Hebreerne 10

1 For sidan lovi berre hev ein skugge av dei tilkomande gode ting, men ikkje sjølve bilætet av tingi, so kann ho aldri ved dei same årlege offer som dei stødt ber fram, gjera deim fullkomne som kjem fram med deim.

For the law contains the shadow of future good things, not the very image of these things. So, by the very same sacrifices which they offer ceaselessly each year, they can never cause these to approach perfection.

2 Elles hadde dei vel halde upp med å bera deim fram, då dei ofrande ikkje lenger vilde havt synder på samvitet når dei ein gong var reinsa.

Otherwise, they would have ceased to be offered, because the worshipers, once cleansed, would no longer be conscious of any sin.

3 Men ved deim kjem årlegårs minning um synder.

Instead, in these things, a commemoration of sins is made every year.

4 For det er umogelegt at blod av uksar og bukkar kann taka burt synder.

For it is impossible for sins to be taken away by the blood of oxen and goats.

5 Difor segjer han, då han stig inn i verdi: «Offer og gåva vilde du ikkje hava, men ein likam laga du åt meg;

For this reason, as Christ enters into the world, he says: “Sacrifice and oblation, you did not want. But you have fashioned a body for me.

6 brennoffer og syndoffer hadde du ikkje hug på.

Holocausts for sin were not pleasing to you.

7 Då sagde eg: «Sjå, eg kjem - i bokrullen er det skrive um meg - og vil gjera, Gud, din vilje.»»

Then I said, ‘Behold, I draw near.’ At the head of the book, it has been written of me that I should do your will, O God.”

8 Fyrst segjer han: «Offer og gåva og brennoffer og syndoffer vilde du ikkje hava, og du hadde ikkje hug på deim» - endå dei vert framborne etter lovi -;

In the above, by saying, “Sacrifices, and oblations, and holocausts for sin, you did not want, nor are those things pleasing to you, which are offered according to the law;

9 so segjer han: «Sjå, eg kjem og vil gjera din vilje.» Han tek burt det fyrste, for at han kann setja inn det andre.

then I said, ‘Behold, I have come to do your will, O God,’” he takes away the first, so that he may establish what follows.

10 Med denne vilje er me helga ved ofringi av Jesu Kristi likam ein gong for alle.

For by this will, we have been sanctified, through the one time oblation of the body of Jesus Christ.

11 Og kvar prest stend der og gjer dagstødt tenesta og ber fram mange gonger dei same offer, som aldri kann taka burt synder;

And certainly, every priest stands by, ministering daily, and frequently offering the same sacrifices, which are never able to take away sins.

12 men han hev bore fram eit einaste offer for synder og hev so for alltid sett seg ved Guds høgre hand

But this man, offering one sacrifice for sins, sits at the right hand of God forever,

13 og ventar sidan berre på at hans fiendar skal verta lagde til skammel for føterne hans.

awaiting that time when his enemies will be made his footstool.

14 For med eit einaste offer hev han for alltid gjort deim fullkomne som vert helga.

For, by one oblation, he has brought to fulfillment, for all time, those who are sanctified.

15 Men det vitnar og den Heilage Ande for oss; for etter han hev sagt:

Now the Holy Spirit also testifies for us about this. For afterward, he said:

16 «Dette er den pakti som eg vil gjera med deim etter dei dagarne, » so segjer Herren: «Eg vil gjeva loverne mine i hjarto deira, og skriva deim inn i hugen deira,

“And this is the testament which I will commit to them after those days, says the Lord. I will instill my laws in their hearts, and I will inscribe my laws on their minds.

17 og synderne deira og misgjerderne deira vil eg ikkje lenger koma i hug.»

And I will no longer remember their sins and iniquities.”

18 Men der det er forlating for deim, der trengst det ikkje lenger noko offer for synd.

Now, when there is a remission of these things, there is no longer an oblation for sin.

19 So hev me då, brør, i Jesu blod frimod til å ganga inn i heilagdomen,

And so, brothers, have faith in the entrance into the Holy of Holies by the blood of Christ,

20 som han hev vigt oss ein ny og livande veg til, gjenom forhenget, det er hans kjøt,

and in the new and living Way, which he has initiated for us by the veil, that is, by his flesh,

21 og me hev ein stor prest yver Guds hus.

and in the Great Priest over the house of God.

