Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
A song of a Psalm for the sons of Core for the end, upon Maeleth for responsive [strains], of instruction for Aeman the Israelite. O Lord God of my salvation, I have cried by day and in the night before thee.
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Let my prayer come in before thee; incline thine ear to my supplication, O Lord.
For my soul is filled with troubles, and my life has drawn nigh to Hades. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
I have been reckoned with them that go down to the pit; I became as a man without help;
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
free among the dead, as the slain ones cast out, who sleep in the tomb; whom thou rememberest no more; and they are rejected from thy hand.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
They laid me in the lowest pit, in dark [places], and in the shadow of death.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Thy wrath has pressed heavily upon me, and thou hast brought upon me all thy billows. (Pause)
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Thou hast removed my acquaintance far from me; they have made me an abomination to themselves; I have been delivered up, and have not gone forth.
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
Mine eyes are dimmed from poverty; but I cried to thee, O Lord, all the day; I spread forth my hands to thee.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Wilt thou work wonders for the dead? or shall physicians raise [them] up, that they shall praise thee?
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Shall any one declare thy mercy in the tomb? and thy truth in destruction?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Shall thy wonders be known in darkness? and thy righteousness in a forgotten land?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
But I cried to thee, O Lord; and in the morning shall my prayer prevent thee.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Wherefore, O Lord, dost thou reject my prayer, [and] turn thy face away from me?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
I am poor and in troubles from my youth; and having been exalted, I was brought low and into despair.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Thy wrath has passed over me; and thy terrors have greatly disquieted me.
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
They compassed me like water; all the day they beset me together.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
Thou hast put far from me [every] friend, and mine acquaintances because of [my] wretchedness.
