< Johannes 1 >

1 I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.
2 Han var i upphavet hjå Gud.
The same was in the beginning with God.
3 All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
All things were made through him. Without him, nothing was made that has been made.
4 I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
In him was life, and the life was the light of men.
5 Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
The light shines in the darkness, and the darkness hasn’t overcome it.
6 Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
There came a man sent from God, whose name was Yochanan.
7 Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
The same came as a witness, that he might testify about the light, that all might believe through him.
8 Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
He was not the light, but was sent that he might testify about the light.
9 Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
The true light that enlightens everyone was coming into the world.
10 Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
He was in the world, and the world was made through him, and the world didn’t recognise him.
11 Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
He came to his own, and those who were his own didn’t receive him.
12 Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
But as many as received him, to them he gave the right to become God’s children, to those who believe in his name:
13 som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
who were born, not of blood, nor of the will of the flesh, nor of the will of man, but of God.
14 Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
The Word became flesh and lived amongst us. We saw his glory, such glory as of the only born Son of the Father, full of grace and truth.
15 Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
Yochanan testified about him. He cried out, saying, “This was he of whom I said, ‘He who comes after me has surpassed me, for he was before me.’”
16 Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
From his fullness we all received grace upon grace.
17 for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
For the Torah was given through Moses. Grace and truth were realised through Yeshua the Messiah.
18 Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
No one has seen God at any time. The only born Son, who is in the bosom of the Father, has declared him.
19 So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
This is Yochanan’s testimony, when the Judeans sent priests and Levites from Jerusalem to ask him, “Who are you?”
20 Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
He declared, and didn’t deny, but he declared, “I am not the Messiah.”
21 «Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
They asked him, “What then? Are you Elijah?” He said, “I am not.” “Are you the prophet?” He answered, “No.”
22 «Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
They said therefore to him, “Who are you? Give us an answer to take back to those who sent us. What do you say about yourself?”
23 Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
He said, “I am the voice of one crying in the wilderness, ‘Make straight the way of the Lord,’ as Isaiah the prophet said.”
24 Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
The ones who had been sent were from the Pharisees.
25 So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
They asked him, “Why then do you immerse if you are not the Messiah, nor Elijah, nor the prophet?”
26 «Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
Yochanan answered them, “I immerse in water, but amongst you stands one whom you don’t know.
27 han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
He is the one who comes after me, who is preferred before me, whose sandal strap I’m not worthy to loosen.”
28 Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
These things were done in Bethany beyond the Jordan, where Yochanan was immersing.
29 Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
The next day, he saw Yeshua coming to him, and said, “Behold, the Lamb of God, who takes away the sin of the world!
30 Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
This is he of whom I said, ‘After me comes a man who is preferred before me, for he was before me.’
31 Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
I didn’t know him, but for this reason I came immersing in water, that he would be revealed to Israel.”
32 Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
Yochanan testified, saying, “I have seen the Spirit descending like a dove out of heaven, and it remained on him.
33 Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
I didn’t recognise him, but he who sent me to immerse in water said to me, ‘On whomever you will see the Spirit descending and remaining on him is he who immerses in the Holy Spirit.’
34 Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
I have seen and have testified that this is the Son of God.”
35 Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
Again, the next day, Yochanan was standing with two of his disciples,
36 Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
and he looked at Yeshua as he walked, and said, “Behold, the Lamb of God!”
37 Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
The two disciples heard him speak, and they followed Yeshua.
38 Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
Yeshua turned and saw them following, and said to them, “What are you looking for?” They said to him, “Rabbi” (which is to say, being interpreted, Teacher), “where are you staying?”
39 «Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
He said to them, “Come and see.” They came and saw where he was staying, and they stayed with him that day. It was about the tenth hour.
40 Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
One of the two who heard Yochanan and followed him was Andrew, Simon Peter’s brother.
41 Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
He first found his own brother, Simon, and said to him, “We have found the Messiah!” (which is, being interpreted, Anointed One).
42 Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
He brought him to Yeshua. Yeshua looked at him and said, “You are Simon the son of Jonah. You shall be called Kefa” (which is by interpretation, Peter).
43 Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
On the next day, he was determined to go out into Galilee, and he found Philip. Yeshua said to him, “Follow me.”
44 Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
Now Philip was from Bethsaida, the city of Andrew and Peter.
45 Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
Philip found Nathanael, and said to him, “We have found him of whom Moses in the Torah and also the prophets, wrote: Yeshua of Nazareth, the son of Joseph.”
46 «Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
Nathanael said to him, “Can any good thing come out of Nazareth?” Philip said to him, “Come and see.”
47 Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
Yeshua saw Nathanael coming to him, and said about him, “Behold, an Israelite indeed, in whom is no deceit!”
48 Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
Nathanael said to him, “How do you know me?” Yeshua answered him, “Before Philip called you, when you were under the fig tree, I saw you.”
49 Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
Nathanael answered him, “Rabbi, you are the Son of God! You are King of Israel!”
50 «Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
Yeshua answered him, “Because I told you, ‘I saw you underneath the fig tree,’ do you believe? You will see greater things than these!”
51 Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»
He said to him, “Most certainly, I tell you all, hereafter you will see heaven opened, and the angels of God ascending and descending on the Son of Man.”

< Johannes 1 >