Salmenes 73
1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
A Psalm of Asaph. Only — good to Israel [is] God, to the clean of heart. And I — as a little thing, My feet have been turned aside,
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
As nothing, have my steps slipped, For I have been envious of the boastful,
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
The peace of the wicked I see, That there are no bands at their death,
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
And their might [is] firm.
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
In the misery of mortals they are not, And with common men they are not plagued.
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
Therefore hath pride encircled them, Violence covereth them as a dress.
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
Their eye hath come out from fat. The imaginations of the heart transgressed;
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
They do corruptly, And they speak in the wickedness of oppression, From on high they speak.
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
They have set in the heavens their mouth, And their tongue walketh in the earth.
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
Therefore do His people return hither, And waters of fulness are wrung out to them.
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
And they have said, 'How hath God known? And is there knowledge in the Most High?'
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
Lo, these [are] the wicked and easy ones of the age, They have increased strength.
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
Only — a vain thing! I have purified my heart, And I wash in innocency my hands,
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
And I am plagued all the day, And my reproof [is] every morning.
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
If I have said, 'I recount thus,' Lo, a generation of Thy sons I have deceived.
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
And I think to know this, Perverseness it [is] in mine eyes,
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
Till I come in to the sanctuaries of God, I attend to their latter end.
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
Only, in slippery places Thou dost set them, Thou hast caused them to fall to desolations.
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
How have they become a desolation as in a moment, They have been ended — consumed from terrors.
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
As a dream from awakening, O Lord, In awaking, their image Thou despisest.
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
For my heart doth show itself violent, And my reins prick themselves,
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
And I am brutish, and do not know. A beast I have been with Thee.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
And I [am] continually with Thee, Thou hast laid hold on my right hand.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
With Thy counsel Thou dost lead me, And after honour dost receive me.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
Whom have I in the heavens? And with Thee none I have desired in earth.
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
Consumed hath been my flesh and my heart, The rock of my heart and my portion [is] God to the age.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
For, lo, those far from Thee do perish, Thou hast cut off every one, Who is going a whoring from Thee.
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
And I — nearness of God to me [is] good, I have placed in the Lord Jehovah my refuge, To recount all Thy works!
