Apostlenes-gjerninge 25
1 Då no Festus var komen til landshovding-embættet sitt, for han tri dagar etter upp til Jerusalem frå Cæsarea.
And so, when Festus had arrived in the province, after three days, he ascended to Jerusalem from Caesarea.
2 Øvsteprestarne og dei fyrste menner av jødarne bar då fram for honom klaga mot Paulus og kom med ei bøn til honom,
And the leaders of the priests, and those first among the Jews, went to him against Paul. And they were petitioning him,
3 med di dei mot honom bad um det som ein nåde, at han skulde henta honom til Jerusalem; for dei lagde den løynrådi å slå honom i hel på vegen.
asking for favor against him, so that he would order him to be led to Jerusalem, where they were maintaining an ambush in order to kill him along the way.
4 Men Festus svara då at Paulus var i varetekt i Cæsarea, og at han sjølv vilde fara dit snart.
But Festus responded that Paul was to be kept in Caesarea, and that he himself would soon go there.
5 «So kann dei av dykk, » sagde han, «som hev umbod til det fara ned saman med meg, um det er noko gale med denne mannen, og klaga på honom.»
“Therefore,” he said, “let those among you who are able, descend at the same time, and if there is any guilt in the man, they may accuse him.”
6 Då han so hadde drygt hjå deim berre åtte eller ti dagar, for han ned til Cæsarea; dagen etter sette han seg på domstolen og baud at Paulus skulde førast fram.
Then, having stayed among them no more than eight or ten days, he descended to Caesarea. And on the next day, he sat in the judgment seat, and he ordered Paul to be led in.
7 Då han var komen, stelte dei jødarne som var komne ned frå Jerusalem, seg ikring honom og bar fram imot honom mange og tunge klagemål; men dei kunde ikkje prova deim,
And when he had been brought, the Jews who had come down from Jerusalem stood around him, throwing out many serious accusations, none of which they were able to prove.
8 for Paulus forsvara seg og sagde: «Korkje mot den jødiske lov eller mot templet eller mot keisaren hev eg synda noko.»
Paul offered this defense: “Neither against the law of the Jews, nor against the temple, nor against Caesar, have I offended in any matter.”
9 Men då Festus vilde vinna seg takk av jødarne, svara han Paulus og sagde: «Er du viljug til å fara upp til Jerusalem og der få dom av meg i denne sak?»
But Festus, wanting to show greater favor to the Jews, responded to Paul by saying: “Are you willing to ascend to Jerusalem and to be judged there about these things before me?”
10 Då sagde Paulus: «For keisarens domstol stend eg, og der hev eg rett til å verta dømd. Mot jødarne hev eg ingen urett gjort, so som du og vel veit.
But Paul said: “I stand in Caesar’s tribunal, which is where I ought to be judged. I have done no harm to the Jews, as you well know.
11 Hev eg urett, og hev gjort noko som gjer meg skuldig til dauden, so bed eg meg ikkje fri for å døy. Men er det ikkje noko i det som desse klagar meg for, då kann ingen yvergjeva meg til deim berre for å gjera deim til lags. Eg skyt saki inn for keisaren.»
For if I have harmed them, or if I have done anything deserving of death, I do not object to dying. But if there is nothing to these things about which they accuse me, no one is able to deliver me to them. I appeal to Caesar.”
12 Då tala Festus med rådet sitt, og so sagde han: «For keisaren hev du skote saki inn; til keisaren skal du fara.»
Then Festus, having spoken with the council, responded: “You have appealed to Caesar, to Caesar you shall go.”
13 Men då nokre dagar var lidne, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea og vilde helsa på Festus.
And when some days had passed, king Agrippa and Bernice descended to Caesarea, to greet Festus.
14 Då dei hadde vore der i fleire dagar, fortalde Festus kongen um Paulus og sagde: «Her er ein mann som Feliks let bunden etter seg;
And since they remained there for many days, Festus spoke to the king about Paul, saying: “A certain man was left behind as a prisoner by Felix.
