Jobs 38
1 Og Herren svara Job or stormen og sagde:
Then spake Jehovah to Job out of the whirlwind, and said:
2 «Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
Who is this that darkeneth counsel by words without knowledge?
3 Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
Gird up thy loins like a man! I will ask thee, and answer thou me!
4 Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
Where wast thou when I laid the foundations of the earth? Declare, if thou hast understanding!
5 Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
Who fixed its dimensions, that thou shouldst know it! Or who stretched out the line upon it?
6 Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
Upon what were its foundations fixed? And who laid its corner-stone,
7 med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
When the morning stars sang together, And all the sons of God shouted for joy?
8 Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
And who shut up the sea with doors, When it burst forth as from the womb?
9 Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
When I made the clouds its mantle, And thick darkness its swaddling-band;
10 då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
When I appointed for it my bound, And fixed for it bars and doors;
11 og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
And said, Thus far shalt thou come, and no farther, And here shall thy proud waves be stayed!
12 Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
Hast thou, in thy life, given charge to the morning, Or caused the day-spring to know its place,
13 so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
That it should lay hold of the ends of the earth, And shake the wicked out of it?
14 Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
It is changed as clay by the seal; And all things stand forth as in rich apparel.
15 Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
But from the wicked their light is withheld, And the high-raised arm is broken.
16 Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
Hast thou visited the springs of the sea, And walked through the recesses of the deep?
17 Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
Have the gates of death been disclosed to thee, And hast thou seen the gates of the shadow of death?
18 Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
Hast thou surveyed the breadth of the earth? Declare, if thou knowest it all!
19 Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
Where is the way to the abode of light? And darkness—where is its dwelling-place?
20 So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
That thou shouldst lead it to its boundary, And that thou shouldst know the paths to its mansion!
21 Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
Surely thou knowest; for thou wast then born! And the number of thy years is great!
22 Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
Hast thou visited the storehouses of the snow, Or seen the treasuries of the hail,
23 som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
Which I have reserved against the time of trouble, —Against the day of battle and war?
24 Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
What is the way to where light is distributed, And the east wind spread abroad upon the earth?
25 Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
Who hath prepared channels for the rain, And a path for the thunder-flash,
26 so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
To give rain to the land without an inhabitant, To the wilderness wherein is no man;
27 til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
To satisfy the desolate and waste ground, And cause the tender herb to spring forth?
28 Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
Hath the rain a father? Or who hath begotten the drops of the dew?
29 Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
Out of whose womb came the ice? And who hath gendered the hoar-frost of heaven?
30 når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
The waters are hid as under stone, And the face of the deep becometh solid.
31 Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
Canst thou fasten the bands of the Pleiades, Or loosen the chains of Orion?
32 Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
Canst thou lead forth the Signs in their season, Or guide the Bear with her sons?
33 Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
Knowest thou the ordinances of the heavens? Hast thou appointed their dominion over the earth?
34 Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
Canst thou lift up thy voice to the clouds, So that abundance of waters will cover thee?
35 Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
Canst thou send forth lightnings, so that they will go, And say to thee, “Here we are”?
36 Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
Who hath put understanding in the reins, And given intelligence to the mind?
37 Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
Who numbereth the clouds in wisdom? And who poureth out the bottles of heaven,
38 når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
When the dust floweth into a molten mass, And the clods cleave fast together?
39 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
Canst thou hunt prey for the lioness, Or satisfy the hunger of the young lions,
40 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
When they couch in their dens, And lie in wait in the thicket?
41 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
Who provideth for the raven his food, When his young ones cry unto God, While they wander about without food?
