Romerne 1
1 Paulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel, utkåra til å forkynna Guds evangelium,
Paul a servant of Christ Jesus a called apostle set apart for [the] gospel of God,
2 som han lova fyreåt gjenom profetarne sine i heilage skrifter,
which He promised beforehand through the prophets of Him in [the] Scriptures Holy
3 um Son hans, som etter kjøtet er komen av Davids ætt,
concerning the Son of Him, who having come of [the] seed of David according to flesh,
4 som etter heilagdoms ånd er sannsynt å vera Guds velduge Son ved uppstoda frå dei daude, Jesus Kristus, vår Herre,
who having been declared Son of God in power according to [the] Spirit of holiness by resurrection [from the] dead, Jesus Christ the Lord of us,
5 som me fekk nåde ved og apostel-embætte til å verka lydnad i tru millom alle heidningfolki for hans namn skuld
through whom we have received grace and apostleship unto obedience of faith among all the Gentiles on behalf of the name of Him,
6 - millom deim er de og kalla til Jesus Kristus -
among whom are also you yourselves called of Jesus Christ;
7 til alle deim i Rom som Gud elskar, de kalla, heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
To all those being in Rome beloved of God to [those] called saints: Grace to you and peace from God [the] Father of us and [the] Lord Jesus Christ.
8 Fyrst takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, av di trui dykkar er namngjeti i heile verdi.
First indeed I thank the God of mine through Jesus Christ (for *N(k)O*) all of you because the faith of you is being proclaimed in all the world;
9 For Gud som eg tener i mi ånd i hans Sons evangelium, han er mitt vitne um kor uavlatande eg kjem dykk i hug.
Witness for me is God, whom I serve in the spirit of mine in the gospel of the Son of Him, how unceasingly mention of you I make always upon the prayers of mine
10 I bønerne mine bed eg alltid um at eg då endeleg eingong med Guds vilje kunde få lukka til å koma til dykk.
imploring, if somehow now at last I will succeed by the will of God to come to you;
11 For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,
I long for to see you, that some I may impart gift to you spiritual to the strengthening of you,
12 det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.
that now is to be encouraged together among you through the among one another faith of you both and of me.
13 Og eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at eg ofte hev etla meg til å koma til dykk - men eg vart hindra alt til no - so eg kunde hava eikor frukt hjå dykk og, liksom hjå hine heidningfolki.
Not I do want now you to be ignorant, brothers, that many times I purposed to come to you and was hindered until the present, that some fruit I may have also among you even as even among the other Gentiles.
14 Eg stend i skuld både til grækarar og barbarar, både til vise og uvise.
To Greeks both and to barbarians, to [the] wise both and to [the] foolish a debtor I am;
15 Soleis er eg på mi sida viljug til å preika evangeliet for dykk og som er i Rom.
Thus as to me myself [there is] readiness also to you who [are] in Rome to evangelise.
16 For eg skjemmest ikkje ved evangeliet, for det er ei Guds kraft til frelsa for kvar den som trur, både for jøde fyrst og so for grækar.
Not for I am ashamed of the gospel (of the Christ; *K*) [the] power for of God it is unto salvation to everyone who is believing — to Jew both first and to Greek.
17 For i det vert Guds rettferd openberra av tru til tru, som skrive stend: «Den rettferdige, av tru skal han liva.»
[The] righteousness for of God in it is revealed from faith to faith even as it has been written: And the righteous by faith will live.
18 For Guds vreide vert openberra frå himmelen yver all gudløysa og urettferdi hjå folk som held att sanningi i urettferd.
Is revealed for [the] wrath of God from heaven upon all ungodliness and unrighteousness of men the truth by unrighteousness suppressing,
19 For det som ein kann vita um Gud, ligg i dagen for deim, for Gud hev openberra deim det.
because the known of God manifest is among them; God for to them has revealed [it].
20 For hans usynlege grunnhått, både hans ævelege kraft og guddom, er synleg sidan han skapte verdi, då ein kann skyna honom av gjerningarne - so folk skal vera utan orsaking (aïdios g126)
The for invisible qualities of Him from [the] creation of [the] world by the things made being understood are clearly seen, the both eternal of Him power and divinity, for to be them without excuse. (aïdios g126)
21 når dei, endå dei kjende Gud, like vel ikkje æra eller takka honom som Gud, men vart fåfengde i tankarne sine, og deira uvituge hjarta myrktest.
For having known God not as God they glorified [Him] or were thankful, but they became futile in the thinking of them, and was darkened the foolish of them heart;
22 Medan dei briska seg med at dei var vise, vart dei dårar,
Professing to be wise they became fools
23 og dei bytte den uforgjengelege Guds herlegdom burt for eit bilæte som likjest eit forgjengelegt menneskje og fuglar og firføtte dyr og krjupdyr.
and they changed the glory of the immortal God into a likeness of an image of mortal man and birds and quadrupeds and creeping things.
24 Difor gav Gud deim yver i deira hjartans lyster til ureinskap, so dei skjemde sine likamar seg imillom,
Therefore (and *k*) gave up them God in the desires of the hearts of them to impurity to dishonor the bodies of them between (themselves, *N(k)O*)
25 dei som bytte burt Guds sanning for lygn, og æra og dyrka skapningen framfor skaparen, han som er velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)
who changed the truth of God into the falsehood, and they reverenced and they served the created thing beyond the [One] having created [it], who is blessed to the ages! Amen. (aiōn g165)
26 Difor gav Gud deim yver til skamlege lyster, for både kvinnorne deira forvende det naturlege bruket til det unaturlige,
Because of this gave up them God to passions of dishonor; Even for females of them changed the natural use into that contrary to nature,
27 og like eins gjekk mennerne og burt frå det naturlege bruket av kvinna og kveiktest upp i lyst til kvarandre, so menner dreiv skjemdarverk med menner, og fekk på seg sjølve det vederlag for si villferd som rett var.
Likewise then also the males having left the natural use of the female were inflamed in the desire of them toward one another, males with males the shame working out, and the recompense which was fitting of the error of them in themselves receiving.
28 Og liksom dei ikkje brydde seg um å eiga Gud i kunnskap, so gav Gud deim yver til ein hug som inkje duger, so dei gjorde det usømelege:
And even as not they did see fit God to have in [their] knowledge, gave up them God to a depraved mind to do the [things] not being proper,
29 fulle av all urettferd, vanart, vinnesykja, vondskap, fulle av ovund, mord, trætta, svik, fulkynde,
filled with all unrighteousness (sexual immorality *K*) wickedness, covetousness, malice, full of envy, murder, strife, deceit, maliciousness, gossips
30 øyretutarar, baktalarar, gudhata, valdsmenner, stormodige, storordige, uppfinnsame på vondt, ulyduge mot foreldre,
slanderers, hateful to God, insolent arrogant, boastful, inventors of evil things, to parents disobedient,
31 uvituge, usætande, ukjærlege, miskunnlause;
foolish, untrustworthy, heartless (implacable, *K*) unmerciful,
32 slike som vel kjenner Guds dom, at dei som gjer slikt, er verde dauden, og endå ikkje berre gjer det, men og gjev deim medhald som gjer det.
who the righteous decree of God having known that those such things doing worthy of death are, not only them they are practicing but also they are approving of those practicing [them].
