Hebreerne 9
1 No hadde vel og den fyrste pakti sine fyreskrifter um gudstenesta og den jordiske heilagdomen.
Now, indeed, the first institution had both ordinances of service, and a worldly holy place.
2 For det vart laga eit tjeld, det fremste, og i det var både ljosestaken og bordet og skodebrødi; dette er kalla det heilage.
For the first tabernacle, which is called holy, was set in order; in which were both the candlestick and the table, and the showbread;
3 Og attanfor det andre forhenget var det tjeldet som er kalla det høgheilage,
and behind the second vail, the tabernacle which is called most holy--
4 det som hadde eit røykjelse-altar av gull og sambandskista, som var klædd heilt kringum med gull; og i henne var ei gullkrukka med manna og Arons stav, som hadde blømt, og sambandstavlorne,
having the golden censer, and the ark of the institution, covered everywhere with gold, in which were the golden pot having the manna, and the rod of Aaron, which budded, and the tables of the institution;
5 og ovan yver henne herlegdoms kerubar, som skygde yver nådestolen; men um desse ting skal me ikkje no tala stykke for stykke.
and above it, the cherubim of glory, overshadowing the mercy-seat; concerning which things we can not at present speak particularly.
6 Men då no dette er laga soleis, so gjeng prestarne alltid inn i det fremste tjeldet når dei gjer si tenesta.
Now, these things being this set in order, the priests go at all times indeed into the first tabernacle, performing the services;
7 Men i det andre gjeng berre øvstepresten inn ein gong um året, ikkje utan blod, som han ber fram for seg sjølv og for misferderne åt folket.
but into the second tabernacle--the high priest alone--once every year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
8 Dermed syner den Heilage Ande dette, at vegen til heilagdomen endå ikkje er openberra, so lenge det fremste tjeldet stend.
The Holy Spirit signifying this, that the way of the holy places was not yet laid open, while the first tabernacle was yet standing;
9 For dette er eit bilæte på den noverande tid, og i samhøve dermed vert både gåvor og slagtoffer framborne, som ikkje kann gjera den fullkomen etter samvitet, som tenar Gud,
which was a figurative representation for the time being, during which both gifts and sacrifices are offered which can not, with respect to the conscience, make him who does the service perfect--
10 men som berre er kjøtlege fyreskrifter, saman med mat og drykk og alle slag tvættingar, pålagde til dess tidi til rettarboti kom.
only with meats and drinks, and divers immersions-- ordinances concerning the flesh, imposed till the time of reformation.
11 Men då Kristus kom som øvsteprest for det tilkomande gode, gjekk han gjenom det større og fullkomnare tjeldet, som ikkje er gjort med hender, det er: som ikkje er av denne skapning,
But Christ being come--a High Priest of the good things to come--has, through a greater and more perfect tabernacle, not made with hands, (that is to say, not of this building, )
12 og ikkje med blod av bukkar eller kalvar, men med sitt eige blod, ein gong inn i heilagdomen og fann ei æveleg utløysing. (aiōnios g166)
entered once into the holy places, having obtained eternal redemption; not indeed, by the blood of goats and calves, but by his own blood. (aiōnios g166)
13 For dersom blodet av bukkar og uksar og oska av ei kviga, når det vert skvett ut yver dei ureine, helgar til reinleik på kjøtet,
For if the blood of bulls and goats, and the ashes of a heifer sprinkling the polluted, sanctified to the cleansing of the flesh,
14 kor mykje meir skal då blodet av Kristus, som ved ei æveleg ånd bar seg sjølv fram som eit ulastelegt offer for Gud, reinsa dykkar samvit frå daude gjerningar til å tena den livande Gud! (aiōnios g166)
how much more shall the blood of Christ, who, through an Eternal Spirit, offered himself without fault, to God, cleanse your conscience from dead works to serve the living God? (aiōnios g166)
15 Og difor er han millommann for ei ny pakt, for at dei som er kalla, skal få den ævelege arven som var lova, dermed at ein døydde til utløysing frå misgjerningarne i den fyrste pakt. (aiōnios g166)
And, for this reason, he is mediator of the new institution, that, by means of death, for the redemption of the transgressions under the first institution, those who had been called might receive the promise of the eternal inheritance. (aiōnios g166)
16 For der det finst eit testament, der er det naudsynlegt, at dauden hans som hev gjort testamentet, vert stadfest.
Now, where there is such an institution, the death of the instituted sacrifice must necessarily intervene:
17 For eit testament vert fyrst gjeldande etter dauden, og det hev aldri kraft so lenge han liver som gjorde testamentet.
for since the institution is ratified over the dead, it has no force while the instituted sacrifice lives.
18 Difor vart heller ikkje den fyrste pakt innvigd utan blod.
Hence, neither was the first introduced without blood;
19 For då kvart bod etter lovi var forkynt av Moses for alt folket, so tok han blod av kalvar og bukkar, saman med vatn, og skarlakraud ull og isop, og skvette både på boki sjølv og på alt folket
for "when Moses had spoken every precept in the law to all the people, taking the blood of calves, and of goats, with water and scarlet wool, and hyssop, he sprinkled both the book itself, and the people:"
20 og sagde: «Dette er blodet til den pakt som Gud hev gjeve bod um til dykk.»
saying, "This is the blood of the institution, which God has enjoined on you."
21 Men ogso tjeldet og all reidskapen som høyrde til gudstenesta, skvette han like eins blodet på.
Moreover, he in like manner sprinkled with blood both the tabernacle, and all the vessels of the ministry.
22 Og næstan alt vert etter lovi reinsa med blod, og utan at blods utrenning vert det ingi forlating.
And almost all thing, according to the law, were cleansed with blood; and without the shedding of blood, there is no remission.
23 So er det då naudsynlegt at avbilæti av dei himmelske ting vert reinsa med slikt, men dei himmelske ting sjølve med betre offer enn desse.
It was necessary, then, indeed, that the representations of the things in the heavens should be purified with these; but the heavenly things themselves, with better sacrifices than these.
24 For Kristus gjekk ikkje inn i ein heilagdom som var gjord med hender, eit avbilæte av den sanne, men inn i sjølve himmelen til å syna seg no for Guds åsyn for vår skuld,
Therefore, Christ has not entered into the holy places made with hands, the antitypes of the true, but into heaven itself, now to appear in the presence of God, on our account.
25 og ikkje heller so, at han fleire gonger skulde ofra seg sjølv, liksom øvstepresten kvart år gjeng inn i heilagdomen med framandt blod,
Not, however, that he should offer himself often, as the high priest enters into the holy places every year with other blood;
26 for då hadde han ofte lote lida frå verdi vart grunnlagd; men no er han ein gong ved enden av tiderne openberra til å taka burt syndi ved sitt offer. (aiōn g165)
for then he must have often sufferance since the foundation of the world: but now, once, at the conclusion of the ages, he has been manifested to put away sin by the sacrifice of himself. (aiōn g165)
27 Og liksom det er so laga at menneski lyt døy EIN gong, og sidan kjem dom,
And, forasmuch as it is appointed to men once to die, and after that, the judgment;
28 soleis er og Kristus ofra EIN gong for å taka burt synderne frå dei mange; og andre gongen skal han, utan synd, syna seg til frelsa for deim som ventar på honom.
even so Christ, being once offered, to bear away the sins of many, will, to them who look for him, appear a second time, without a sin-offering, in order to salvation.
