Salmenes 68
1 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
To the Overseer. — A Psalm, a song of David. Rise doth God — scattered are His enemies! And those hating Him flee from His face.
2 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
As the driving away of smoke Thou drivest away, As the melting of wax before fire, The wicked perish at the presence of God.
3 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
And the righteous rejoice, they exult before God, And they joy with gladness.
4 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
Sing ye to God — praise His name, Raise up a highway for Him who is riding in deserts, In Jah [is] His name, and exult before Him.
5 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
Father of the fatherless, and judge of the widows, [Is] God in His holy habitation.
6 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
God — causing the lonely to dwell at home, Bringing out bound ones into prosperity, Only — the refractory have inhabited a dry place.
7 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, (sela)
O God, in Thy going forth before Thy people, In Thy stepping through the wilderness, (Selah)
8 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
The earth hath shaken, Yea, the heavens have dropped before God, This Sinai — before God, the God of Israel.
9 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
A shower of free-will gifts thou shakest out, O God. Thine inheritance, when it hath been weary, Thou hast established it.
10 Ditt folk bosatte sig i landet; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!
Thy company have dwelt in it, Thou preparest in Thy goodness for the poor, O God.
11 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
The Lord doth give the saying, The female proclaimers [are] a numerous host.
12 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
Kings of hosts flee utterly away, And a female inhabitant of the house apportioneth spoil.
13 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans.
Though ye do lie between two boundaries, Wings of a dove covered with silver, And her pinions with yellow gold.
14 Når den Allmektige spreder konger der, da sner det på Salmon.
When the Mighty spreadeth kings in it, It doth snow in Salmon.
15 Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.
A hill of God [is] the hill of Bashan, A hill of heights [is] the hill of Bashan.
16 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
Why do ye envy, O high hills, The hill God hath desired for His seat? Jehovah also doth tabernacle for ever.
17 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen.
The chariots of God [are] myriads, thousands of changes, The Lord [is] among them, in Sinai, in the sanctuary.
18 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
Thou hast ascended on high, Thou hast taken captive captivity, Thou hast taken gifts for men, That even the refractory may rest, O Jah God.
19 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. (Sela)
Blessed [is] the Lord, day by day He layeth on us. God Himself [is] our salvation. (Selah)
20 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
God Himself [is] to us a God for deliverances, And Jehovah Lord hath the outgoings of death.
21 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
Only — God doth smite The head of His enemies, The hairy crown of a habitual walker in his guilt.
22 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
The Lord said: 'From Bashan I bring back, I bring back from the depths of the sea.
23 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
So that thou dashest thy foot in blood, [In the blood of] enemies — the tongue of Thy dogs.'
24 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
They have seen Thy goings, O God, Goings of my God, my king, in the sanctuary.
25 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
Singers have been before, Behind [are] players on instruments, In the midst virgins playing with timbrels.
26 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
In assemblies bless ye God, The Lord — from the fountain of Israel.
27 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
There [is] little Benjamin their ruler, Heads of Judah their defence, Heads of Zebulun — heads of Naphtali.
28 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
Thy God hath commanded thy strength, Be strong, O God, this Thou hast wrought for us.
29 For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til dig med gaver.
Because of Thy temple at Jerusalem, To Thee do kings bring a present.
30 Skjell på dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.
Rebuke a beast of the reeds, a company of bulls, With calves of the peoples, Each humbling himself with pieces of silver, Scatter Thou peoples delighting in conflicts.
31 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
Come do fat ones out of Egypt, Cush causeth her hands to run to God.
32 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, (sela)
Kingdoms of the earth, sing ye to God, Praise ye the Lord. (Selah)
33 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
To him who is riding on the heavens of the heavens of old, Lo, He giveth with His voice a strong voice.
34 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
Ascribe ye strength to God, Over Israel [is] His excellency, and His strength in the clouds.
35 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!
Fearful, O God, out of Thy sanctuaries, The God of Israel Himself, Giving strength and might to the people. Blessed [is] God!
