< Galaterne 1 >
1 Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
Paul, an apostle—appointed not by men nor through man, but by Jesus Christ and God the Father, who raised him from the dead—
2 og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
and all the brothers with me, to the churches of Galatia:
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
Grace to you and peace from God the Father and our Lord Jesus Christ,
4 som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn )
who gave himself for our sins to deliver us from the present evil age, according to the will of our God and Father. (aiōn )
5 honom vere æra i all æve! Amen. (aiōn )
To him be the glory forever and ever. Amen. (aiōn )
6 Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
I am astonished that you are so quickly turning away from him who called you by the grace of Christ and turning to a different gospel,
7 endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
not that there is another gospel, but there are some who are troubling you and wish to pervert the gospel of Christ.
8 Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
But even if we or an angel from heaven should preach to you a gospel contrary to the one we preached to you, let him be accursed!
9 Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
As we have said before, so now I say again: If anyone preaches to you a gospel contrary to what you received, let him be accursed!
10 Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
Am I now seeking the approval of men, or of God? Or am I trying to please men? If I were still trying to please men, I would not be a servant of Christ.
11 Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
But I make known to you, brothers, that the gospel I preached did not originate with man.
12 for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
For I did not receive it from man, nor was I taught it, but I received it by a revelation of Jesus Christ.
13 For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
For you have heard of my former way of life in Judaism, how I persecuted the church of God beyond measure and tried to destroy it.
14 og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
I was advancing in Judaism beyond many of my own age among my people, being far more zealous for the traditions of my fathers.
15 Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
But when God, who set me apart before I was born and called me by his grace, was pleased
16 å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
to reveal his Son in me so that I could preach good news about him among the Gentiles, I did not immediately confer with flesh and blood,
17 og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
nor did I go up to Jerusalem to those who were apostles before me, but I went away to Arabia and returned again to Damascus.
18 Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
Then after three years I went up to Jerusalem to become acquainted with Peter, and I stayed with him for fifteen days.
19 Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
But I saw none of the other apostles except James, the brother of the Lord.
20 Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
(Now in what I am writing to you, I assure you before God that I am not lying.)
21 So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
Then I went into the regions of Syria and Cilicia.
22 Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
But I was personally unknown to the churches of Judea that are in Christ.
23 Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
They were only hearing people say, “The man who once persecuted us is now preaching the good news of the faith he once tried to destroy.”
24 Og dei lova Gud for meg.
So they were glorifying God because of me.