1 Mosebok 8
1 Då kom Gud i hug Noah og alle villdyri og alt bufeet som var med honom i arki, og Gud let ein vind fara yver jordi, og vatnet fall.
And God kept Noah in mind, and all the living things and the cattle which were with him in the ark: and God sent a wind over the earth, and the waters went down.
2 Og brunnarne i djupet og lukorne på himmelen stengdest, og regnet frå himmelen stogga.
And the fountains of the deep and the windows of heaven were shut, and the rain from heaven was stopped.
3 Og vatnet drog seg etter kvart attende frå jordi, og vatnet minka, då hundrad og femti dagar var lidne.
And the waters went slowly back from the earth, and at the end of a hundred and fifty days the waters were lower.
4 Og den syttande dagen i den sjuande månaden tok arki grunn og stana på Araratfjelli.
And on the seventeenth day of the seventh month the ark came to rest on the mountains of Ararat.
5 Og vatnet minka meir og meir, alt til den tiande månaden: Den fyrste dagen i den tiande månaden synte fjelltindarne seg.
And still the waters went on falling, till on the first day of the tenth month the tops of the mountains were seen.
6 Og det hende, då fyrti dagar var lidne, at Noah let upp vindauga på arki, som han hadde gjort,
Then, after forty days, through the open window of the ark which he had made,
7 og slepte ut ein ramn, og den flaug til og frå, til vatnet hadde torna burt av jordi.
Noah sent out a raven, which went this way and that till the waters were gone from the earth.
8 So sende han ei duva ut ifrå seg, og vilde sjå um vatnet hadde sige undan frå marki.
And he sent out a dove, to see if the waters had gone from the face of the earth;
9 Men duva fann ingen kvilestad for foten sin, og kom attende til honom i arki; for det stod vatn yver all jordi. Då rette han ut handi, og tok henne, og hadde henne inn til seg i arki.
But the dove saw no resting-place for her foot, and came back to the ark, for the waters were still over all the earth; and he put out his hand, and took her into the ark.
10 So bia han endå sju dagar, og sende so duva ut att or arki.
And after waiting another seven days, he sent the dove out again;
11 Og då det leid til kvelds, kom duva heim til honom, og sjå: då hadde ho eit grønt oljetrelauv i nebben. Då skyna Noah at vatnet hadde sige undan frå jordi.
And the dove came back at evening, and in her mouth was an olive-leaf broken off: so Noah was certain that the waters had gone down on the earth.
12 Men han drygde endå sju dagar til. So let han ut duva, og då kom ho ikkje att til honom meir.
And after seven days more, he sent the dove out again, but she did not come back to him.
13 Og det bar so til, at den fyrste dagen i den fyrste månaden i det seks hundrad og fyrste året, då hadde vatnet torna burt av jordi. Og Noah tok taket av arki, og såg utyver, og sjå, marki var turr.
And in the six hundred and first year, on the first day of the first month, the waters were dry on the earth: and Noah took the cover off the ark and saw that the face of the earth was dry.
14 Og den sju og tjugande dagen i den andre månaden var jordi heiltupp turr.
And on the twenty-seventh day of the second month the earth was dry.
15 Då tala Gud til Noah og sagde:
And God said to Noah,
16 «Gakk ut or arki, du og kona di og sønerne dine og konorne åt sønerne dine med deg!
Go out of the ark, you and your wife and your sons and your sons' wives.
17 Og alle dei dyr som er hjå deg, alt kjøt, både fuglarne og feet og alt kreket som krelar på jordi, skal du hava med deg ut, og dei skal yrja på jordi, og alast og aukast utyver jordi.»
Take out with you every living thing which is with you, birds and cattle and everything which goes on the earth, so that they may have offspring and be fertile and be increased on the earth.
18 So gjekk Noah ut, og sønerne hans og kona hans og konorne åt sønerne hans med honom.
And Noah went out with his sons and his wife and his sons' wives;
19 Og alle dyri og alt kreket og alle fuglarne, alt som røyver seg på jordi, gjekk ut or arki, kvart etter sitt slag.
And every beast and bird and every living thing of every sort which goes on the earth, went out of the ark.
20 Og Noah bygde Herren eit altar, og tok utav alt det reine feet og utav alle dei reine fuglarne, og ofra brennoffer på altaret.
And Noah made an altar to the Lord, and from every clean beast and bird he made burned offerings on the altar.
21 Og Herren kjende den gode gimen, og Herren sagde i sitt hjarta: «Eg vil aldri meir forbanna jordi for menneskja skuld; for mannehjarta emnar berre på vondt, alt ifrå ungdomen. Og eg vil aldri meir drepa alt liv, so som eg no gjorde.
And when the sweet smell came up to the Lord, he said in his heart, I will not again put a curse on the earth because of man, for the thoughts of man's heart are evil from his earliest days; never again will I send destruction on all living things as I have done.
22 Heretter skal sånad og skurd, og kulde og hite, og sumar og vinter, og dag og natt aldri trjota, so lenge som jordi stend.»
While the earth goes on, seed time and the getting in of the grain, cold and heat, summer and winter, day and night, will not come to an end.
A Dove is Sent Forth from the Ark