15 då eg kom til Jerusalem, kom øvsteprestarne og styresmennerne for jødarne fram med ei klaga mot honom og kravde straff yver honom.
When I was at Jerusalem, the leaders of the priests and the elders of the Jews came to me about him, asking for condemnation against him.
16 Eg svara deim at det ikkje er sedvane hjå romarane at dei for å gjera folk til lags yvergjev noko menneskje til dauden; men den som klaga gjeld, lyt fyrst standa åsyn til åsyn med klagarane sine og få høve til å forsvara seg mot klagemålet.
I answered them that it is not the custom of the Romans to condemn any man, before he who is being accused has been confronted by his accusers and has received the opportunity to defend himself, so as to clear himself of the charges.
17 Då dei so var komne saman her, drygde eg ikkje ut saki, men sette meg dagen etter på domstolen og baud at mannen skulde førast fram.
Therefore, when they had arrived here, without any delay, on the following day, sitting in the judgment seat, I ordered the man to be brought.
18 Då no klagarane stod ikring honom, bar dei ikkje fram noko klagemål slikt som eg hadde tenkt meg.
But when the accusers had stood up, they did not present any accusation about him from which I would suspect evil.
19 Men dei hadde nokre kivsmål med honom um deira eigi gudsdyrking og um ein Jesus som var daud, men som Paulus sagde var livande.
Instead, they brought against him certain disputes about their own superstition and about a certain Jesus, who had died, but whom Paul asserted to be alive.
20 Då eg stod rådlaus med ransakingi av dette, spurde eg um han vilde fara til Jerusalem og der få dom i saki.
Therefore, being in doubt about this kind of question, I asked him if he was willing go to Jerusalem and to be judged there about these things.
21 Men då Paulus innanka saki og vilde vera i varetekt til keisaren felte domen, baud eg at han skulde verta halden i varetekt til dess eg fær sendt honom til keisaren.»
But since Paul was appealing to be kept for a decision before Augustus, I ordered him to be kept, until I might send him to Caesar.”
22 Agrippa sagde til Festus: «Eg vilde og gjerne høyra den mannen.» Han svara: «I morgon skal du få høyra honom.»
Then Agrippa said to Festus: “I myself also want to hear the man.” “Tomorrow,” he said, “you shall hear him.”
23 Dagen etter kom so Agrippa og Berenike med stor stas og gjekk inn i salen saman med dei øvste hovudsmennerne og dei gjævastee menner i byen, og etter påbod av Festus vart Paulus førd fram.
And on the next day, when Agrippa and Bernice had arrived with great ostentation and had entered into the auditorium with the tribunes and the principal men of the city, Paul was brought in, at the order of Festus.
24 Då segjer Festus: «Kong Agrippa og alle de menner som her er saman med oss, her ser de honom som heile hopen av jødarne både i Jerusalem og her bad meg um, og ropa at han ikkje lenger måtte få liva.
And Festus said: “King Agrippa, and all who are present together with us, you see this man, about whom all the multitude of the Jews disturbed me at Jerusalem, petitioning and clamoring that he should not be allowed to live any longer.
25 Men då eg fann at han ikkje hadde gjort noko som gjorde honom skuldig til dauden, og han sjølv og skaut saki inn for keisaren, so tok eg den avgjerdi å senda honom dit.
Truly, I have discovered nothing brought forth against him that is worthy of death. But since he himself has appealed to Augustus, it was my judgment to send him.
26 Noko visst hev eg ikkje å skriva til herren um honom; difor førde eg honom fram for dykk og serleg for deg, kong Agrippa, so eg, når forhøyr er halde, kann hava noko å skriva.
But I have not determined what to write to the emperor about him. Because of this, I have brought him before you all, and especially before you, O king Agrippa, so that, once an inquiry has occurred, I may have something to write.
27 For eg tykkjer det er meiningslaust når eg sender ein fange, at eg ikkje kann segja frå um klagemåli mot honom.»
For it seems to me unreasonable to send a prisoner and not to indicate the accusations set against him.”
