2 Korintierne 3
1 Byrjar me å gjeva oss sjølve lovord att? eller treng me då, liksom sume folk, til å hava lovords brev til dykk eller frå dykk?
Are we beginning to commend ourselves again? Do we need, as some do, letters of recommendation to you or letters of recommendation from you?
2 De er vårt brev, innskrive i våre hjarto, kjent og lese av alle menneskje,
You are our letter, written on our hearts, known and read by all.
3 med di det er kunnigt at de er Kristi brev, tilkome ved vår tenesta, innskrive ikkje med blekk, men med den livande Guds Ande, ikkje på steintavlor, men på hjartans kjøttavlor.
You show that you are a letter from Christ, delivered by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God, not on stone tablets, but on tablets of human hearts.
4 Men ei slik tiltru hev me til Gud ved Kristus,
Such is the confidence that we have in God through Christ.
5 ikkje at me av oss sjølve duger til å tenkja ut noko som av oss sjølve, men dugleiken vår er av Gud,
Not that we are competent in and of ourselves to claim that anything comes from us, but our competence comes from God.
6 han som og gjorde oss duglege til å vera tenarar for ei ny pakt, ikkje for bokstav, men for ande; for bokstaven slær i hel, men Anden gjer livande.
He has made us competent to be ministers of a new covenant, not of the letter, but of the Spirit. For the letter kills, but the Spirit gives life.
7 Når då daudens tenesta, som var innhoggi med bokstavar på steinar, kom med herlegdom, so Israels-borni ikkje greidde å sjå på Mose åsyn på grunn av herlegdomen i hans åsyn, endå det var ein som kvarv burt,
Now if the ministry of death, which was engraved in letters on stone, came with glory, so that the sons of Israel could not gaze at the face of Moses because of its glory (a glory that was fading away),
8 kor skal ikkje då Andens tenesta endå meir vera i herlegdom!
will not the ministry of the Spirit be even more glorious?
9 For er fordømings-tenesta herlegdom, so er rettferds-tenesta endå mykje meir rik på herlegdom.
For if the ministry of condemnation was glorious, the ministry of righteousness abounds in glory even more.
10 For endå det herlege er i dette stykke ikkje herlegt mot den ovrike herlegdomen.
For what was once glorious now has no glory in comparison with the glory that surpasses it.
11 For når det burtkvervande var i herlegdom, so skal det vedvarande so mykje meir vera i herlegdom.
And if what was fading away came with glory, what remains will be even more glorious.
12 Sidan me då hev slik ei von, so gjeng me fram med stort frimod
Therefore, since we have such a hope, we act with great boldness.
13 og gjer ikkje som Moses, som lagde eit sveip yver si åsyn, so Israels-borni ikkje skulde skoda enden av det som kvarv burt.
We are not like Moses, who would put a veil over his face so that the sons of Israel would not gaze at the end of what was fading away.
14 Men deira hug vart forherd; for like til denne dag ligg det same sveipet der når dei les den gamle pakti, og det vert ikkje openberra at ho vert avlyst i Kristus.
But their minds were hardened, for to this day the same veil remains unlifted when the old covenant is read. Only in Christ is this veil taken away.
15 Men til denne dag ligg det eit sveip yver hjarta deira når Moses vert lesen.
But to this day, when Moses is read, a veil lies over their hearts.
16 Men når det vender um til Herren, då vert sveipet burtteke.
But whenever someone turns to the Lord, the veil is taken away.
17 Men Herren er Anden; men der Herrens Ande er, der er fridom.
Now the Lord is the Spirit, and where the Spirit of the Lord is, there is freedom.
18 Men me som med usveipt åsyn ser Herrens herlegdom som i ein spegel, me vert alle umlaga til det same bilæte frå herlegdom til herlegdom, liksom av Herrens Ande.
And we all, with unveiled faces reflecting the glory of the Lord, are being transformed into the same image from one degree of glory to another; this comes from the Lord, who is the Spirit.
