Hebreerne 9
1 No hadde vel og den fyrste pakti sine fyreskrifter um gudstenesta og den jordiske heilagdomen.
Certainly, the former also had the justifications of worship and a holy place for that age.
2 For det vart laga eit tjeld, det fremste, og i det var både ljosestaken og bordet og skodebrødi; dette er kalla det heilage.
For a tabernacle was made at first, in which were the lampstand, and the table, and the bread of the Presence, which is called Holy.
3 Og attanfor det andre forhenget var det tjeldet som er kalla det høgheilage,
Then, beyond the second veil, was the tabernacle, which is called the Holy of Holies,
4 det som hadde eit røykjelse-altar av gull og sambandskista, som var klædd heilt kringum med gull; og i henne var ei gullkrukka med manna og Arons stav, som hadde blømt, og sambandstavlorne,
having a golden censer, and the ark of the testament, covered all around and on every part with gold, in which was a golden urn containing manna, and the rod of Aaron which had blossomed, and the tablets of the testament.
5 og ovan yver henne herlegdoms kerubar, som skygde yver nådestolen; men um desse ting skal me ikkje no tala stykke for stykke.
And over the ark were the Cherubim of glory, overshadowing the propitiatory. There is not enough time to speak about each of these things.
6 Men då no dette er laga soleis, so gjeng prestarne alltid inn i det fremste tjeldet når dei gjer si tenesta.
Yet truly, once such things were placed together, in the first part of the tabernacle, the priests were, indeed, continually entering, so as to carry out the duties of the sacrifices.
7 Men i det andre gjeng berre øvstepresten inn ein gong um året, ikkje utan blod, som han ber fram for seg sjølv og for misferderne åt folket.
But into the second part, once a year, the high priest alone entered, not without blood, which he offered on behalf of the neglectful offenses of himself and of the people.
8 Dermed syner den Heilage Ande dette, at vegen til heilagdomen endå ikkje er openberra, so lenge det fremste tjeldet stend.
In this way, the Holy Spirit is signifying that the way to what is most holy was not yet made manifest, not while the first tabernacle was still standing.
9 For dette er eit bilæte på den noverande tid, og i samhøve dermed vert både gåvor og slagtoffer framborne, som ikkje kann gjera den fullkomen etter samvitet, som tenar Gud,
And this is a parable for the present time. Accordingly, those gifts and sacrifices that are offered are not able, as concerns the conscience, to make perfect those things that serve only as food and drink,
10 men som berre er kjøtlege fyreskrifter, saman med mat og drykk og alle slag tvættingar, pålagde til dess tidi til rettarboti kom.
as well as the various washings and justices of the flesh, which were imposed upon them until the time of correction.
11 Men då Kristus kom som øvsteprest for det tilkomande gode, gjekk han gjenom det større og fullkomnare tjeldet, som ikkje er gjort med hender, det er: som ikkje er av denne skapning,
But Christ, standing as the High Priest of future good things, through a greater and more perfect tabernacle, one not made by hand, that is, not of this creation,
12 og ikkje med blod av bukkar eller kalvar, men med sitt eige blod, ein gong inn i heilagdomen og fann ei æveleg utløysing. (aiōnios g166)
entered once into the Holy of Holies, having obtained eternal redemption, neither by the blood of goats, nor of calves, but by his own blood. (aiōnios g166)
13 For dersom blodet av bukkar og uksar og oska av ei kviga, når det vert skvett ut yver dei ureine, helgar til reinleik på kjøtet,
For if the blood of goats and oxen, and the ashes of a calf, when these are sprinkled, sanctify those who have been defiled, in order to cleanse the flesh,
14 kor mykje meir skal då blodet av Kristus, som ved ei æveleg ånd bar seg sjølv fram som eit ulastelegt offer for Gud, reinsa dykkar samvit frå daude gjerningar til å tena den livande Gud! (aiōnios g166)
how much more will the blood of Christ, who through the Holy Spirit has offered himself, immaculate, to God, cleanse our conscience from dead works, in order to serve the living God? (aiōnios g166)
15 Og difor er han millommann for ei ny pakt, for at dei som er kalla, skal få den ævelege arven som var lova, dermed at ein døydde til utløysing frå misgjerningarne i den fyrste pakt. (aiōnios g166)
And thus he is the Mediator of the new testament, so that, by his death, he intercedes for the redemption of those transgressions which were under the former testament, so that those who have been called may receive the promise of an eternal inheritance. (aiōnios g166)
