Salmenes 89
1 En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
An instruction, by Ethan the Ezrahite. Of the kind acts of Jehovah, to the age I sing, To all generations I make known Thy faithfulness with my mouth,
2 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
For I said, 'To the age is kindness built, The heavens! Thou dost establish Thy faithfulness in them.'
3 Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
I have made a covenant for My chosen, I have sworn to David My servant:
4 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
'Even to the age do I establish thy seed, And have built to generation and generation thy throne. (Selah)
5 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
and the heavens confess Thy wonders, O Jehovah, Thy faithfulness also [is] in an assembly of holy ones.
6 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
For who in the sky, Compareth himself to Jehovah? Is like to Jehovah among sons of the mighty?
7 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
God is very terrible, In the secret counsel of His holy ones, And fearful over all surrounding Him.
8 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
O Jehovah, God of Hosts, Who [is] like Thee — a strong Jah? And Thy faithfulness [is] round about Thee.
9 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
Thou [art] ruler over the pride of the sea, In the lifting up of its billows Thou dost restrain them.
10 Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
Thou hast bruised Rahab, as one wounded. With the arm of Thy strength Thou hast scattered Thine enemies.
11 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
Thine [are] the heavens — the earth also [is] Thine, The habitable world and its fulness, Thou hast founded them.
12 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
North and south Thou hast appointed them, Tabor and Hermon in Thy name do sing.
13 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
Thou hast an arm with might, Strong is Thy hand — high Thy right hand.
14 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
Righteousness and judgment [Are] the fixed place of Thy throne, Kindness and truth go before Thy face.
15 Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
O the happiness of the people knowing the shout, O Jehovah, in the light of Thy face they walk habitually.
16 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
In Thy name they rejoice all the day, And in Thy righteousness they are exalted,
17 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
For the beauty of their strength [art] Thou, And in Thy good will is our horn exalted,
18 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
For of Jehovah [is] our shield, And of the Holy One of Israel our king.
19 Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
Then Thou hast spoken in vision, To Thy saint, yea, Thou sayest, I have placed help upon a mighty one, Exalted a chosen one out of the people,
20 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
I have found David My servant, With My holy oil I have anointed him.
21 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
With whom My hand is established, My arm also doth strengthen him.
22 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
An enemy exacteth not upon him, And a son of perverseness afflicteth him not.
23 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
And I have beaten down before him his adversaries, And those hating him I plague,
24 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
And My faithfulness and kindness [are] with him, And in My name is his horn exalted.
25 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
And I have set on the sea his hand, And on the rivers his right hand.
26 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
He proclaimeth me: 'Thou [art] my Father, My God, and the rock of my salvation.'
27 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
I also first-born do appoint him, Highest of the kings of the earth.
28 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
To the age I keep for him My kindness, And My covenant [is] stedfast with him.
29 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
And I have set his seed for ever, And his throne as the days of the heavens.
30 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
If his sons forsake My law, And in My judgments do not walk;
31 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
If My statutes they pollute, And My commands do not keep,
32 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
I have looked after with a rod their transgression, And with strokes their iniquity,
33 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
And My kindness I break not from him, Nor do I deal falsely in My faithfulness.
34 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
I profane not My covenant, And that which is going forth from My lips I change not.
35 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
Once I have sworn by My holiness, I lie not to David,
36 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
His seed is to the age, And his throne [is] as the sun before Me,
37 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
As the moon it is established — to the age, And the witness in the sky is stedfast. (Selah)
38 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
And Thou, Thou hast cast off, and dost reject, Thou hast shown Thyself wroth With Thine anointed,
39 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
Hast rejected the covenant of Thy servant, Thou hast polluted to the earth his crown,
40 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
Thou hast broken down all his hedges, Thou hast made his fenced places a ruin.
41 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
Spoiled him have all passing by the way, He hath been a reproach to his neighbours,
42 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
Thou hast exalted the right hand of his adversaries, Thou hast caused all his enemies to rejoice.
43 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
Also — Thou turnest back the sharpness of his sword, And hast not established him in battle,
44 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
Hast caused [him] to cease from his brightness, And his throne to the earth hast cast down.
45 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
Thou hast shortened the days of his youth, Hast covered him over [with] shame. (Selah)
46 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
Till when, O Jehovah, art Thou hidden? For ever doth Thy fury burn as fire?
47 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
Remember, I pray Thee, what [is] life-time? Wherefore in vain hast Thou created All the sons of men?
48 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
Who [is] the man that liveth, and doth not see death? He delivereth his soul from the hand of Sheol. (Selah) (Sheol h7585)
49 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
Where [are] Thy former kindnesses, O Lord. Thou hast sworn to David in Thy faithfulness,
50 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
Remember, O Lord, the reproach of Thy servants, I have borne in my bosom all the strivings of the peoples,
51 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
Wherewith Thine enemies reproached, O Jehovah, Wherewith they have reproached The steps of Thine anointed.
52 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
Blessed [is] Jehovah to the age. Amen, and amen!
