Apostlenes-gjerninge 22
1 «Brør og feder! høyr det som eg no vil segja dykk til mitt forsvar!»
Men brothers and fathers, do hear of me the to you (now *N(k)O*) defense.
2 Då dei høyrde at han tala til deim på det hebraiske målet, vart dei endå meir stille. So segjer han:
Having heard then that in the Hebrew language he was addressing them, even more they became quiet. And he says;
3 «Eg er ein jøde, fødd i Tarsus i Kilikia, men uppfostra i denne byen ved Gamaliels føter, upplærd i dei strenge krav etter fedrelovi, og eg var ihuga for Gud, so som alle de er i dag;
I myself (indeed *k*) am a man Jewish born in Tarsus of Cilicia, brought up however in city this at the feet of Gamaliel instructed according to [the] exactness of the of our Fathers law, a zealous one being for God even as all you yourselves are this day,
4 eg forfylgde Guds veg til dauden, lagde i lekkjor og yvergav til fangehus både menner og kvinnor,
who this Way persecuted as far as death binding and betraying to prisons men both and women,
5 so som og øvstepresten og heile eldsterådet kann vitna med meg; av deim fekk eg jamvel brev med til brørne i Damaskus og for dit og vilde føra ogso deim som der var, bundne til Jerusalem, so dei skulde verta refste.
as also the high priest bears witness to me and all the elderhood, from whom also letters having received to the brothers to Damascus I was on my way going to bring also those there being bound to Jerusalem in order that they may be punished.
6 Men det hende, då eg var på vegen og kom nær til Damaskus, då lyste det brått ved middagsleite eit sterkt ljos frå himmelen ikring meg.
It happened however to me journeying and drawing near to Damascus about noon suddenly out of heaven shining a light great around me myself;
7 Og eg fall til jordi og høyrde ei røyst som sagde til meg: «Saul, Saul, kvi forfylgjer du meg?»
I fell then to the ground and heard a voice saying to me; Saul Saul, why Me persecute you?
8 Eg svara: «Kven er du, Herre?» Og han sagde til meg: «Eg er Jesus frå Nasaret, han som du forfylgjer.»
I myself then answered; Who are You Lord? He said then to me; I myself am Jesus of Nazareth whom you yourself are persecuting.
9 Dei som var med meg, såg ljoset, men røysti av honom som tala til meg, høyrde dei ikkje.
Those then with me myself being the indeed light beheld (and terrified they were *K*) the however voice not did they hear the [One] speaking to me.
10 Då sagde eg: «Kva skal eg gjera, Herre?» Og Herren svara meg: «Statt upp og gakk inn i Damaskus; der skal det verta tala til deg um alt det som det er fyresett deg å gjera.»
I said then; What shall I do Lord? And the Lord said to me; Having risen up do go to Damascus, and there and there you it will be told concerning all things that it has been appointed you to do.
11 Då eg no ikkje kunde sjå for glima av det ljoset, vart eg leidd ved handi av fylgjesmennerne mine og kom inn i Damaskus.
While now not I was seeing because of the brightness of the light that, being led by the hand by those being with me I came to Damascus.
12 Og ein som heitte Ananias, ein gudleg mann etter lovi, med godt lov av alle dei jødar som budde der,
Ananias then certain, a man (devout *N(k)O*) according to the law, borne witness to by all the dwelling [there] Jews,
13 han kom til meg og stod framfyre meg og sagde: «Saul, bror, sjå upp!» og eg såg upp på honom i same stundi.
having come to me and having stood by [me] he said to me; Saul brother, do receive sight. And I myself And I myself on the same hour looked up at him.
14 Og han sagde: «Vår fedregud hev valt deg ut til å vita hans vilje og sjå den Rettferdige og høyra røysti av hans munn.
And he said; The God of the fathers of us has appointed you to know the will of Him and to see the Righteous One and to hear [the] voice out of the mouth of Him;
15 For du skal vera honom eit vitne for alle menneskje um det du hev set og høyrt.
For you will be a witness for Him to all men of what you have seen and heard.
