Salmenes 62

1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

For the Leader; for Jeduthun. A Psalm of David. Only for God doth my soul wait in stillness; from Him cometh my salvation.

2 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

He only is my rock and my salvation, my high tower, I shall not be greatly moved.

3 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

How long will ye set upon a man, that ye may slay him, all of you, as a leaning wall, a tottering fence?

4 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. (Sela)

They only devise to thrust him down from his height, delighting in lies; they bless with their mouth, but they curse inwardly. (Selah)

5 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

Only for God wait thou in stillness, my soul; for from Him cometh my hope.

6 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

He only is my rock and my salvation, my high tower, I shall not be moved.

7 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

Upon God resteth my salvation and my glory; the rock of my strength, and my refuge, is in God.

8 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sela)

Trust in Him at all times, ye people; pour out your heart before Him; God is a refuge for us. (Selah)

9 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

Men of low degree are vanity, and men of high degree are a lie; if they be laid in the balances, they are together lighter than vanity.

10 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

Trust not in oppression, and put not vain hope in robbery; if riches increase, set not your heart thereon.

11 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til.

God hath spoken once, twice have I heard this: that strength belongeth unto God;

12 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.

Also unto Thee, O Lord, belongeth mercy; for Thou renderest to every man according to his work.