16 For der det finst eit testament, der er det naudsynlegt, at dauden hans som hev gjort testamentet, vert stadfest.
For where there is a testament, it is necessary for the death of the one who testifies to intervene.
17 For eit testament vert fyrst gjeldande etter dauden, og det hev aldri kraft so lenge han liver som gjorde testamentet.
For a testament is confirmed by death. Otherwise, it as yet has no force, as long as the one who testifies lives.
18 Difor vart heller ikkje den fyrste pakt innvigd utan blod.
Therefore, indeed, the first was not dedicated without blood.
19 For då kvart bod etter lovi var forkynt av Moses for alt folket, so tok han blod av kalvar og bukkar, saman med vatn, og skarlakraud ull og isop, og skvette både på boki sjølv og på alt folket
For when every commandment of the law had been read by Moses to the entire people, he took up the blood of calves and goats, with water and with scarlet wool and hyssop, and he sprinkled both the book itself and the entire people,
20 og sagde: «Dette er blodet til den pakt som Gud hev gjeve bod um til dykk.»
saying: “This is the blood of the testament which God has commanded for you.”
21 Men ogso tjeldet og all reidskapen som høyrde til gudstenesta, skvette han like eins blodet på.
And even the tabernacle, and all the vessels for the ministry, he similarly sprinkled with blood.
22 Og næstan alt vert etter lovi reinsa med blod, og utan at blods utrenning vert det ingi forlating.
And nearly everything, according to the law, is to be cleansed with blood. And without the shedding of blood, there is no remission.
23 So er det då naudsynlegt at avbilæti av dei himmelske ting vert reinsa med slikt, men dei himmelske ting sjølve med betre offer enn desse.
Therefore, it is necessary for the examples of heavenly things to be cleansed, just as, indeed, these things were. Yet the heavenly things are themselves better sacrifices than these.
24 For Kristus gjekk ikkje inn i ein heilagdom som var gjord med hender, eit avbilæte av den sanne, men inn i sjølve himmelen til å syna seg no for Guds åsyn for vår skuld,
For Jesus did not enter by means of holy things made with hands, mere examples of the true things, but he entered into Heaven itself, so that he may appear now before the face of God for us.
25 og ikkje heller so, at han fleire gonger skulde ofra seg sjølv, liksom øvstepresten kvart år gjeng inn i heilagdomen med framandt blod,
And he did not enter so as to offer himself repeatedly, as the high priest enters into the Holy of Holies each year, with the blood of another.
26 for då hadde han ofte lote lida frå verdi vart grunnlagd; men no er han ein gong ved enden av tiderne openberra til å taka burt syndi ved sitt offer. (aiōn g165)
Otherwise, he would need to have suffered repeatedly since the beginning of the world. But now, one time, at the consummation of the ages, he has appeared in order to destroy sin though his own sacrifice. (aiōn g165)
27 Og liksom det er so laga at menneski lyt døy EIN gong, og sidan kjem dom,
And in the same manner as it has been appointed for men to die one time, and after this, to be judged,
28 soleis er og Kristus ofra EIN gong for å taka burt synderne frå dei mange; og andre gongen skal han, utan synd, syna seg til frelsa for deim som ventar på honom.
so also Christ was offered, one time, in order to empty the sins of so many. He shall appear a second time without sin, for those who await him, unto salvation.
