Romerne 11
1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
I say then, did God reject his people? May it never be. For I also am an Israelite, a descendant of Abraham, of the tribe of Benjamin.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
God did not reject his people, whom he foreknew. Do you not know what the scripture says about Elijah, how he pleaded with God against Israel?
3 Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
“Lord, they have killed your prophets, they have broken down your altars. I alone am left, and they are seeking my life.”
4 Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
But what does God's answer say to him? “I have reserved for myself seven thousand men who have not bent the knee to Baal.”
5 Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
Even so then, at this present time also there is a remnant because of the choice of grace.
6 men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
But if it is by grace, it is no longer by works. Otherwise grace would no longer be grace.
7 Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
What then? The thing that Israel was seeking, it did not obtain, but the chosen obtained it, and the rest were hardened.
8 som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
It is just as it is written: “God has given them a spirit of dullness, eyes so that they should not see, and ears so that they should not hear, to this very day.”
9 Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
Then David says, “Let their table become a net and a trap, a stumbling block and a retribution for them.
10 la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
Let their eyes be darkened so that they may not see, and bend their backs continually.”
11 Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
I say then, “Did they stumble so as to fall?” May it never be. Instead, by their failure, salvation has come to the Gentiles, in order to provoke them to jealousy.
12 men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
Now if their failure is the riches of the world, and if their loss is the riches of the Gentiles, how much greater will their completion be?
13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
But now I am speaking to you Gentiles, and as long as I am an apostle to the Gentiles, I take pride in my ministry.
14 om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
Perhaps I will provoke to jealousy those who are of my own flesh. Perhaps we will save some of them.
15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
For if their rejection means the reconciliation of the world, what will their acceptance be but life from the dead?
16 Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
If the firstfruits are reserved, so is the lump of dough. If the root is reserved, so are the branches.
17 Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
But if some of the branches were broken off, if you, a wild olive branch, were grafted in among them, and if you shared with them in the rich root of the olive tree,
18 da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
do not boast over the branches. But if you do boast, it is not you who supports the root, but the root that supports you.
19 Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
You will say then, “Branches were broken off so that I might be grafted in.”
20 Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
That is true. Because of their unbelief they were broken off, but you stand firm because of your faith. Do not think too highly of yourself, but fear.
21 for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
For if God did not spare the natural branches, neither will he spare you.
22 Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
Look at, then, the kind actions and the severity of God: severity came on the Jews who fell, but God's kindness comes on you, if you continue in his kindness. Otherwise you also will be cut off.
23 Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
And even they, if they do not continue in their unbelief, will be grafted in. For God is able to graft them in again.
24 For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
For if you were cut out of what is by nature a wild olive tree, and contrary to nature were grafted into a good olive tree, how much more will these Jews, who are the natural branches, be grafted back into their own olive tree?
25 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
For I do not want you to be uninformed, brothers, of this mystery, in order that you will not be wise in your own thinking. This mystery is that a partial hardening has occurred in Israel, until the completion of the Gentiles come in.
26 og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
Thus all Israel will be saved, just as it is written: “Out of Zion will come the Deliverer. He will remove ungodliness from Jacob,
27 og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
and this will be my covenant with them, when I will take away their sins.”
28 Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
As far as the gospel is concerned, they are enemies for your sake. But as far as election is concerned, they are beloved because of their forefathers.
29 for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
For the gifts and the call of God are unchangeable.
30 For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
For you were formerly disobedient to God, but now you have received mercy because of their disobedience.
31 så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
In the same way, now these Jews have been disobedient. The result was that by the mercy shown to you they may also now receive mercy.
32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
For God has shut up all into disobedience, in order that he might show mercy on all. (eleēsē g1653)
33 O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
Oh, the depth of the riches both of the wisdom and the knowledge of God! How unsearchable are his judgments, and his ways beyond discovering!
34 For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
“For who has known the mind of the Lord or who has become his advisor?
35 Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
Or who has first given anything to God, that God must repay him?”
