Salomos Høisang 2
1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
I am a rose of Sharon, a lily of the valleys.
2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
As a lily among thorns, so is my love among the daughters.
3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
As the apple tree among the trees of the wood, so is my beloved among the sons. I sat down under his shadow with great delight, his fruit was sweet to my taste.
4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
He brought me to the banquet hall. His banner over me is love.
5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
Strengthen me with raisins, refresh me with apples; for I am faint with love.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
His left hand is under my head. His right hand embraces me.
7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
I adjure you, daughters of Jerusalem, by the roes, or by the hinds of the field, that you not stir up, nor awaken love, until it so desires.
8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
The voice of my beloved! Behold, he comes, leaping on the mountains, skipping on the hills.
9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
My beloved is like a roe or a young deer. Behold, he stands behind our wall! He looks in at the windows. He glances through the lattice.
10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
My beloved spoke, and said to me, “Rise up, my love, my beautiful one, and come away.
11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
For behold, the winter is past. The rain is over and gone.
12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
The flowers appear on the earth. The time of the singing has come, and the voice of the turtledove is heard in our land.
13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom. They give out their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away.”
14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
My dove in the clefts of the rock, in the hiding places of the mountainside, let me see your face. Let me hear your voice; for your voice is sweet and your face is lovely.
15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
Catch for us the foxes, the little foxes that plunder the vineyards; for our vineyards are in blossom.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
My beloved is mine, and I am his. He browses among the lilies.
17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
Until the day is cool, and the shadows flee away, turn, my beloved, and be like a roe or a young deer on the mountains of Bether.
