Galaterne 4
1 Men eg segjer: So lenge ervingen er barn, er det ingen skilnad på honom og trælen, endå han er herre yver alt saman;
Now I say that as long as the heir is a child, he differs in no way from a slave, though he is the master of all.
2 men han er under uppsynsmenner og rådsmenner til den tidi faren fyreåt hev fastsett.
But he is under guardians and stewards until the time appointed by his father.
3 Soleis var me og, so lenge me var born, trælbundne under barnelærdomen til verdi.
In the same way also, when we were children, we were enslaved to the elements of the world.
4 Men då tidi var fullkomi, sende Gud Son sin, fødd av ei kvinna, fødd under lovi,
But when the fullness of time came, God sent his Son, born of a woman, born under the law,
5 so han kunde kjøpa deim frie, som var under lovi, so me kunde få barneretten.
to redeem those who were under the law, so that we might receive adoption as sons.
6 Men av di de er søner, hev Gud sendt inn i hjarto våre sin sons Ande, som ropar: «Abba, Fader!»
And because you are sons, God has sent the Spirit of his Son into your hearts, crying out, “Abba! Father!”
7 So er du då ikkje lenger træl, men son. Men er du son, so er du og erving ved Gud.
So yoʋ are no longer a slave, but a son. And if yoʋ are a son, yoʋ are also an heir of God through Christ.
8 Men den tid de ikkje kjende Gud, træla de under dei gudar som i røyndi ikkje er gudar.
At that time, however, when you did not know God, you were enslaved to beings that by nature are not gods.
9 Men no, då de kjenner Gud og - det som meir er - er kjende av Gud, kor kann de då venda atter til den veike og fatige barnelærdomen? Vil de atter å nyo træla under honom?
But now that you have come to know God, or rather to be known by God, how is it that you are turning back again to the weak and worthless elements? Do you wish to be enslaved to them once more?
10 De tek vare på dagar og månader og tider og år;
You observe days, months, seasons, and years!
11 eg ottast for dykk, at eg kann henda fåfengt hev gjort meg møda med dykk.
I am afraid for you, lest somehow I have labored for you in vain.
12 Vert liksom eg, for eg er liksom de; brør! eg bed dykk; de hev ingen urett gjort meg.
I plead with you, brothers: Become as I am, because I also have become as you are. You did me no wrong.
13 Men de veit at det var på grunn av ei vanhelsa i kjøtet, at eg fyrste gongen kom til å forkynna dykk evangeliet,
But you know that it was because of a physical infirmity that I preached the gospel to you the first time.
14 og endå mitt kjøt kunde freista dykk til det, vanvyrde de meg ikkje og støytte meg ikkje burt; men de fagna meg som ein Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
And you did not despise or reject me even though my physical condition was a trial for me. On the contrary, you received me as an angel of God, as Christ Jesus.
15 Kor de prisa dykk sæle den gongen! for det vitnar eg um dykk, at um det hadde vore mogelegt, so hadde de rive ut augo dykkar og gjeve meg.
What then has become of that sense of blessing you had? For I testify to you that, if possible, you would have plucked out your own eyes and given them to me.
16 Og so hev eg vorte dykkar fiende ved å segja dykk sanningi!
Have I now become your enemy by telling you the truth?
17 Dei syner ein ihuge for dykk som ikkje er god; men dei vil stengja dykk ute, so de skal vera ihuga for deim.
Those false teachers are not zealous for you in a good way, but rather they wish to shut you out so that you will be zealous for them.
18 Men det er godt å vera ihuga for det gode alltid, og ikkje berre når eg er hjå dykk.
Now it is good to be zealous for a good purpose, and to be so at all times and not just when I am with you.
19 Mine born, som eg atter føder med sår verk, til dess Kristus fær skapnad i dykk!
My little children, for whom I am again suffering labor pains until Christ is formed in you,
20 Eg skulde ynskja eg var hjå dykk no og kunde brigda mi røyst; for eg er i vanråd med dykk.
how I wish that I could be with you now and change my tone, for I am perplexed about you!
21 Seg meg, de som vil vera under lovi, høyrer de ikkje lovi?
Tell me, you who wish to be under the law, do you not listen to the law?
22 For det stend skrive at Abraham hadde tvo søner, ein med trælkvinna og ein med den frie kvinna.
For it is written that Abraham had two sons, one by the slave woman and one by the free woman.
23 Men son åt trælkvinna er fødd etter kjøtet, men son åt den frie kvinna etter lovnaden.
But the son of the slave woman was born according to the flesh, while the son of the free woman was born through the promise.
24 I dette ligg det ei djupare meining under; for desse kvinnorne er tvo pakter: den eine frå Sinaifjellet, som føder til trældom, dette er Hagar;
This can be explained allegorically, for these women are two covenants. One is from Mount Sinai, bearing children for slavery; this is Hagar.
25 for «Hagar» er Sinaifjellet i Arabia og svarar til det Jerusalem som no er; for det er i trældom med borni sine.
For Hagar is Mount Sinai in Arabia and corresponds to the present Jerusalem; she is in slavery with her children.
26 Men det Jerusalem som er der uppe, er fritt, og det er mor vår.
But the Jerusalem that is above is the free woman; she is the mother of us all.
27 For det stend skrive: «Ver glad, du barnlause, som ikkje føder; kved i og ropa, du som ikkje hev barnerider! for borni hennar som er einsleg, er mange fleire enn hennar som hev mannen.»
For it is written, “Rejoice, O barren woman, who has never given birth; break forth and shout, yoʋ who have never been in labor! For many are the children of the desolate woman, more than those of the woman who has a husband.”
28 Men me, brør, er born etter lovnaden, liksom Isak.
Now we, brothers, like Isaac, are children of the promise.
29 Men liksom den gongen han som var fødd etter kjøtet, forfylgde honom som var fødd etter åndi, soleis er det no og.
But just as at that time the child who was born according to the flesh persecuted the child who was born according to the Spirit, so it is now also.
30 Men kva segjer Skrifti? «Driv ut trælkvinna og son hennar; for son åt trælkvinna skal slett ikkje taka arv med son åt den frie kvinna.»
But what does the Scripture say? “Cast out the slave woman and her son, for the son of the slave woman shall not inherit with the son of the free woman.”
31 So er me då, brør, ikkje born åt trælkvinna, men åt den frie kvinna.
So, brothers, we are not children of the slave woman, but of the free woman.
