2 Korintierne 2
1 Men eg sette meg fyre for mi eigi skuld, at eg ikkje atter vilde koma til dykk med sorg.
So I made up my mind that I would not come to you again in sorrow.
2 For um eg gjer dykk sorg, kven er det då som gjer meg glad, utan den som eg gjer sorg?
For if I make you sorrowful, who is there to make me glad but the one whom I have made sorrowful?
3 Og eg skreiv til dykk just difor, at eg ikkje, når eg kom, skulde få sorg av deim som eg skulde hava gleda av, då eg hev den tiltru til dykk alle, at mi gleda er gleda for dykk alle.
That is why I wrote to you as I did, so that when I came I would not have sorrow from those who ought to make me rejoice. I had confidence about you all that my joy would be yours.
4 For i myki trengsla og hjartans tyngsla skreiv eg dykk til med mange tåror, ikkje for di at de skulde få sorg, men at de skulde kjenna den kjærleiken som eg serleg hev til dykk.
For I wrote to you out of great distress and anguish of heart and with many tears, not to cause you sorrow, but to let you know the abundant love I have for you.
5 Men um nokon hev gjort sorg, so er det ikkje meg han hev gjort sorg, men til deils - at eg ikkje skal vera for hard - dykk alle.
Now if anyone has caused sorrow, he has caused it not to me, but in some measure (not to put it too severely) to all of you.
6 Det er nok for honom med den refsingi han hev fenge av dei fleste,
This punishment by the majority is enough for that person.
7 so at de heller må tilgjeva og trøysta honom, so han ikkje skal ganga under i endå tyngre sorg.
So you should forgive and comfort him instead, so that he will not be overwhelmed with excessive sorrow.
8 Difor bed eg dykk at de må lata kjærleik råda mot honom.
Therefore I urge you to reaffirm your love for him.
9 For difor var det og eg skreiv, at eg skulde få vita um de held prøva, um de er lyduge i alt.
I wrote to you because I wanted to test your character and see if you would be obedient in everything.
10 Men den som de tilgjev, honom tilgjev eg og. For det eg hev tilgjeve - um eg hev havt noko å tilgjeva - det hev eg gjort for dykkar skuld, for Kristi åsyn,
Now if you forgive anyone of anything, I also forgive him. For if I have forgiven anyone of anything, I have done it for your sakes in the presence of Christ,
11 so me ikkje skal verta dåra av Satan; for me er ikkje uvitande um hans råder.
so that we might not be exploited by Satan. For we are not ignorant of his schemes.
12 Då eg kom til Troas for Kristi evangelium skuld, og ei dør var opna for meg i Herren,
Now when I came to Troas to preach the gospel of Christ, a door was opened for me in the Lord.
13 hadde eg ikkje ro i mi ånd, av di eg ikkje fann Titus, bror min, men eg skildest frå deim og for til Makedonia.
But I had no rest in my spirit because I did not find my brother Titus. So I took leave of the people there and went on to Macedonia.
14 Men Gud vere takk, som alltid fører oss fram på sigerferd i Kristus og ved oss openberrar angen av kunnskapen um honom på kvar stad!
But thanks be to God, who always leads us in triumphal procession in Christ, and through us spreads the fragrance of the knowledge of Christ everywhere.
15 For me er Kristi huglege ange for Gud millom deim som vert frelste, og millom deim som vert fortapte,
For we are a sweet fragrance of Christ ascending to God among those who are being saved and among those who are perishing;
16 for desse ein ange av daude til daude, for hine ein ange av liv til liv. Og kven er vel dugleg til dette?
to the latter we are a smell of death leading to death, but to the former we are a fragrance of life leading to life. And who is equal to such a task?
17 For me er ikkje slike som dei mange, at me falskar Guds ord til eigi vinning, men som i reinleik, ja, som av Gud talar me for Guds åsyn i Kristus.
For we are not like others who peddle the word of God for profit. On the contrary, in Christ we speak with sincerity in the presence of God, as men sent from God.
