Apostlenes-gjerninge 24
1 Fem dagar etter kom øvstepresten Ananias ned med nokre av styresmennerne og ein talar, Tertullus; dei bar fram for landshovdingen klaga mot Paulus.
Then, after five days, the high priest Ananias came down with some of the elders and a certain Tertullus, a speaker. And they went to the governor against Paul.
2 Han vart då kalla fram, og Tertullus tok til å klaga honom og sagde:
And having summoned Paul, Tertullus began to accuse him, saying: “Most excellent Felix, since we have much peace through you, and many things may be corrected by your providence,
3 «Då me kann takka deg for mykjen fred, og det ved di umsut er gjort rettarbøter for dette folket i alle måtar og alle stader, so skynar me på dette, megtigaste Feliks, med all takksemd.
we acknowledge this, always and everywhere, with acts of thanksgiving for everything.
4 Men at eg ikkje skal hefta deg for lenge, so bed eg at du med ditt godlynde vil høyra på oss som stuttast!
But lest I speak at too great a length, I beg you, by your clemency, to listen to us briefly.
5 For me hev funne at denne mannen er ein pest og ein uppøsar millom alle jødarne yver heile mannheimen og ein hovudmann for serflokken nasaræarane.
We have found this man to be pestilent, to be inciting seditions among all the Jews in the entire world, and to be the author of the sedition of the sect of the Nazarenes.
6 Han hev endå søkt å vanhelga templet; og me greip honom då og vilde døma honom etter vår lov.
And he has even been attempting to violate the temple. And having apprehended him, we wanted him to be judged according to our law.
7 Men Lysias, den øvste hovudsmannen, kom og førde honom burt frå våre hender med stort valdsverk,
But Lysias, the tribune, overwhelming us with great violence, snatched him away from our hands,
8 og han baud klagarane hans å koma til deg; og av honom kann du sjølv, når du ransakar det, få kunnskap um alt det som me klagar honom for.»
ordering his accusers to come to you. From them, you yourself will be able, by judging about all these things, to understand the reason that we accuse him.”
9 Men jødarne sanna med og sagde at dette hadde seg soleis.
And then the Jews interjected, saying that these things were so.
10 Men då landshovdingen nikka til honom, at han kunde få tala, so svara Paulus: «Då eg veit at du hev vore domar for dette folket i mange år, fører eg mitt forsvar med fritt mod;
Then, since the governor had motioned for him to speak, Paul responded: “Knowing that you have been the judge over this nation for many years, I will give an explanation of myself with an honest soul.
11 for du kann vissa deg um at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg gjekk upp til Jerusalem og vilde tilbeda.
For, as you may realize, it has only been twelve days since I went up to worship in Jerusalem.
12 Og korkje i templet eller i synagogorne eller ikring i byen fann dei meg talande med nokon eller eggjande folk til upprør.
And they did not find me in the temple arguing with anyone, nor causing a rally of the people: neither in the synagogues, nor in the city.
13 Og dei kann ikkje heller prova for deg dette som dei klagar meg for.
And they are not able to prove to you the things about which they now accuse me.
14 Men det sannar eg for deg, at etter den vegen som dei kallar ein serflokk, tener eg so min fedregud, at eg trur alt som er skrive i lovi og profetarne,
But I confess this to you, that according to that sect, which they call a heresy, so do I serve my God and Father, believing all that is written in the Law and the Prophets,
15 og hev den voni til Gud som desse og sjølve ventar, at det skal koma ei uppstoda av daude, både av rettferdige og urettferdige.
having a hope in God, which these others themselves also expect, that there will be a future resurrection of the just and the unjust.
16 Difor legg eg sjølv vinn på alltid å hava eit uskadt samvit for Gud og menneskje.
And in this, I myself always strive to have a conscience that is lacking in any offense toward God and toward men.
17 Då mange år var lidne, kom eg hit og skulde gjeva mitt folk milde gåvor og ofra,
Then, after many years, I went to my nation, bringing alms and offerings and vows,
18 og dermed fann dei meg i templet, då eg hadde reinsa meg utan folkestim og utan uppstyr; men det var nokre jødar frå Asia,
through which I obtained purification in the temple: neither with a crowd, nor with a commotion.
19 og dei skulde koma fram for deg og klaga, um dei hadde noko å bera på meg.
But certain Jews out of Asia are the ones who should have appeared before you to accuse me, if they have anything against me.
20 Eller lat desse sjølve segja kva skuld dei fann hjå meg, då eg stod framfor rådet!
Or let these ones here say if they have found in me any iniquity, while standing before the council.
21 utan det skulde vera for dette eine ordet som eg ropa ut, då eg stod millom deim: «For uppstoda av daude stend eg i dag for retten millom dykk!»»
For while standing among them, I spoke out solely about this one matter: about the resurrection of the dead. It is about this that I am being judged today by you.”
22 Men Feliks sette ut saki, då han visste betre um Guds veg, og han sagde: «Når Lysias, hovudsmannen, kjem her ned, skal eg prøva saki dykkar.»
Then Felix, after having ascertained much knowledge about this Way, kept them waiting, by saying, “When Lysias the tribune has arrived, I will give you a hearing.”
23 Og han baud hovudsmannen halda honom i varetekt og lata honom hava ro og ikkje hindra nokon av hans eigne frå å vera honom til tenesta.
And he ordered a centurion to guard him, and to take rest, and not to prohibit any of his own from ministering to him.
24 Då nokre dagar var farne, kom Feliks med Drusilla, kona si, som var ei jødisk kvinna, og sende bod etter Paulus og høyrde honom um trui på Kristus.
Then, after some days, Felix, arriving with his wife Drusilla who was a Jew, called for Paul and listened to him about the faith that is in Christ Jesus.
25 Men då han tala um rettferd og fråhald og den komande dom, vart Feliks rædd og svara: «Gakk burt denne gongen! når eg fær gode stunder, skal eg kalla deg til meg att.»
And after he discoursed about justice and chastity, and about the future judgment, Felix was trembling, and he responded: “For now, go, but remain under guard. Then, at an opportune time, I will summon you.”
26 Han hadde og den voni, at han skulde få pengar av Paulus; difor sende han og oftare bod etter honom og tala med honom.
He was also hoping that money might be given to him by Paul, and because of this, he frequently summoned him and spoke with him.
27 Då tvo år var lidne, fekk Feliks til ettermann Porcius Festus; og då Feliks vilde vinna seg takk av jødarne, let han Paulus bunden etter seg.
Then, when two years had passed, Felix was succeeded by Portius Festus. And since Felix wanted to show particular favor to the Jews, he left Paul behind as a prisoner.
