Salmenes 74
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
Ó Deus, porque nos rejeitaste para sempre? Porque se accende a tua ira contra as ovelhas do teu pasto?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Lembra-te da tua congregação que compraste desde a antiguidade, da vara da tua herança que remiste, este monte de Sião, em que habitaste.
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Levanta os teus pés para as perpetuas assolações, para tudo o que o inimigo tem feito de mal no sanctuario.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
Os teus inimigos bramam no meio das tuas synagogas; põem n'ellas as suas insignias por signaes.
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
Cada qual se fez afamado, conforme levantara o machado contra a espessura do arvoredo.
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
Mas agora toda a obra entalhada por uma vez quebram com machados e martellos.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
Lançaram fogo no teu sanctuario; profanaram, derribando-a até ao chão, a morada do teu nome.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
Disseram nos seus corações: Despojemol-os d'uma vez. Queimaram todas as synagogas de Deus na terra.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
Já não vemos os nossos signaes, já não ha propheta: nem ha entre nós alguem que saiba até quando isto durara.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
Até quando, ó Deus, nos affrontará o adversario? Blasphemará o inimigo o teu nome para sempre?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Porque retiras a tua mão, a saber, a tua dextra? tira-a de dentro do teu seio, e consome-os.
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
Todavia Deus é o meu Rei desde a antiguidade, obrando a salvação no meio da terra.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
Tu dividiste o mar pela tua força; quebrantaste as cabeças dos dragões nas aguas.
14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
Fizeste em pedaços as cabeças do leviathan, e o déste por mantimento aos habitantes do deserto.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
Fendeste a fonte e o ribeiro: seccaste os rios impetuosos.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
Teu é o dia e tua é a noite: preparaste a luz e o sol.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
Estabeleceste todos os limites da terra; verão e inverno tu os formaste.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Lembra-te d'isto: que o inimigo affrontou ao Senhor, e que um povo louco blasphemou o teu nome.
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Não entregues ás feras a alma da tua rola: não te esqueças para sempre da vida dos teus afflictos.
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Attende ao teu concerto; pois os logares tenebrosos da terra estão cheios de moradas de crueldade.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
Oh, não volte envergonhado o opprimido: louvem o teu nome o afflicto e o necessitado.
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Levanta-te, ó Deus, pleiteia a sua propria causa; lembra-te da affronta que o louco te faz cada dia.
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
Não te esqueças dos gritos dos teus inimigos: o tumulto d'aquelles que se levantam contra ti augmenta continuamente.