16 Og no, kva drygjer du etter? statt upp og lat deg døypa og få dine synder avtvegne, og kalla på Herrens namn!»
And now why delay you? Having arisen do yourself be baptized and do yourself wash away the sins of you calling on the name (of Him. *N(K)O*)
17 Og det hende meg, då eg var komen att til Jerusalem og bad i templet, at det kom ei burtrykning på meg,
It happened then to me having returned to Jerusalem and praying by me in the temple falling I into a trance
18 og eg såg honom, og høyrde han sagde til meg: «Skunda deg og gakk i hast ut frå Jerusalem! for dei kjem ikkje til å taka imot vitnemålet ditt um meg.»
and seeing Him saying to me; do make haste and do go away with speed out of Jerusalem, because not they will receive your (*k*) testimony about Me.
19 Då sagde eg: «Herre, dei veit sjølve at eg sette fast og hudflengde ikring i synagogorne deim som trudde på deg.
And I myself And I myself said; Lord, they themselves know that I myself was imprisoning and beating in each of those synagogues those believing on You;
20 Og då blodet av Stefanus, ditt vitne, vart utrent, då stod eg og attved og samtykte i det og vakta klædi deira som slo honom i hel.»
And when was poured out the blood of Stephen the witness of You, also I myself was already standing by and consenting (to the killing of him *K*) and watching over the garments of those executing him.
21 Og han sagde til meg: «Gakk! for eg vil senda deg ut til heidningfolk langt burte.»»
And He said to me; do go, for I myself to [the] Gentiles far away will send you.
22 Dei høyrde på honom til dette ordet; men då lyfte dei røysti og sagde: «Tak denne burt ifrå jordi! han burde ikkje få liva!»
They were listening now to him until this word and they lifted up the voice of them saying; Away from the earth [with] such; Not for (it was proper *N(k)O*) [for] him to live!
23 Då dei no skreik og reiv klædi av seg og kasta dust upp i veret,
(While shouting out *NK(o)*) (then *N(k)O*) they and casting off the garments and dust throwing into the air
24 baud den øvste hovudsmannen at han skulle førast inn i borgi, og sagde at han skulde verta forhøyrd med hudflengjing, so han kunde få vita kvifor dei ropa soleis imot honom.
Ordered the commander (to be brought in *N(k)O*) him into the barracks having directed by flogging to be examined him, so that he may know for what cause like this they were crying out against him.
25 Men då dei hadde bunde honom til slag med reimarne, sagde Paulus til hovudsmannen som stod der: «Hev de lov til å hudflengja ein romersk borgar, og det udømd?»
As however (they stretched forward *N(k)O*) him with the straps, said to the already standing by centurion Paul; If a man a Roman and uncondemned it is lawful to you to flog?
26 Då hovudsmannen høyrde det, gjekk han til den øvste hovudsmannen og melde det og sagde: «Sjå til kva du vil gjera? for denne mannen er romersk borgar.»
Having heard then the centurion having gone to the commander he reported [it] saying; (do you see *K*) what are you going to do? for man this a Roman is.
27 Den øvste hovudsmannen gjekk då burt til honom og sagde: «Seg meg: Er du romersk borgar?» Han svara: «Ja.»
Having come near then the commander said to him; do tell me, (if *k*) you yourself a Roman are? And he was saying; Yes.
28 Den øvste hovudsmannen svara: «Eg hev kjøpt meg denne borgarretten for mange pengar.» Men Paulus sagde: «Men eg er endå fødd til honom.»
Answered (then *N(k)O*) the commander; I myself with a great sum citizenship this bought. But Paul was saying; I myself however even has been born [so].
29 Då gjekk dei straks frå honom, dei som skulde forhøyra honom; men ogso den øvste hovudsmannen vart rædd, då han fekk vita at han var romersk borgar, for di han hadde bunde honom.
Immediately therefore departed from him those being about him to examine. and the commander also was afraid having ascertained that a Roman he is and because him he had having bound.
30 Men dagen etter, då han no vilde få full greida på det som jødarne klaga honom for, løyste han honom or lekkjorne og baud at øvsteprestarne og heile rådet skulde koma saman. Og han førde Paulus ned og stelte honom fram for deim.
On the now next day desiring to know for certain why he is accused (by *N(k)O*) the Jews, he unbound him (from the chains *K*) and commanded (to assemble *N(k)O*) the chief priests and (all *N(k)O*) the council (of them, *k*) And having brought down Paul he set [him] among them.