22 Difor, lat oss stiga fram med eit sannferdelegt hjarta, med full vissa i trui, reinsa i hjarto frå eit vondt samvit og tvegne på likamen med reint vatn!

So, let us draw near with a true heart, in the fullness of faith, having hearts cleansed from an evil conscience, and bodies absolved with clean water.

23 Lat oss halda uruggeleg fast på å vedkjennast voni, for han er trufast som gav lovnaden,

Let us hold fast to the confession of our hope, without wavering, for he who has promised is faithful.

24 og lat oss agta på kvarandre, so me kveikjer kvarandre til kjærleik og gode gjerningar

And let us be considerate of one another, so as to prompt ourselves to charity and to good works,

25 og ikkje skil oss frå vår eigi samling som sume hev for skikk, men påminner kvarandre, og det so mykje meir som de ser kor det lid mot dagen.

not deserting our assembly, as some are accustomed to do, but consoling one another, and even more so as you see that the day is approaching.

26 For syndar me med vilje når me hev lært å kjenna sanningi, då er det ikkje att meir noko offer for synder,

For if we sin willingly, after receiving knowledge of the truth, there is no sacrifice remaining for sins,

27 men berre ei fælande gruv for dom og ein logande brennhug som skal eta upp dei motstridige.

but instead, a certain terrible expectation of judgment, and the rage of a fire that shall consume its adversaries.

28 Når nokon hev brote Mose lov, so døyr han utan miskunn etter ord av tvo eller tri vitne;

If someone dies for acting against the law of Moses, and is shown no compassion because of two or three witnesses,

29 kor mykje verre refsing trur de då den skal verta kjend verd, som hev trødt Guds Son under føter og vanvyrdt paktblodet som han vart helga med, og svivyrdt nådens Ande!

how much more, do you think, someone would deserve worse punishments, if he has tread upon the Son of God, and has treated the blood of the testament, by which he was sanctified, as unclean, and has acted with disgrace toward the Spirit of grace?

30 For me kjenner honom som hev sagt: «Hemnen høyrer meg til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.» Og atter: «Herren skal døma sitt folk.»

For we know that he has said: “Vengeance is mine, and I will repay,” and again, “The Lord will judge his people.”

31 Det er gruelegt å falla i henderne på den livande Gud.

It is dreadful to fall into the hands of the living God.

32 Men kom i hug dei framfarne dagar, då de, etter de var upplyste, tolde mykjen strid i lidingar,

But call to mind the former days, in which, after being enlightened, you endured a great struggle of afflictions.

33 med di de snart sjølve ved hædingar og trengslor vart til ei bisn, snart var samlidande med deim som var so farne!

And certainly, in one way, by insults and tribulations, you were made a spectacle, but in another way, you became the companions of those who were the object of such behavior.

34 For de hadde og samhug med fangarne, og de bar det med gleda at dykkar gods vart rana, då de visste at de sjølve hadde ein betre og varande eigedom.

For you even had compassion on those who were imprisoned, and you accepted with gladness being deprived of your goods, knowing that you have a better and more lasting substance.

35 Kasta difor ikkje burt dykkar frimod, som hev stor løn!

And so, do not lose your confidence, which has a great reward.

36 For de treng til tolmod, so de kann nå lovnaden når de hev gjort Guds vilje.

For it is necessary for you to be patient, so that, by doing the will of God, you may receive the promise.

37 For endå er det berre so stutt ei stund, so kjem han som koma skal, og han skal ikkje drygja.

“For, in a little while, and somewhat longer, he who is to come will return, and he will not delay.

38 «Men den rettferdige, ved tru skal han liva; » og: «Um nokon dreg seg undan, so hev mi sjæl ikkje hugnad i honom.»

For my just man lives by faith. But if he were to draw himself back, he would not please my soul.”

39 Men me er ikkje av deim som dreg seg undan til fortaping, men av deim som trur til frelsa for sjæli.

So then, we are not sons who are drawn away to perdition, but we are sons of faith toward the securing of the soul.