Hebreerne 5
1 For kvar øvsteprest vert teken bland menneskje og vert innsett for menneskje til tenesta for Gud, til å bera fram gåvor og slagtoffer for synder,
For euery hie Priest is taken from among men, and is ordeined for men, in things pertaining to God, that he may offer both giftes and sacrifices for sinnes,
2 som ein sovoren som kann vera linnhjarta mot dei vankunnige og villfarande, av di han og sjølv ligg under vesaldom,
Which is able sufficiently to haue compassion on them that are ignorant, and that are out of the way, because that hee also is compassed with infirmitie,
3 og for den skuld lyt han bera fram syndoffer, liksom for folket, so og for seg sjølv.
And for the sames sake he is bound to offer for sinnes, as well for his own part, as for ye peoples.
4 Og ingen tek seg sjølv den æra til, men den som vert kalla av Gud liksom Aron.
And no man taketh this honor vnto him selfe, but he that is called of God, as was Aaron.
5 So hev ikkje Kristus heller tillagt seg den æra å verta øvsteprest, men han som sagde til honom: «Du er min son, eg hev født deg i dag.»
So likewise Christ tooke not to him selfe this honour, to be made the hie Priest, but hee that sayd vnto him, Thou art my Sonne, this day begate I thee, gaue it him.
6 Liksom han og segjer ein annan stad: «Du er prest til æveleg tid etter Melkisedeks vis.» (aiōn g165)
As he also in another place speaketh, Thou art a Priest for euer, after ye order of Melchi-sedec. (aiōn g165)
7 Og han hev i sitt kjøts dagar med sterkt rop og tåror bore fram bøner og naudbeding til honom som kunde frelsa honom frå dauden, og vart bønhøyrd for sin gudlegdom,
Who in the dayes of his flesh did offer vp prayers and supplications, with strong crying and teares vnto him, that was able to saue him from death, and was also heard in that which he feared.
8 og soleis lærde han, endå han var son, lydnad av det han leid;
And though he were ye Sonne, yet learned he obedience, by the things which he suffered.
9 og då han var fullenda, vart han upphav til æveleg frelsa for alle deim som lyder honom, (aiōnios g166)
And being consecrate, was made the authour of eternall saluation vnto all them that obey him: (aiōnios g166)
10 med di Gud kalla honom øvsteprest etter Melkisedeks vis.
And is called of God an hie Priest after the order of Melchi-sedec.
11 Um dette hev me mykje å segja, som og er vandt å leggja ut, då de hev vorte seinføre til å høyra.
Of whome we haue many things to say, which are hard to be vttered, because ye are dull of hearing.
12 For de som etter tidi skulde vore lærarar, de treng atter til at ein lærer dykk dei fyrste grunnar i Guds ord; og de hev vorte slike som treng til mjølk og ikkje fast føda.
For when as concerning ye time ye ought to be teachers, yet haue ye neede againe that we teach you what are the first principles of the worde of God: and are become such as haue neede of milke, and not of strong meate.
13 For kvar den som fær mjølk, er urøynd i rettferds ord; for han er eit barn.
For euery one that vseth milke, is inexpert in the worde of righteousnes: for he is a babe.
14 Men fast føda er for vaksne, for deim som ved tame hev tilvande sansar til å skilja millom godt og vondt.
But strong meate belongeth to them that are of age, which through long custome haue their wits exercised, to discerne both good and euill.
