Romerne 10

1 Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.

Brothers, my heart's desire and my request to God is for them, for their salvation.

2 For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;

For I testify about them that they have a zeal for God, but not according to knowledge.

3 for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.

For they do not know of God's righteousness, and they seek to establish their own righteousness. They did not submit to the righteousness of God.

4 For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.

For Christ is the fulfillment of the law for righteousness for everyone who believes.

5 For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;

For Moses writes about the righteousness that comes from the law: “The man who does the righteousness of the law will live by this righteousness.”

6 men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned -?

But the righteousness that comes from faith says this, “Do not say in your heart, 'Who will ascend into heaven?' (that is, to bring Christ down);

7 eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde -? (Abyssos g12)

and do not say, 'Who will descend into the abyss?'” (that is, to bring Christ up from the dead). (Abyssos g12)

8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,

But what does it say? “The word is near you, in your mouth and in your heart.” That is the word of faith, which we proclaim.

9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;

For if with your mouth you acknowledge Jesus as Lord, and believe in your heart that God raised him from the dead, you will be saved.

10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

For with the heart man believes for righteousness, and with the mouth he acknowledges for salvation.

11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

For scripture says, “Everyone who believes on him will not be put to shame.”

12 Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;

For there is no difference between Jew and Greek. For the same Lord is Lord of all, and he is rich to all who call upon him.

13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

For everyone who calls on the name of the Lord will be saved.

14 Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?

How then can they call on him in whom they have not believed? How can they believe in him of whom they have not heard? How can they hear without a preacher?

15 og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!

Then how can they preach, unless they are sent?—As it is written, “How beautiful are the feet of those who proclaim glad tidings of good things!”

16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?

But they did not all listen to the gospel. For Isaiah says, “Lord, who has believed our message?”

17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;

So faith comes from hearing, and hearing by the word of Christ.

18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.

But I say, “Did they not hear?” Yes, most certainly. “Their sound has gone out into all the earth, and their words to the ends of the world.”

19 Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;

Moreover, I say, “Did Israel not know?” First Moses says, “I will provoke you to jealousy by what is not a nation. By means of a nation without understanding, I will stir you up to anger.”

20 og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;

Then Isaiah was very bold when he says, “I was found by those who did not seek me. I appeared to those who did not ask for me.”

21 men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.

But to Israel he says, “All the day long I reached out my hands to a disobedient and stubborn people.”