og ingen veit kven Sonen er, utan Faderen, og kven Faderen er, utan Sonen og dei som Sonen vil openberra det åt.»
And turning to the disciples He said: “All things have been entrusted to me by my Father; also, no one knows who the Son is except the Father, and who the Father is except the Son, and to whomever the Son may choose to reveal Him.”
23 So vende han seg til læresveinarne sine i ser og sagde: «Sæle dei augo som ser det de ser!
Then turning to His disciples privately He said: “Blessed are the eyes that are seeing the things that you see;
24 For eg segjer dykk at mange profetar og kongar var huga til å sjå det de ser, og fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, og fekk ikkje høyra det.»
for I say to you that many prophets and kings have desired to see what you are seeing but did not, and to hear what you are hearing but did not.”
25 Då gjekk det fram ein som var kunnig i lovi; han vilde freista Jesus og sagde: «Meister, kva skal eg gjera for å vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
And then, a certain lawyer stood up to test Him, saying, “Teacher, what must I do to inherit eternal life?” (aiōnios g166)
26 «Kva stend det i lovi?» sagde Jesus; «korleis les du?»
So He said to him: “What is written in the Law? How do you read it?”
27 «Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og med all din hug og med all di magt og med alt ditt vit, og elska grannen din som deg sjølv!» svara han.
In answer he said: “You shall love the Lord your God with all your heart, and with all your soul, and with all your strength, and with all your mind, and, your neighbor as yourself.”
28 Då sagde Jesus til honom: «Du svara rett. Gjer det, so skal du liva!»
So He said to him, “You have answered correctly; do this and you will live!”
29 Men han vilde orsaka seg og sagde til Jesus: «Kven er då grannen min?»
But he, wanting to justify himself, said to Jesus, “And who is my neighbor?”
30 Jesus tok upp spursmålet og sagde: «Det var ein mann som for frå Jerusalem ned til Jeriko, og fall i henderne på røvarar. Dei klædde honom naken og skamslo honom; so gjekk dei sin veg og let honom liggja der halvdaud.
By way of reply Jesus said: “A certain man was going down from Jerusalem to Jericho, and as it chanced he ran into robbers, who after having stripped and wounded him, departed, leaving him half dead.
31 Det høvde so til at ein prest for same vegen; han såg mannen, men for radt framum.
Now by coincidence a certain priest was going down that road, and when he saw him he passed by on the other side.
32 Like eins ein levit; han kom til same staden og såg honom, men for radt framum.
So too, a Levite, when he arrived at the place, came and looked, and passed by on the other side.
33 Ein samaritan som var ute og ferdast, kom og dit han låg, og såg honom og tykte synd um honom.
But a certain Samaritan, as he traveled, came by there, and upon seeing him was moved with compassion;
34 Han gjekk burt til honom og fetla såri hans, og helte olje og vin på, lyfte honom so upp på sitt eige asen og førde honom til eit herbyrge, og sytte vel for honom.
and going to him he bound up his wounds, applying oil and wine. Then he placed him on his own mount, brought him to an inn, and took care of him.
35 Andre morgonen tok han fram tvo mark og gav til gjestgjevaren og sagde: «Syt vel for honom, og det meir du legg ut, skal du få att av meg når eg kjem attende.»
On the next day, when he departed, he took out two denarii, gave them to the innkeeper, and said to him, ‘Take care of him; and should you spend more, I will repay you when I return.’
36 Kven av desse tri tykkjer no du for åt som ein granne mot honom som fall i henderne på røvarane!»
So which of these three, would you say, was ‘neighbor’ to him who ran into the robbers?”
37 «Den som gjorde sælebot på honom, » svara den lovkunnige. Då sagde Jesus til honom: «Gakk du av og gjer like eins!»
He said, “The one who showed mercy on him.” So Jesus said to him, “Go and do likewise!”
38 Med dei var på ferdavegen, kom han til ein liten by; der var det ei kvinna som tok imot honom i huset sitt; namnet hennar var Marta.
Now it happened as they traveled that He entered a certain village; and a certain woman named Martha welcomed Him into her house.
39 Ho hadde ei syster som heitte Maria, og ho sette seg nedmed Herrens føter og lydde på ordi hans.
And she had a sister called Mary, who actually sat at Jesus' feet listening to His words.
40 Marta hadde det so annsamt med å stella til mykje for honom, at ho ikkje hadde tankar for anna. Ho gjekk fram og sagde: «Herre, bryr du deg ikkje um at syster mi let meg vera åleine um å stella for deg? Seg då med henne at ho skal hjelpa meg!»
Well Martha was distracted with much serving; so coming up she said: “Lord, don't you care that my sister has left me to serve alone? Do please tell her to help me!”
41 Då svara Herren: «Marta, Marta, du gjer deg hugsott og uro med mange ting;
But in answer Jesus said to her: “Martha, Martha, you are anxious and agitated about many things,
42 men det er eitt som trengst! Maria hev valt seg den gode luten, og den skal ikkje takast ifrå henne.»
but only one is needed. However, Mary has chosen the good part, which will not be taken away from her.”
