Lukas 12
1 Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
Meanwhile, when a crowd of thousands had converged, so that they were stepping on each other, He began to speak first to His disciples: “Guard yourselves from the ‘yeast’ of the Pharisees, which is hypocrisy.
2 Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
There is nothing concealed that will not be revealed, or hidden that will not be known.
3 Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
Therefore whatever you have spoken in the dark will be heard in the light, and what you have whispered in the ear behind closed doors will be proclaimed from the housetops.
4 Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
“Further, I say to you, my friends: do not be afraid of those who kill the body and after that have nothing more that they can do.
5 Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
Rather, I will advise you whom you should fear—fear Him who after He kills has authority to cast into Gehenna; yes indeed, fear Him! (Geenna g1067)
6 Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
Are not five sparrows sold for two copper coins? Yet not one of them is forgotten before God.
7 og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
Even the hairs of your head are all numbered! So do not be afraid; you are far more valuable than sparrows!
8 Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
“Also I say to you, whoever claims me before men, the Son of the Man will also claim him before the angels of God.
9 men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
But whoever disclaims me before men will be disclaimed before the angels of God.
10 Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
Anyone who speaks a word against the Son of the Man, it can be forgiven him; but to him who blasphemes against the Holy Spirit it will not be forgiven.
11 Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
Now whenever they bring you before synagogues, rulers and authorities, do not worry about how or what you will answer, or what you should say.
12 For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
Because the Holy Spirit will teach you in that very hour what you need to say.”
13 Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
Then someone from the crowd said to Him, “Teacher, tell my brother to divide the inheritance with me.”
14 «Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
But He said to him, “Man, who appointed me a judge or an arbiter over you?”
15 So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
Then He said to them, “Keep alert and guard against covetousness, because one's life does not consist in the abundance of his possessions.”
16 Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
Then He told them a parable, saying: “The ground of a certain rich man produced well.
17 og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
And he reasoned within himself saying, ‘What shall I do, because I have no place to store my crops?’
18 Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
Then he said: ‘This is what I will do. I will tear down my barns and build bigger ones, and there I will store all my produce and my goods.
19 Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
And I will say to my soul: Soul, you have many goods laid up for many years. Take life easy; eat, drink and enjoy yourself!’
20 Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
But God said to him: ‘Stupid! This very night your life is being taken back from you; then who will get the things you have prepared?’
21 So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
Just like that is he who accumulates treasure for himself and is not rich toward God.”
22 Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
Then He said to His disciples: “Therefore I say to you, do not worry about your life, what you will eat; nor about the body, what you will wear.
23 Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
Life is more than food, and the body more than clothes.
24 Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
Consider the ravens: they neither sow nor reap, they have neither storeroom nor barn, and God feeds them. You are far more valuable than the birds!
25 Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
And who among you can add one cubit to his height by worrying?
26 Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
So if you cannot do even such a little thing, why worry about the rest?
27 Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
“Consider the lilies, how they grow: they neither toil nor spin; I say to you, not even Solomon in all his splendor was clothed like one of these.
28 Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
So if God so clothes the grass that today is in the field and tomorrow is thrown into an oven, how much more you, O little-faiths!
29 So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
Do not concentrate on what you may eat or what you may drink; do not be anxious.
30 Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
All these things really occupy the nations of the world, and your Father knows that you need them.
31 Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
Rather, concentrate on the Kingdom of God, and all these things will be provided for you.
32 Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
“Do not fear, little flock, because it pleased the Father to give you the Kingdom.
33 Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
Sell your possessions and give to charity. Make for yourselves ‘purses’ that will not wear out, an unfailing treasure in the heavens, where a thief cannot approach, nor a moth destroy.
34 For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
Because where your treasure is, there your heart will be also.
35 Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
“Let your waists be belted and your lamps burning,
36 Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
and you yourselves like men waiting for their master when he returns from the wedding celebration, so that when he comes and knocks they may open to him immediately.
37 Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
Blessed are those slaves whom the master will find watching when he comes. Assuredly I say to you that he will gird himself and have them recline, and will come and serve them.
38 Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
And if he should come in the second watch, or come in the third watch, and find them so, blessed are those slaves.
39 Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
But know this, that if the master of the house had known in what hour the thief was coming, he would have kept watch and not allowed his house to be broken into.
40 So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
Therefore you also be ready, because the Son of the Man is coming at an hour you do not expect.”
41 Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
Then Peter said to Him, “Lord, are you directing this parable to us, or to everyone?”
42 Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
So the Lord said: “Who then is the faithful and prudent steward whom his master will place over his household to give them the food allowance at the right time?
43 Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
Blessed is that slave whom his master will find so doing when he comes.
44 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
I tell you truly that he will put him in charge of all his possessions.
45 Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
But if that servant should say in his heart, ‘My master won't come for a while,’ and should begin to hit the male and female servants, and to eat and drink and get drunk,
46 då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
the master of that slave will come on a day when he does not expect him, and at an hour that he does not know, and will cut him in two and appoint his portion with the unbelievers.
47 Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
“That servant who knew his master's will, but neither got ready nor did according to that will, will be beaten with many blows.
48 men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
But he who did not know, yet did things worthy of blows, will be beaten with few. Everyone to whom much has been given, from him much will be required; and to whom much was entrusted, of him much more will be asked.
49 Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
“I came to bring fire to the earth, and how I wish it were already kindled!
50 Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
But I have a baptism to undergo, and how distressed I am until it is completed!
51 Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
Do you imagine that I came to provide peace on the earth? Not at all, I tell you, but rather division.
52 Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
Because from now on there will be five in one house divided: three against two and two against three.
53 far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
Father will be divided against son and son against father, mother against daughter and daughter against mother, mother-in-law against her daughter-in-law and daughter-in-law against her mother-in-law.”
54 Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
Then He also said to the crowds: “Whenever you see a cloud rising from the west, immediately you say, ‘A rainstorm is coming,’ and so it does.
55 Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
And whenever a south wind blows, you say, ‘It will be hot,’ and it happens.
56 Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
Hypocrites! You know how to interpret the appearance of the sky and of the earth, so how can you not discern this time?
57 Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
Also why, even of yourselves, do you not judge what is right?
58 Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
“When you are going with your adversary to the magistrate, make every effort along the way to settle with him, lest he drag you to the judge, the judge deliver you to the bailiff, and the bailiff throw you into prison.
59 du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
I tell you, you will by no means get out of there until you have paid the last penny.”
