Johannes 6
1 Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
AFTER these Jeshu went over the Sea of Galila of Tiberios,
2 Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
and great multitudes went after him, because they had seen the signs which he wrought on the diseased.
3 Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
And Jeshu ascended a mountain, and there sat with his disciples.
4 Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
Now the feast of the petscha of the Jihudoyee drew nigh.
5 Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
And Jeshu lifted up his eyes, and saw the great assembly which had come to him; and he said to Philipos, Whence shall we buy bread, that these may eat?
6 Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
But this he said trying him; for he knew what he was about to do.
7 «Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
Philipos saith to him, Two hundred dinoreen of bread is not sufficient for them, that a little every one of them may take.
8 Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
Saith to him one of his disciples, Andreas, brother of Shemun Kipha,
9 «Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
There is here a certain youth, who hath with him five cakes of barley and two fishes; but these what are they for these all?
10 «Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
Jeshu saith to them, Make all the men recline; for there was much herbage in that place. And the men reclined, in number five thousand.
11 Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
And Jeshu took the bread, and blessed, and divided unto those who reclined, and likewise also of the fishes, as much as they willed.
12 Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
And when they were satisfied, he said to his disciples, Gather the fragments that abound, that nothing be lost;
13 So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
and they gathered and filled twelve baskets of fragments, those which abounded unto them who had eaten of the five loaves of barley.
14 Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
But those men, when they had seen the sign which Jeshu had wrought, said, Truly this is the Prophet that cometh into the world.
15 Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
But when Jeshu knew that they were about to come to seize him and make him the King, he passed away to a mountain alone.
16 Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
AND when it was eventide, his disciples went down to the sea.
17 dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
And they sat in a vessel, and went over for Kapher-nachum. And it was dark, and Jeshu had not come to them.
18 Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
But the sea had risen against them, because a great wind blew.
19 Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
And they had led stadia twentyfive or thirty, and they saw Jeshu walking upon the sea, and drawing nigh to the vessel; and they feared.
20 men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
But Jeshu himself said to them, I am, fear not.
21 Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
And they willed to receive him into the vessel, and soon that vessel was at that land to which they were going.
22 Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
The day after the people that stood on the opposite shore of the sea saw that there was not another vessel there except that into which the disciples had ascended, and that Jeshu had not entered with his disciples into the vessel;
23 Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
but there came other boats from Tiberios near the place, where they did eat bread when Jeshu had blessed.
24 Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
And when that company saw that Jeshu was not there nor his disciples, they ascended into those boats, and came to Kapher-nachum. And they sought Jeshu;
25 og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
and when they had found him on the opposite side of the sea, they say to him, Raban, when camest thou hither?
26 Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
Jeshu answered and said to them, Amen, amen, I tell you, You seek me, not because you considered the signs, but because you did eat the bread, and were satisfied.
27 Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
Work not (for) the food which perisheth, but (for) the food that endureth unto the life that is eternal, which the Son of man shall give to you: for this hath the Father sealed, (even) Aloha. (aiōnios g166)
28 Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
They say to him, What shall we do that we may work the works of Aloha?
29 Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
Jeshu answered and said to them, This is the work of Aloha, that you believe in Him whom he hath sent.
30 Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
THEY say to him, What sign doest thou that we may see, and believe in thee? What performest thou?
31 Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
Our fathers manna did eat in the desert, as it is written, that bread from heaven be gave them to eat.
32 Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
Jeshu saith to them, Amen, amen, I tell you, That Musha gave you not that bread from heaven, but my Father giveth you the true bread from heaven:
33 for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
for the bread of Aloha is He who hath descended from heaven, and giveth life to the world.
34 Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
They say to him, Our Lord, at all time give us this bread.
35 Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
Jeshu saith to them, I am the bread of life: he who cometh to me shall not hunger, and he who believeth in me shall not thirst, for ever.
36 Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
But I have told you that you have seen me, and have not believed.
37 Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
Every one whom the Father hath given me, unto me will come; and him who unto me shall come, I will not cast out.
38 for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
I descended from heaven not to do mine own will, but the will of Him who sent me.
39 og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
But this is the will of my Father who sent me, that of all whom he hath given me I shall lose not of him, but shall raise him at the last day.
40 For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
For this is the will of my Father, that every one who seeth the Son and believeth on him, shall have the life that is eternal, and I will raise him at the last day. (aiōnios g166)
41 Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
But the Jihudoyee murmured against him because he said, I am the bread which hath descended from heaven.
42 «Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
And they said, Is not this Jeshu bar Jauseph, he whose father and mother we know? and how saith this, From heaven I have descended?
43 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
Jeshu answered and said to them, Murmur not one with another.
44 Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
No man can come to me unless the Father who sent me shall attract him, and I will raise him at the last day.
45 Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
It is written in the prophet, that they shall be all taught of Aloha: every one, therefore, who hath heard from the Father and learned of him, cometh unto me.
46 Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
There is no man who hath seen the Father, but he who is from Aloha, he hath seen the Father.
AMEN, amen, I say to you, Whosoever believeth in me hath the life which is eternal. (aiōnios g166)
48 Eg er livsens brød.
I am the bread of life.
49 Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
Your fathers did eat manna in the desert, and are dead:
50 her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
but this is the bread which hath descended from heaven, that man may eat of it, and die not.
51 Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
I am the bread of life that from heaven hath descended; and if man shall eat of this bread, he shall live for ever; and the bread that I will give is my body, which for the life of the world I give. (aiōn g165)
52 Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
The Jihudoyee contended one with another, saying, How can this his body give to us to eat?
53 Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
And Jeshu said to them, Amen, amen, I tell you, That unless you eat the body of the Son of man, and drink his blood, you have no life in yourselves.
54 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
He who eateth of my body, and drinketh of my blood, hath the life which is eternal, and I will raise him at the last day. (aiōnios g166)
55 For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
For my body is truly food, and my blood is truly drink.
56 Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
He who eateth my body, and drinketh my blood, abideth in me, and I in him.
57 Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
As the Father the Living (one) who hath sent me, and I live by the Father, even so he who shall eat me, shall live, too, by me.
58 Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
This is the bread which hath descended from heaven. Not as was the manna that your fathers ate, and are dead; he who eateth of this bread shall live for ever. (aiōn g165)
59 Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
These things he spake in the synagogue, as he taught in Kapher-nachum.
60 Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
And many of his disciples who heard said, A hard word is this: who can hear it?
61 Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
BUT Jeshu knew in himself that his disciples murmured concerning this; and he said to them, Does this stumble you?
62 Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
If you shall see then the Son of man ascend up to the place where he was from the first?
63 Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
It is the Spirit that maketh alive, the body profiteth nothing: the words which I have spoken to you, they are spirit and they are life.
64 men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
But there are some of you who do not believe. For Jeshu knew from the first who they were who believed not, and who it was who would betray him.
65 Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
And he said to them, On account of this I told you that no man can come to me, unless it be given him of my Father.
66 For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
On account of this word many of his disciples went back, and walked not with him.
67 Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
Jeshu said to the twelve, Do you also will to go?
Shemun Kipha answered and said, My Lord, unto whom shall we go? thou hast the words of eternal life; (aiōnios g166)
69 og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
and we believe and know that thou art the Meshicha, the Son of Aloha the Living.
70 «Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
Jeshu saith to them, Have I not chosen you twelve, and from you one is Satana?
71 Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
He spake concerning Jihuda bar Shemun Scarjuta; for he it was who would betray him, one from the twelve.
